Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Vil du mase mindre på ungene? Her er en bedre strategi

Har du barn, er sjansene store for at du maser på dem opptil flere (titalls) ganger i løpet av en dag. Har du tenkt over at du kanskje kan få til et bedre samarbeid om du maser mindre på ungene?

Frustrert mor og barn som ikke vil høre.
Blir det mye masing? Tenk over hvilke rutiner dere kan endre på for å gjøre hverdagen med barn mindre preget av mas. Du bør også være bevisst på hvordan du leverer beskjeder. Selv små justeringer kan gjøre barna mer samarbeidsvillige. Foto: iStock

Kle på deg! Nå må du komme! Heng opp jakka di! Husk å vaske hendene! Nå du rydde opp etter deg! Sitt ordentlig mens vi spiser! Legg fra deg telefonen!

«Mas, mas, mas over hele linja. Mandag hele året. Det er ingenting å le av. Men jeg kan ikke la være.» Vi skal ikke påstå at «Splitter pine» av DumDumBoys handler om å mase på ungene, men refrenget beskriver småbarnslivet temmelig godt til tider. Har du barn, er sjansene store for at du maser på dem opptil flere (titalls) ganger i løpet av en dag. Har du tenkt over at du kanskje kan få til et bedre samarbeid om du maser mindre på ungene?

May Britt Drugli, professor i pedagogikk. Foto:

Negativt mas versus positive påminnelser

Ordet «mas» ofte forbindes med sure voksne som klager på barnet. Denne typen mas vekker lett både irritasjon og motvilje, forklarer May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Midt Norge.

– Det går an å gi barn beskjeder og påminnere på en positiv måte, der den voksne beholder tryggheten, roen og vennligheten  – det fremmer barns samarbeidsvilje langt mer enn det vi ofte kaller mas, sier hun.

Ulikt mas for ulike aldre

Elisabeth Gerhardsen, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, har jobbet med barn og foreldre i over 25 år. Dessuten har hun skrevet en rekke bøker om ulike aspekter ved småbarnslivet og er en ettertraktet foredragsholder. Hun sier det å mase er en del av det å være forelder.

Elisabeth Gerhardsen, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

– Man må nok regne med at det blir en del masing på barn, i den forstand at man stadig må minne de på det de glemmer, eller få en distré liten pjokk til å huske at han egentlig var i ferd med å rydde bort legoen, ikke leke med den, sier

– Det er nok flere år der det mases en god del. Det handler om at barna får oppgaver de skal klare uten at foreldrene står over dem, og da blir det gjerne mas, sier Gerhardsen.

Vi maser på de yngste barna om å kle på seg, komme når de får beskjed og gå fortere, for eksempel. Eldre barn får gjerne hyppige beskjeder om å rydde, slå av PC-en, legge bort telefonen eller gjøre lekser.   

Maser mer når vi har dårlig tid

Foreldrenes humør og energinivå spiller også inn, forklarer Drugli.

– Vi maser ofte mest hvis vi selv har det travelt, er i dårlig humør eller har organisert situasjonen dårlig. Travle morgensituasjoner der barn skal i barnehage eller på skole og foreldrene på jobb kan være en utfordring for mange, sier hun.

Gerhardsen har flere eksempler på typiske situasjoner hvor masingen har en tendens til å ta litt over.

– For eksempel ved påkledning, eller der barnet stadig gjemmer seg. Eller masing om å rydde, sitte noenlunde greit til bords eller vaske hender etter dobesøk, sier hun.

– Vi maser også ofte på barn som vi vet ikke nødvendigvis hører etter.

Kan gjøre det vanskelig å sovne

Å få barna i seng kan være en krevende øvelse. Tida går fort, og selv den mest tålmodige blant oss kan bli utålmodig. Likevel advarer Gerhardsen om at masing rundt leggetid bør unngås. Et barn som blir sint og frustrert rett før det skal sove, kan få problemer med å sovne.

Da er det bedre å heller være sammen med barnet under hele seansen, for å sikre at han eller hun ikke drømmer seg bort, eller prøver å snike seg unna, sier hun.

Vær i samme rom som barnet, og småprat om noe hyggelig. Da er sjansen mye større for at barnet får på seg pysjen i det tempoet du ønsker, enn om du er i et annet rom og gjør noe annet mens du roper inn påminnere, altså maser, sier hun.

Påvirker samspillet negativt

Barn er ofte opptatt med sine egne ting og har ikke alltid fokus på det foreldrene ønsker skal skje. Da kan det være tungt for foreldrene å få barnet til å samarbeide.

– Det kan fort bli for mye mas, noe som kan påvirke barn, foreldre og samspillet negativt. Både den som blir mast på og den som maser blir lett irritert eller oppgitt, noe som skaper dårlig stemning og tapper oss for energi, sier hun.

– I verste fall kommer dere inn i negative sirkler med negative forventninger til hverandre.

Mas som forekommer relativt sjelden er ikke noe problem, særlig ikke hvis du har en god relasjon til barnet.

Nettopp derfor er det viktig å forebygge negativt og hyppig mas med å investere i god kontakt med barnet, forklarer Drugli. Møt barnet med empati og forståelse i det daglige samspillet og deler livets vanlige, små gleder.

– Dette nærer relasjonen og øker sjansen for at barnet ikke utviser unødig trass og motvilje i andre situasjoner. Jo bedre relasjon, jo mindre mas – som oftest, sier hun.

Viktig å følge opp egne beskjeder

Gerhardsen sier det er helt greit å mase litt, både for at barn skal få opp farten og for å få dem til å gjøre det de har fått beskjed om.

– Hvis alternativet til å mase er å ikke følge opp egne beskjeder, ender du opp med at barna opplever at det ikke er så nøye om de gjør som den voksne sier, og dermed har du laget ris til egen bak, forklarer hun.

Barn flest tåler fint å bli mast litt på når maset kommer i form av påminnelser om hva de skal gjøre. Men blir det for mye, kan de bli lei eller rett og slett ikke høre hva du sier lenger.

Drugli er enig i at det er helt greit med litt mas når barnet helt klart somler eller ikke følger opp klare forventninger.

– Men selv da vil det fungere langt bedre å «mase» på en positiv måte, sier hun.

Når blir det for mye masing?

Foreldre blir gjerne veldig slitne av å gå slik og mase. De blir også ofte frustrerte, fordi de opplever det at barnet ikke hører på dem som et uttrykk for at barnet ikke viser respekt, at de ikke gidder å bry seg om hva de sier, sier Gerhardsen

Når vi som foreldre er slitne eller stresset, maser vi også mer på barna. Slik maser vi oss ofte inn i en ond sirkel.

Da blir masingen mer som klaging eller kjefting, og det gjør at barnet blir lei seg, skuffet, irritert eller sint selv. Dermed ender man med en krangel fremfor å få det ryddig, sier Gerhardsen.

Det samme kan skje hvis vi foreldre stiller for store krav til barna. Kravene og forventningene bør stå i stil med barnets alder og modenhet.

Noen barn tåler mas dårligere enn andre

Drugli sier vi absolutt bør unngå masing når barnet ikke er skyld i at situasjonen er som den er, når det er den voksne som har havnet bakpå eller er i dårlig humør.

– Noen barn er også mer sårbare enn andre på mas, for eksempel barn som reelt sliter med å organisere seg eller som strever med å regulere følelsene sine.

– Foreldre kjenner barna sine godt og bør tenke gjennom at de trenger ulik form for støtte. Noen har vansker med å organisere seg, og da er det ikke vond vilje som gjør at de ikke gjør det foreldrene ønsker. Disse barna trenger vennlige påminnere. De har ingen nytte at negativt mas, understreker Drugli.

Selv når det er et reelt behov for å minne barnet på å skynde seg eller gjøre en oppgave, handler det mer om måten du maser på enn at du maser.

Kom barnet i forkjøpet

Er det noen situasjoner der du vet det ofte blir mye masing, kan du prøve å komme barnet i forkjøpet. Det er kanskje den mest effektive måten å unngå mas på. Det fungerer også hvis det er uvaner du vil bli kvitt, som at barnet slenger fra seg jakka i gangen heller enn å henge den opp. Eller glemmer å vaske hendene når det har vært på do.

Gerhardsen anbefaler da at du bruker litt tid på å komme barnet i forkjøpet, før det har glemt seg bort.

–  Stå ved døra når barnet kommer inn og minn det på å henge opp jakka allerede før det rekker å slenge den på gulvet. Eller stå på badet og si «så må du vaske hendene» når barnet nettopp er ferdig på do, sier hun. Da gjør barnet det du ønsker, før det rekker å utføre en uvane.

Målet er at barnet skal utvikle gode vaner og «høre» en påminnelse fra deg for sitt indre øre, uten at du trenger å faktisk mase. Hun mener mye bør være gjort på tre–fire dager.

Gode rutiner og positive beskjeder

Opplever du at det blir mye mas i hverdagen, anbefaler Drugli at familien bruker litt tid på å evaluere sine rutiner, tidsskjema og regler.

– Mye mas kan unngås ved det vi kaller proaktive strategier der foreldrene tar ansvar for å etablere gode rutiner, sier hun.

Avklar hvem som skal gjøre hva om morgenen, etter skole eller barnehage, etter middag og før legging. Gode rutiner i alle hverdagssituasjoner øker sjansen for at barna gjør det som forventes og du slipper å mase.

Tenk gjennom om mengden masing kan ha en sammenheng med hvor mye som skal skje i løpet av en dag. Er det mye mas, kan det være en indikasjon på at det rett og slett er for mye som skjer. Hvis barnet ikke henger med på tempoet foreldrene har lagt opp til, bør dere trappe ned.

Legg merke til hvordan du maser

– Deretter bør du tenke gjennom hvordan du gir beskjeder til barna. Hvilken stemme bruke du? Gis beskjeden i god tid? Er den enkelt og positivt formulert, altså at den handler om det barnet skal gjøre, og ikke det barnet ikke skal gjøre? spør Drugli, og fortsetter:

– Har du en væremåte som fremmer barnets samarbeidsvilje? Gir du én beskjed om gangen heller enn en lang rekke beskjeder? Og ikke minst: Gir du en hyggelig tilbakemelding når barnet gjør som forventet?

Prøv en timer for å mase mindre

Gerhardsen har også et alternativ til masing som du kan prøve – en timer.

– Sett på en timer for å gjøre det å rydde til en liten konkurranse mot klokka, framfor en konkurranse mot foreldrene, sier hun

–  En timer er også en fin måte å minne barn på at nå er skjermtiden over. Barn blir gjerne mindre frustrerte over slike «duppeditter» som sier fra, enn når foreldrene sier fra.

Fem tips for å mase mindre på ungene

  • Gå gjennom familiens rutiner og tenk over om dere stapper dagene for fulle eller forventer for mye. Selv små justeringer kan ha stor effekt.
  • Tenk gjennom hvordan du leverer beskjeder til barnet. Stemmeleie, timing, positiv eller negativ ladning kan påvirke både opplevelsen og effekten av en beskjed dramatisk.
  • Kom barnet i forkjøpet i situasjoner der du vet det ofte blir masing. En positiv påminnelse i forkant av en dårlig vane, er ofte mer effektivt og hyggelig enn negativt mas i etterkant.
  • Unngå å stille for store krav til barnet. Tilpass forventningene til både alder og modenhet, og fokuser på én ting om gangen. Kjedete eller mange beskjeder er vanskelige for barn å forholde seg til.
  • Prøv å bruke en timer for å motivere barnet til for eksempel å rydde eller til å begrense skjermtiden.

Fem tips for å mase mindre på ungene

  • Gå gjennom familiens rutiner og tenk over om dere stapper dagene for fulle eller forventer for mye. Selv små justeringer kan ha stor effekt.
  • Tenk gjennom hvordan du leverer beskjeder til barnet. Stemmeleie, timing, positiv eller negativ ladning kan påvirke både opplevelsen og effekten av en beskjed dramatisk.
  • Kom barnet i forkjøpet i situasjoner der du vet det ofte blir masing. En positiv påminnelse i forkant av en dårlig vane, er ofte mer effektivt og hyggelig enn negativt mas i etterkant.
  • Unngå å stille for store krav til barnet. Tilpass forventningene til både alder og modenhet, og fokuser på én ting om gangen. Kjedete eller mange beskjeder er vanskelige for barn å forholde seg til.
  • Prøv å bruke en timer for å motivere barnet til for eksempel å rydde eller til å begrense skjermtiden.