Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Lær barnet ditt konsentrasjon, pågangsmot og tålmodighet

Selvkontroll eller viljestyrke handler om å lære å tenke over det vi gjør, før vi gjør det. Slik hjelper du barnet med konsentrasjonen.

Lær barnet konsentrasjon
Slik kan du hjelpe barnet med å øve opp selvkontroll og konsentrasjon. Foto: iStock
Sofie Münster

Sofie Münster har skrevet flere bøker om barneoppdragelse.

– Konsentrasjon, pågangsmot og tålmodighet er viktig for at barn skal lykkes, sier forfatter Sofie Münster. Hun står bak står bak Nordic Parenting, Danmarks største magasin for foreldre, og har skrevet bøker om barneoppdragelse.

I boken «Alle barn kan lykkes» gir hun foreldre verktøy som skal hjelpe barn å øve opp selvkontrollen og takle motstand.

– Ved å lære å selvkontroll, det å beherske seg, kan barna få det bedre i livet, sier Münster.

Hun viser til studier som dokumenterer at barn og voksne med god selvkontroll er gladere, har høyere selvfølelse og har bedre helse enn andre. De håndterer stress, konflikter og motgang på en bedre måte.

– Selvkontroll eller viljestyrke handler om å lære å tenke over det vi gjør, før vi gjør det. Og det er viktig, for mange ganger er vi i ferd med å gjøre noe – eller har lyst til å gjøre noe – som vi egentlig ikke ønsker på lengre sikt. Lærer vi oss å stoppe opp og tenke over hva vi gjør, kan vi klare å holde fast ved målet vårt og verdiene, idealene og drømmene våre.

Selvkontroll og viljestyrke

Viljestyrke dreier seg altså ikke så mye om kontroll, men snarere om å velge det som er riktig for oss. Det kan virke abstrakt, men helt konkret betyr det at barn med selvkontroll kan si til seg selv: «Ja, denne timen er kjedelig, men jeg vil likevel ha mest mulig ut av den, og derfor skal jeg gjøre en innsats.» Barn uten selvkontroll hopper over den tankeprosessen og begynner i stedet å tulle, sjekke mobilen eller velge minste motstands vei – «for timen er jo så kjedelig».

– For noen barn tar det lenger tid lenger enn andre å lære seg konsentrasjon. Det er helt vanlig og kommer blant annet an på barnets temperament. Eksplosive barn trenger lenger tid enn andre, uten at det er noe man trenger å bekymre seg for. Jo roligere du som forelder er, desto bedre. Du får ikke adgang til barnet når det er sint. Da er det vanskelig å få kontakt. Barnet må bli nøytralt før det kan regulere seg selv, forklarer Münster.

Et verktøy foreldre ofte bruker, er å prøve å lokke barna til å gjøre det som er riktig. Vi belønner gode karakterer med penger, eller vi prøver å gjøre det som er vanskelig til en litt morsommere opplevelse – for eksempel det å ta seg sammen. Vi gir dem godteri eller potetgull mens de gjør lekser, eller lover å ta dem med på kino bare de får gjort matteleksen først.

På kort sikt ser det ofte ut som om belønninger virker, men på lengre sikt vil det ikke ha noen effekt.

– En balansegang

Psykiater Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem er psykiater og førstelektor ved OsloMet. Foto: Eivind Mo Andreassen

Psykiater Anne Kristine Bergem er opptatt av at barn skal trives med den personen de ér, og ikke det de får til. Barn kan gjerne være flinke, men det er leit hvis et barns identitet bli knyttet opp mot det å få til noe.

Hun er heller ikke så glad i ord som «selvkontroll». Dersom barn har trygge voksne i livene sine som trøster dem når det trengs, og som er en trygg base for utvikling og utforskning, vil barn utvikle evne til å regulere seg selv. Når hjernen modnes i et trygt miljø, vil barn selv utvikle evnen til å overstyre impulser og utsette behov der det er viktig og riktig. Å forsere denne naturlige prosessen ved å appellere til barns fornuft og tanker, er ikke nødvendigvis så lurt. Barn er barn, og barndommen er en tid for læring i vid forstand. Barn lærer i stor grad gjennom erfaringer.

– Når barns evner og talenter dyrkes fram, enten det er i idrett, musikk eller skoleprestasjoner, er det viktig at barnet er omgitt av trygge voksne som kan gi barnet erfaringer med at det også er ok å gjøre feil og at verdi ikke er knyttet til prestasjoner. Samtidig kan det gi barnet gode opplevelser å mestre noe, og det kan være veldig morsomt å få lov til å bli ekstra god til noe. Det vil alltid være en balansegang. Blir barn presset for mye, for tidlig, kan barnet gå lei i ung alder. Det er viktig at foreldre er klar over sin egen motivasjon. Er det barnets ve og vel som er det viktigste, eller er det foreldrenes egne ambisjoner som driver prosessen?

Jo yngre barna er, desto større ansvar har foreldrene for barnets liv og hverdag.

– Jeg er mest opptatt av at foreldre er trygge voksne i barns liv, at barn får trøst når de er sinte eller triste, at barna får muligheten til å bli kjent med egne følelser, både de vonde og de gode.

Lykkeforskningen forteller at det som gir mennesker gode liv er opplevelsen av tilhørighet, gode relasjoner til andre mennesker og det å kunne få bety noe for andre

– Det meste av det barn lærer om seg selv og verden omkring seg, lærer de i samspillet med trygge voksne. Barn lærer gjennom alle sanser, gjennom lek og trøst, så det å «lære» barn riktig oppførsel er ikke helt i tråd med det vi vet om barns utvikling, avslutter Bergem.

 

Gode huskeregler:

  • Barna våre trenger oss som lagkamerater – oftere enn vi er klar over. De trenger oss fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre ting alene.
  • Spør før du svarer. For mange av oss representerer nok denne huskeregelen den største endringen, for vi er vant til at når barna våre trenger hjelp, betyr det at vi straks skal skride til verket og vise dem at det finnes mange løsninger og utveier. Vi er ikke vant til å la barna våre først tenke selv. Men det kan vi øve oss på. Vi kan lære å spørre før vi svarer. «Hva var grunnen til at du gjorde det der?» «Hva tenkte du underveis?» «Hva fikk du ut av å gjøre det?» «Ville du gjerne ha gjort noe annet?» Alt dette er varianter av spørsmålet: «Hva kunne du gjøre annerledes?» Spørsmålene får barna til å tenke selv, slik at det blir den indre stemmen deres som snakker – ikke vår stemme.

Kilde: Alle barn kan lykkes av Sofie Münster