Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Hvor mye tid bruker vi som foreldre på mobilen?

Har du konstant dårlig samvittighet overfor barna på grunn av mobilbruken din? Plusstid har snakket med tre mødre om temaet.

Så mye tid bruker foreldre med mobilen
Ja, så klart er det fristende å følge med på mobilen. Men ikke glem at babyen trenger mye blikkontakt med deg. Foto: iStock

Det er fristende å se på telefonen, spesielt etter en lang dag med levering i barnehage, jobb, middagslaging og klesvask. Mange barn mener mamma og pappa er for mye på sosiale medier og mobilen, og helsesøstre har advart nybakte mødre om at overdreven mobilbruk går ut over ammingen.

Så hvor mye er egentlig nok? Plusstid har snakket med tre mødre om deres forhold til mobilbruk.

Malin Bruset – mamma til Ronja (6) og Isak (3)

Malin Bruset med barna Ronja og Isak.

Malin er utdannet ernæringsterapeut og driver Stor og Sterk, og blogger i tillegg. Hun vet at hun bruker mobilen mye, og at den både brukes i private og jobbrelaterte sammenhenger om hverandre.

– Noen bruker mobilen mer, andre bruker den mindre. For min del er den en viktig del av jobben min, jeg sjekker mail, kalender og været her. I tillegg er det den jeg styrer musikkanlegget med, tar bilder med og bruker som album. For ikke å glemme sosiale medier, som er en stor del av jobben min, sier hun.

Malin synes det er vanskelig å legge mobilen bort, og påfallende lett å ta den frem i tide og utide.

– Det var en video, som gikk på Facebook, som gikk innpå meg. Den viste at bare man holder mobilen i hånden, så viser du at den er viktigere enn den du prater med. Etter at jeg så den har jeg vært mer bevisst, spesielt i forhold til barna. Da legger jeg den fra meg, sier hun.

Det var en video, som gikk på Facebook, som gikk innpå meg.

Mat, klær og mobilen

En annen oppvekker fikk hun da datteren på seks år snakket om døden en periode.

– Hun sa: «Når du dør skal du få med deg mat, klær og mobilen.» Det ble en a-ha opplevelse for meg. Tenker hun at mobilen er så viktig for meg at den er på lik linje med mat og klær? Da ble det veldig klart at hvordan barna oppfatter min mobilbruk er veldig viktig. Det er egentlig litt skremmende, alt vi voksne gjør handler om hva vi ønsker å gi videre. Og da må jeg gå foran som et godt eksempel, fortsetter hun.

Hun synes det er trist å se hvordan mange foreldre sitter oppslukt i skjermen mens barna leker på lekeplassen. Dette har gjort at hun bevisst velger sine stunder hvor mobilen legges vekk.

– Mannen min har alltid vært mye flinkere på mobilbruken enn meg. Når barna ser på barne-tv, da tar han den frem. Ellers lar han den ligge når han er sammen med barna, sier hun.

Vokser fort opp

Malin tenker at spesielt små barn trenger å oppleve øyekontakt og tilstedeværelse fra foreldrene.

– Det er en viktig del av det å vokse opp og føle seg viktig, og for å kunne føle seg viktig må man bli sett. Jeg vet at mine barn føler seg elsket og viktige, men det er likevel nødvendig at jeg fysisk legger bort telefonen av og til. Moren min sa: «Forsøk å nyte tiden med barna hver eneste dag. Tiden går så fort, plutselig er de ikke barn lengre.» Det har jeg tatt til meg, så vi leser bok på sengen hver kveld, og jeg passer på å være hundre prosent til stede i deler av dagen. Det er så mye som skal gjøres, og da er det lett for å bare være halvveis til stede. Men jeg tror at barna trenger full tilstedeværelse i løpet dagen, for å føle seg sett og hørt, og for at vi skal bli kjent med hverandre, sier hun.

Kamilla Alonso Berg – mamma til Maria (1 1/2)

Kamilla Berg er mammaen til Maria.

Før Kamilla og ektemannen fikk barn var de begge veldig bevisste på at de ikke ville bruke iPad og mobil foran barnet.

– Jeg hadde allerede en veldig klar tanke om at mobilen skulle ligge et annet sted når jeg ammet og når babyen var våken. Det første året er det likevel mye sovetid, så mens hun har vært våken har det vært viktig for meg at hun skal være i fokus, sier Kamilla.

Hun innrømmer at det ikke bare har vært enkelt siden det er lett å plukke opp mobilen og sjekke meldinger, surfe og besvare anrop. Men hun synes det er verdt å gjøre en innsats for barnets skyld.

– Jeg har funnet et bestemt sted hvor jeg legger fra meg mobilen for å lage nye vaner og gi datteren min mest mulig oppmerksomhet. Men i starten var det uvant og jeg måtte passe på: «Oj, nå er hun våken, da er det bort med mobilen.», fortsetter hun.

Jeg har funnet et bestemt sted hvor jeg legger fra meg mobilen for å lage nye vaner og gi datteren min mest mulig oppmerksomhet

Går glipp av signaler fra babyen

Hun vet at hun kan gå glipp av mange små signaler fra barnet det første leveåret om barnet ikke får øyekontakt.

– Forskere har påpekt at babyen trenger kontakten, og trenger å se mimikken i ansiktet vårt. Det blir vanskelig når vi voksne retter oppmerksomheten mot en skjerm i stedet for barnet. Det er jo ikke bra at vi forsvinner inn i vår egen verden mens den lille ligger der og venter på blikkontakt og oppmerksomhet, sier hun.

Kamilla påpeker at hun ikke klarer å gjennomføre mobilfritt samvær med datteren fullstendig, men at både hun og ektemannen er veldig bevisste på bruken.

Lærer å kommunisere

– Det handler jo også etter hvert om hvilke forbilder vi vil være. Hvilke signaler vi gir til henne om hvor sentral mobilen er i livene våre. Nå er hun over ett år, og hun er allerede veldig opptatt av å finne ut av den, sier hun.

De må begge to si i fra til besteforeldre, som gledelig lar henne holde på med sine mobiler, eller som tar den frem mens de er på besøk.

– Det skjer så mye det første leveåret, det er et lite menneske, som skal utvikle mange ferdigheter. Da kreves det tilstedeværende voksne, som gir mye øyekontakt og oppmerksomhet. Jeg tenker at man sender et signal om at mobilen er mer viktig enn barnet hvis du bruker den mye. Vi skal lære barna å kommunisere, og ansiktene våre er uttrykksløse når vi ser i en skjerm. Forskning viser at barnet blir frustrert og usikker når det ikke oppnår kontakt og respons på signalene sine. Det er viktig på alle trinn i et barns oppvekst, men spesielt viktig mens man ammer i spedbarnstiden, sier hun.

Suzanne Aabel – mamma til Michael (9)

Suzanne Aabel sammen med sønnen Michael.

Suzanne er blogger, spaltist, programleder i Radio Rock og frilansjournalist, og hun er opptatt av å se mobilbruk i et perspektiv. Hun tror vi mødre har mer enn nok annet å føle dårlig samvittighet for enn mobilbruken.

– Jeg tenker at mobilbruk må være individuelt. Vi har vært veldig mye alene, pappaen til Michael og jeg har hatt delt samvær. Jeg bruker mobilen mye i jobben min, og har alltid gjort det. Jeg hadde ikke overskudd til å se ham og gi oppmerksomhet hele tiden da han var baby og i leke-på-gulvet-tiden. Jeg har hatt mobilen i hånden og lest nettaviser og svart på mail mens vi har sittet på gulvet sammen, og det har jeg forklart for ham. Så ble han stor og fikk høre på skolen at det er sånn foreldre ikke skal gjøre, så han kom hjem og sa: «Du er på mobilen hele tiden!» Og da følte jeg meg som en skikkelig dårlig mor, og fikk dårlig samvittighet, forteller hun.

Så ble han stor og fikk høre på skolen at det er sånn foreldre ikke skal gjøre, så han kom hjem og sa: «Du er på mobilen hele tiden!»

Skifte fokus

Det har blitt enklere for henne å legge vekk mobilen etter hvert som han har blitt eldre. Det handler også om hvordan hun har hatt det tidligere, og hvordan hun har det nå.

– Jeg har tidligere vært åpen om depresjon og angst, og i perioder har jeg trengt mobilen for å rette fokus over på noe annet. Nå som han har blitt stor, så sitter vi ofte med hver vår telefon og trykker i vei. Men vi prater jo sammen og har vår greie, og han har til og med sagt: «Jeg hadde en god barndom, mamma.» Som om han ikke er barn lenger nå, sier hun og må le litt.

Hun merker også stor forskjell på hvordan de er sammen nå som hun har fått kjæreste. Eller hvis de er sammen med venninnene hennes.

– Det er mye lettere å legge vekk mobilen når vi er flere. Da blir det en helt annen dynamikk.

Teknologiens tidsalder

Suzanne er klar over forskningen som viser at barn trenger øyekontakt og respons i spedbarnstiden, men blir litt overgitt over at det er nok en ting vi skal ha dårlig samvittighet over.

– Forskning viser også at barn trenger minimum 15 minutter i strekk med tilstedeværelse fra foreldrene i løpet av dagen for å føle seg sett, og jeg klarer langt mer enn det. Samtidig har vi så mye mer kunnskap om barn og hva de trenger i dag sammenlignet med da jeg vokste opp. Jeg ble oppdratt av ulike au pairer og gikk i barnehagen, og jeg kan ikke huske at foreldrene mine satt på gulvet og lekte med meg overhodet. Ser du et bilde av folk på 37-bussen i Oslo i dag, så sitter de med nesa ned i mobilen. Men ser du et tilsvarende bilde fra 1960-tallet, så satt de med nesa i avisen. Jeg kjøper ikke den at alt var så mye bedre før, og at foreldre var mer tilstedeværende, slår hun fast.

– Jeg tror vi bare skal erkjenne at vi er en del av en teknologisk verden, og at vi bruker mobilen sykt mye. Vi kompenserer med så mye annet i dag, og vi er mer ungdommelige og forstår barna våre og er selvfølgelig tilstede, også. Jeg synes ikke vi skal piske hverandre så mye, sier hun.