Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

En lettfattelig guide til nettvett

Godt nettvett er like viktig for voksne som for barn. Men det er uansett vi foreldre som må lære opp ungene. Derfor har vi laget denne guiden.

Foreldre bør følge med på hva barna gjør og ser på når det kommer til sosiale medier. Foto: Istock.

I dag bruker vi nettet til alt: Til å handle, betale regninger, gjøre avtaler, snakke med venner, spille og se filmer. Det gjør hverdagen enklere, men har også gitt også uærlige mennesker nye muligheter.

Jo mer vi bruker internett til, jo større muligheter gir vi nemlig for folk med dårlige hensikter.

Derfor trenger alle, barn som voksne, å lære seg godt nettvett.

Hva er nettvett?

Nettvett handler om å være smart når du bruker nett, slik at du ikke blir svindlet, lurt, presset, hacket eller opplever kjipe ting – eller selv gjør noe ulovlig eller ugreit, bevisst eller ubevisst.

Som voksne med foreldre- eller oppdrageransvar har dere et dobbelt ansvar. Dere må selv utvise godt nettvett. Og dere må veilede barna i hva de bør og ikke bør gjøre.

Når internett er tilgjengelig på både mobiltelefon, nettbrett og PC, og i tillegg er en så sentral del av barnas liv, er det en omfattende oppgave. I denne artikkelen har vi samlet de viktigste elementene innenfor det enorme temaet, både når det gjelder grensesetting og de største farene.

Dere kan lese om:

  • Hva som er de største farene på nettet – både for voksne og barn.
  • Hvordan dere bør snakke med barna om nettvett.
  • Hvordan dere hjelper barna til å velge spill, filmer og sider på nett.
  • Hvilke muligheter dere har til å kontrollere over hva de gjør.
  • Hva som er fornuftige grenser for skjermtid.
  • Hva du bør si til barna om å sende nakenbilder.
  • Hvordan du snakker med ungene om folk som utgir seg for å være en annen – og hvordan du rapporterer det.
  • Gode råd til å sikre kontoene sine mot misbruk.
  •  Klok bruk av sosiale medier.
  • Hvordan dere og barna bør håndtere digital mobbing.
  • Råd for å unngå virus, svindel og ID-tyveri på nettet.

Vinn en kinoopplevelse for hele familien

Delta her for å vinne 5 billetter som kan brukes på alle kinoer og forestillinger i hele Norge!

Les mer

De største farene på nettet

Det er rundt 200 millioner aktive nettsteder i verden. 65 år med videoer blir lastet opp til Youtube hver dag (!), og det fins tusenvis av nettspill. Da sier det seg egentlig selv: På nettet finner du alt fra fantastisk innhold til innhold du helst bør styre unna.

Selv om feil innhold kan både skade barnets selvfølelse og virkelighetsoppfatning, er det likevel ikke den største trusselen.

De mest alvorlige farene er rene overgrep og utpressing. Begge deler vil som regel skje etter at barnet (eller den voksne) har vært i kontakt med og fått tillit til en som utga seg for å være en helt annen enn han/hun egentlig er. Utpressing skjer gjerne ved at utpresseren får tak i nakenbilder eller annen veldig privat informasjon.

For voksne er det også viktig å være på vakt mot ID-tyveri og løsepengevirus.

Det viktigste når du skal snakke om nettvett

Truslene venter ikke, så det kan heller ikke du. Med en gang barnet får tilgang til nettet, er det tid for den første samtalen om nettvett.

Dere bør selvfølgelig snakke med barnet om farene som ligger der ute, og om at det kan dukke opp både voksenting og barneting på internett. Lær barnet om hvordan det bør oppføre seg mot andre – også på nett – og forklar at ikke alle er den de utgir seg som.

Du må likevel passe deg for hvordan du sier ting. Alle barn vil bryte noen regler, av og til bare for å teste grenser.

Hans Marius Tessem i Slettmeg.no

Hans Marius Tessem leder Slettmeg.no

Det du for all del må unngå, er derfor at barnet, hvis det opplever noe ubehagelig eller skremmende, føler så stor skam over å ha brutt reglene at det ikke sier noen ting til de voksne.

– Mitt mantra i alt er at du må skape et tillitsforhold slik at barnet kommer til deg hvis det får problemer, sier Hans Marius Tessem, som leder Slettmeg.no, en gratistjeneste som gir råd og hjelp til folk som føler seg krenket på nett.

Å velge spill og filmer

Mange foreldre bekymrer seg sterkt over hva barna deres får se på internett, enten det er snakk om porno eller voldelige filmer og spill.

Hans Marius Tessem i Slettmeg.no mener at vi foreldre heller bør bruke vår dyrebare bekymring til andre ting.

– Det jeg ville bekymret meg for, er det som skjer i dialog med andre: At barnet deler ting som kan bli misbrukt, eller kommer i en press- eller mobbesituasjon, sier han.

Dere bør likevel forberede barna på hva som kan dukke opp når de surfer, zapper eller sjekker ut nye spill, og snakke med barna om hva slags innhold som er nyttig, morsomt og interessant. Foreningen Barnevakten har anmeldt mange spill og filmer som er populære blant barn og ungdom.

Som foreldre bør dere også følge litt med på hva barna gjør og ser på. Og ikke minst prøve de samme appene og spillene som barna bruker. Ikke bare kan det gi morsomt samvær og bedre tillit, det blir også lettere å sette meningsfulle rammer for spillingen

Bør vi kontrollere barnas nettbruk?

Det er mulig å sette opp foreldrekontroll på både mobiltelefoner og nettbrett, spillkonsoller og familiens PC-er. På den måten kan du blokkere bort nettsider og velge hvilke aldersgrenser filmer og spill kan ha, og hindre at barnet kan handle for ekte penger.

Her finner du guider til hvordan du gjør dette for henholdsvis spillkonsoller og nettbrett.

Likevel er det umulig å holde helt kontroll. Etter hvert som barna blir større, surfer, spiller og ser de film utenfor hjemmet.

Kjellaug Tonheim Tønnesen jobber som rådgiver og foredragsholder i Barnevakten.

Kjellaug Tonheim Tønnesen er faglig leder i Barnevakten.

Og en del blir teknisk i stand til å omgå foreldreinnstillingene. Da kan «kontrollregimet» hjemme føre til at ungdommen ikke tør komme til foreldrene hvis de får problemer.

– Egentlig er det hverken mulig eller nødvendig å overvåke ungdommen. Årvåkenhet, ekte interesse og god kommunikasjon er det viktige, konkluderer Kjellaug Tonheim Tønnesen, som er faglig leder i Barnevakten.

Hvordan sette grenser for skjermtid

Skjermtid er en annen grensesetting som øver hodebry. Mange barn virker jo å kunne sitte klistret til skjermen hele døgnet. Hvor mye er egentlig greit?

Det fins ingen statlige råd om skjermtid. Det har heller ikke foreldreforeningen Barnevakten.

– Foreldre har ansvar for at det er balanse i barnas hverdag, og at de har passelig med tid til alt annet som også er viktig utenom skjermtid. Så må man også se på barnets alder, modenhet og behov for grenser. Noen barn trenger mer tid til å gjøre lekser og sove enn andre, sier Tonheim Tønnesen.

– I tillegg er dager ulike. Vi har årstider, og vi har solskinnsdager og regnværsdager som kanskje regulerer skjermtiden på en naturlig måte. Noen dager er det ikke tid til skjerm i det hele tatt. Andre dager er det ingen fritidsaktiviteter og kanskje mer tid til skjerm, fortsetter hun.

Hun anbefaler foreldre å finne ut hvordan de vil ha det hjemme, og tenke gjennom om det er soner i huset eller tidspunkt på døgnet hvor skjermer skal legges vekk.

– Vi anbefaler skjermfrie fellesmåltider, og så skjermfrie soverom ved legging, og helst skjermpause fra en time før man skal sove, sier hun.

Barn og nakenbilder

Nakenbilder er det vanligste temaet når media skriver om nettvett og barn og ungdom. Som foreldre bør dere snakke om det – selv om samtalen er en skikkelig balanseprøve.

Det aller verste som kan skje, er nemlig ikke at barnet ditt blir utsatt for utpressing på grunn av et nakenbilde. Det er at barnet ditt blir utsatt utpressing og føler så sterk skam at han eller hun ikke sier ifra til noen voksne.

– Selvfølgelig bør foreldre opplyse om hva som kan bli konsekvensen av å dele et nakenbilde. Men samtidig må de vokte seg for å bli altfor formanende. Det viktigste er at barna vet at de alltid kan komme til dem og be om hjelp – uansett, sier Hans Markus Tessem i Slettmeg.no.

Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten trekker fram noen poenger foreldrene kan fortelle barna:

  • Du er ikke «prippen» hvis du nekter å sende nakenbilder. 87 prosent av unge i alderen 13–18 har faktisk IKKE delt nakenbilder det siste året (ifølge Medietilsynets tall fra 2018).
  •  Bufdir har laget morsomme GIFs som kan sendes i stedet for nakenbilder. Du finner dem ved å søke «ikkegreit» på Snap, Insta og Messenger.
  • Hvis du først sender et avkledd bilde, så sørg for at ansiktet ditt ikke er med på bildet.
  • Det er ikke ulovlig å motta et nakenbilde, men det er straffbart å dele det videre uten samtykke. Det er ikke greit å sende nakenbilder til andre som ikke har bedt om det.

Grooming – folk som utgir seg for å være en annen

Det meste av overgrepsrelatert kontakt på nettet, skjer i privatchat på Skype, Snapchat eller lignende, gjerne etter at overgriperen startet relasjonen i spill eller sosiale medier.

I en ungdomsverden hvor mye av det sosiale livet utspiller seg online, kan det være lett å bli lurt – uansett hvor mye barnet egentlig har lært om nettvett.

Lær barnet ditt at det aldri bør fortelle hvor det bor, telefonnummer eller andre ting som kan identifisere det til fremmede. Det bør selvfølgelig heller ikke kle av seg eller liknende.

Hvis det likevel skjer, eller barnet syns at noe skurrer, er tilliten viktig. Banet må føle seg så trygg på at mor og far ikke blir sint, at det går til dere. Dere bør også melde det som har skjedd, til tips.politiet.no.

– Det må ikke ha skjedd noe ulovlig for at politiet kan ha stor nytte av tips. Overgripere på internett bruker gjerne tid på mange barn samtidig. Et tidlig varsel kan derfor være puslespillbrikken som trengs for å redde et annet barn fra overgrep, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Slik sikrer du kontoen mot misbruk

Når noen sier at e-posten deres har blitt hacket, betyr det egentlig ikke annet enn at uærlige mennesker har fått tak i passordet og tatt kontroll over kontoen på den måten.

Passordsikkerhet er derfor en sentral del av godt nettvett.

Slettmeg.no har ett råd for å sikre passordene: Bruk to-trinnsverifisering. Da har du fortsatt et lag av sikkerhet hvis passordet skulle komme på avveie.

Her er for øvrig en guide til godt nettvett når det gjelder selve passordene.

Hans Markus Tessem forteller at barn og unge har enda et problem når det gjelder kontosikkerhet: De bruker ikke epost annet enn for å registrere seg på Instagram, Facebook, Youtube osv, og oppretter gjerne en ny epostadresse kun for å gjennomføre registreringen.

Eposthoppingen gir dem problemer hvis de mister passordet til en av tjenestene: De husker jo ikke engang hvilken epostadresse som er brukt til å registrere kontoen, og har derfor ingen mulighet til å gjenopprette passordet.

Dette kan bli kjipt selv om kontoen ikke har blitt hacket.

– Videoene du la ut på Youtube da du var 13, kan føles veldig, veldig feil når du er 15. Men uten passordet blir det mye verre å slette dem. Så lær ungdommene å ta vare på brukernavn og passord, sier Tessem.

Slettmeg.no har guider til hvordan du sletter kontoer fra en rekke sosiale plattformer. Her er for eksempel framgangsmåten for å slette en Youtube-video.

Klok bruk av sosiale medier

Barna dine har vokst opp med sosiale medier. Det har ikke du. Derfor vil dette være deres hjemmebane i større grad enn din.

Det betyr likevel ikke at foreldre kan la nettvett-praten ligge når det gjelder sosiale medier.

Dere bør snakke med barna om skikk og bruk, hva slags bilder og informasjon barna ikke bør legge ut, falske profiler, muligheten for at «rare spørsmål» fra venner kan skyldes hacking, og ikke minst:

Bli enige om hvordan de syns det er greit at dere følger med. Kan pappa og mamma like og kommentere på barnets og barnets venners bilder?

Gjør det også til en regel å aldri legge ut bilder av barna uten å spørre først. Dere ønsker jo å lære dem at de selv skal spørre – og at det er lov å si nei. Da bør dere selvfølgelig gå foran med et godt eksempel.

Hvordan snakke om digital mobbing

Elevundersøkelser viser at flere opplever mobbing i «den virkelige verden» enn på internett. Det betyr likevel ikke at voksne – og andre barn – skal ta lett på nettmobbing.

– Det mest forebyggende foreldre kan gjøre, er å investere i barnas klassemiljø. Og gjøre sitt ytterste for å bygge barnets selvbilde, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Dere bør også snakke med barnet om hvordan det selv skal oppføre seg – både mot andre og når det ser andre som oppfører seg dårlig. 50 prosent av barn og ungdom mellom 9 og 18 år har nemlig sett mobbing på nett. Hva bør de da gjøre?

– Det er ikke alltid at barn tør eller vil blande seg inn i mobbesaker og prøve å stoppe mobbingen. Men de kan bruke rapporteringsknapper eller si ifra til en voksen. Og så må vi selvfølgelig forklare for dem at norsk lov gjelder også på nett. Det er for eksempel forbudt å misbruke en annens passord – selv om vedkommende har gitt deg det frivillig, sier hun.

Hvis vi voksne får høre om eller selv ser tegn til mobbing, bør vi ta det opp med de andre foreldrene og skolen.

I tillegg må vi selvfølgelig ta ansvar selv, og ikke oppføre oss som troll hverken i sosiale medier eller i kommentarfelt. Og ta støyten med å ta det opp hvis andre rollemodeller for barna glemmer grunnleggende regler for respekt når de snakker på nett.

Råd mot virus, ID-tyveri og svindel

Virus, ID-tyverier og svindelforsøk er blant de mest utbredte og alvorlige nettvett-truslene spesielt for voksne.

Felles for alle truslene, er at godt nettvett handler om å utvise sunn kritisk sans.

  • Vær på vakt hver gang du skal betale eller oppgi brukernavn og passord. Ser nettsiden ut som vanlig, og er adressen riktig? Og du skal selvfølgelig aldri oppgi passord og betalingsinfo via telefon eller epost.
  • Nettsida https://unshorten.me forteller hvor bit.ly og andre forkortede adresser fører deg – uten at du må klikke deg inn på sida.
  • Hvis du aldri har hørt om nettstedet eller nettbutikken, skader det ikke å undersøke litt. www.urlvoid.com sjekker om andre har rapportert nettstedet som tvilsomt.
  • Bruk aldri lenker du får oppgitt i epost, spesielt fra offentlige etater, bank, forsikringsselskap eller programvareleverandører. Gå i stedet til nettstedet direkte, og logg deg eventuelt inn derfra.
  • Vær kritisk til meldinger også fra avsendere du kjenner. Ser meldingen rar ut? Er det naturlig at vedkommende tar kontakt på slik måte? Send eventuelt en SMS og spør før du klikker på noe.

Gode nettvett-ressurser

Det fins en rekke gode sider på nettet der du kan finne konkrete råd og framgangsmåter. Her er noen av dem:

  • Slettmeg.no gir hjelp til alt fra å slette bilder andre har lagt ut av deg, til hvordan du kan slette profiler på sosiale medier, datingsider osv. Nettstedet har også mange «bruksanvisninger».
  • Nullmobbing.no kan både barn og voksne melde fra om mobbing, i tillegg til å få råd og informasjon om hvilke rettigheter man har.
  • Snakkommobbing.no er en chattetjeneste der du helt anonymt kan snakke med noen om hva du opplever. Organisasjonen Blå Kors står bak tjenesten.
  • Nettstedet DU bestemmer har laget læringsverktøyer for blant annet kildekritikk på nett for aldersgruppene 4–9 år, 9–13, 13–18 og voksne. Disse kan være gode utgangspunkt spesielt for å snakke om usannheter og falske nyheter på nett.
  • DU bestemmer har også laget en Donald-historie om å bli lurt på nett.
  • I Datatilsynets veileder finner du info om hva som er lov og ikke lov, og råd til fornuftige regler for å fotografere og dele bilder av barn og unge.
  • Barnevakten har anmeldelser av spill, TV-serier og filmer, samt råd om blant annet nettmobbing og sikkerhetsinnstillinger.