Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Kjønnsroller og barn: Tøffe guttejenter og myke jentegutter

Jenter digger prinsesser. Gutter vil helst være superhelter. Eller?

gutt koser med en dukke barn-og-kjoennsroller.
Det å leke med figurer gir masse relasjonell kompetanse som også gutter trenger. Foto: iStock

Hva slags helter og forbilder ønsker vi for barna våre? Mange foreldre tenker mye på dette, og vil gjerne at barna deres skal kunne leke og utvikle seg fritt fra tradisjonelle kjønnsroller som plasserer jenter og gutter i hver sin gruppe. Men det er ikke alltid så lett å finne alternativer.

Går du i en vanlig klesbutikk for barn henger gjerne rosa kjoler og skjørt separat fra blå og grønne t-skjorter, og bukser, mens lekeforretningene er fulle av prinsesseutstyr og lekevåpen, sammen med matbokser, tegnebøker og andre leker som er utformet eksklusivt for enten jenter eller gutter.

Ole Nordfjell
Ole Bredesen Nordfjell

– På det kommersielle markedet, både når det gjelder leketøy og klær, ser vi en tydeligere kjønnsdeling enn tidligere, sier Ole Bredesen Nordfjell. Han er seniorrådgiver i Reform, og har arbeidet mye med barn og kjønnsrollemønster.

– Det er bare å se på muskuløse utseendet til heltene, musklene er mye større enn for bare ti år siden.

Det er bare å se på muskuløse utseendet til heltene, musklene er mye større enn for bare ti år siden.

”Jentete” å gråte

Det var slike muskelbunter og superhelter sønnen til Linnéa Johansson ble introdusert for da han begynte i barnehagen for to-tre år siden. Linnéa, som er illustratør, merket raskt hvordan sønnen endret kroppsspråk med en gang han kom i barnehagen om morgenen. Det ble mer macho. Og mammaen hans så at det var noe han ikke trivdes med.

Linnéa Johansson
Linnéa Johansson

– Han hadde alltid vært følsom, men i barnehagen lærte han raskt av de andre guttene at han ikke kunne være redd eller lei seg. Det er ”jentete”, i likhet med forsiktig, glad, blyg, omsorgsfull, sier Linnéa Johansson.

Men hovedgrunnen til at sønnen hennes ikke ville gråte eller vise at han var lei seg kom snart frem: Spiderman gråter nemlig ikke.

I barnehagen lærte han raskt av de andre guttene at han ikke kunne være redd eller lei seg. Det er ”jentete”, i likhet med forsiktig, glad, blyg, omsorgsfull.Linnéa Johansson

Superhelt på do

Og riktig nok, da Linnéa googlet, fant hun bare bilder av en mer følsom Spiderman i  filmer og tegneserier rettet mot voksne.

– Der er heltene kjempeinteressante, med et bredt spekter. Men når de presenteres for barn er det bare slåssingen som er viktig, mener Linnéa.

Linnéas løsning ble å sette seg ned og lage tegningene som du kan laste ned her:

LAST NED: Linnéas flotte illustrasjoner av “Super-Mjuka Hjälter” som dere kan fargelegge. 

LAST NED: Linnéas illustrasjoner av “Superstrong Princess” som dere kan fargelegge 

Tegninger av Spiderman som sitter på do og pusser tennene sine, og andre mannlige superhelter som handler, baker boller eller har det morsomt uten å sloss. Det er også tegninger av  prinsesser som er litt tøffere og flersidige enn sine eventyr-versjoner.

Linnéa vil gjerne dele tegningene med andre foreldre, fordi hun ønsker å vise at det går an å få til endring, selv om man føler seg alene og overfor leketøysgiganter og filmkonsern, og ikke minst overfor barns ønske om å ha det andre barn har.

– Sånn følte jo jeg det også. Men fire dager etter at jeg la ut tegningen, ringte tegnerne i Disney-konsernet, og ba meg om tips i arbeidet deres med å lage sterke jentekarakterer.

En av Linnéa Johanssons illustrasjoner som du kan laste ned gratis. En kul Snøhvit og en følsom Supermann ed barnet sitt.
En av Linnéa Johanssons illustrasjoner som du kan laste ned gratis.

Vanskelig å gå mot

Også andre foreldre har tatt kontakt og lurt på hva de kan gjøre for å gi barna en mer kjønnsnøytral hverdag. Må de for eksempel si nei til å gi barna hva de ønsker seg? Nekte dem å leke med favorittlekene sine? Det synes ikke Linnéa.

– Det handler mer om å gi barna verktøy til å kunne tenke kritisk og spørre seg selv: Er det JEG som har lyst til å gå i rosa kjole eller leke Hulken, eller er det bare for å være del av gruppen at jeg vil det?

Hun husker selv et annet eksempel som kan være vanskelig å ta stilling til: Da vinterskoene sønnen ønsket seg, dukket opp i butikken i helt riktig størrelse, kun ett par igjen og til halv pris. Men de var rosa.

– Det ble et dilemma. Skulle jeg kjøpe skoene som var helt funksjonelle ellers og vite at han ville få dritt i barnehagen? Man vil jo ikke at barnet skal bli plaget – og det er vanskelig å gå i mot…

Snøhvit - nedlastbar
En av de mange fine illustrasjonene dere kan laste ned gratis og fargelegge. Disney-konsernet ba Linnéa om tips i arbeidet deres med å lage sterke jentekarakterer. ”Slutt å gi dem store babyhoder på pubertetskropper”, var hennes råd. Illustrasjon: Linnéa Johansson

Lettere før?

Linnéa mener at uttrykksrommet for barn er blitt mye trangere, mye tidligere enn da hun selv var barn.

– Vår generasjon hadde det bedre. Vi hadde Astrid Lindgren, som viste oss sterke, kvinnelige karakterer som Ronja og Pippi, men også mykere guttekarakterer som Mio min Mio. Alle kunne identifisere seg med dem, både gutter og jenter.

– Barnehagen har et stort ansvar, men de tar ikke tak i det. Jeg har hørt ansatte si ting som: ”Kom og sett deg her ved guttebordet”, som da vil si det bordet hvor barna leker med Lego. Jentebordet er tegnebordet.  Og jentene kommer i kjoler til barnehagen, og vil ikke leke ute for ikke å skitne seg til. Og så får de bekreftelse i hva de voksne sier og ansiktsuttrykkene som sier: Du er fin, du er flink – dette er kjærlighet.

Tøft å si fra

Da er det ikke rart at de noen år senere tenker at de ikke er noe uten sitt utseende, eller uten sine gode karakterer, mener Linnéa. Hun sier i fra i barnehagen, men synes det kan være tøft å være forelderen som går foran og protesterer.

Det kan Bredesen Nordfjell fra Reform godt forstå. Han skulle gjerne sett at barnehagene hadde større fokus på disse temaene selv, men tror de barnehageansatte ikke tenker på at de har ansvaret for rammene de tilbyr barn, og at barn skal kunne lære og leke med alt uavhengig av kjønn.

– Vi tilbyr barn kjønnstypiske aktiviteter og leker i overmål, og mange barn fascineres og lever det ut i fullt monn. Da er det spesielt viktig at barnehagen tilbyr alternativer som ikke er forbeholdt ett kjønn.

Det er spesielt viktig at barnehagen tilbyr alternativer som ikke er forbeholdt ett kjønn.Ole Bredesen Nordfjell

Ladede begrep

Bredesen påpeker at om man ser nærmere etter, slik  barnehageforskere har gjort, vil man ofte se at barna ikke nødvendigvis har “kjøpt” hele pakken, men at en gutt for eksempel kan bruke actionfigurer for å få adgang til å leke i dukkehuset, noe som ellers hadde vært “off limits” for han.

– Fascinasjon for det kjønnstypiske i form av en prinsesse- eller superheltskikkelse har også ofte en begrenset varighet, sier Bredesen Nordfjell.

Seniorrådgiveren tror de fleste foreldre stiller samme krav til relasjonell kompetanse til sønner som til døtre, og lærer dem at det ikke er greit å slå, at vi skal være snille med hverandre osv..

– Men i de fleste miljøer er det nok enda slik at man ikke går til innkjøp av en kjøkkenkrok til gutten. Det handler ofte om ladede begrep, mener han.

– Det er trist å se at det fremdeles er tabu å være en jentegutt. Der har vi dessverre ikke kommet langt nok. Nyansene kommer først seinere.

Det er trist å se at det fremdeles er tabu å være en jentegutt. Der har vi dessverre ikke kommet langt nok.

Utvid rollene

Linnéa har stor tro på hva foreldre kan bidra med selv:

– Jeg har sagt til min eldste: I barnehagen gjelder disse uskrevne reglene, og jeg forstår at du må gjøre som de andre der. Men her hjemme kan du holde på med akkurat hva du vil, her kan du få være akkurat hva slags barn du vil være. Så her tegner han for eksempel hver dag. En periode var det bare sinna tegninger, du vet Angry Birds og sånt. Og det er ok, men da snakket jeg med ham om det han tegnet.

Hun har ikke lyst til å være den som sier at noe er bra eller dårlig til barna sine, men tror heller på å ta seg litt tid å spørre litt rundt nye leketøy: Hvordan ser mammaen til Angry Bird ut, er hun også sint? Hva tror du Hulken er redd for da?

– Still spørsmål og utvid rollene.

Husketips:

  • Du trenger ikke å ta bort leker fra barna – gi dem heller mulighet til å leke med flere alternativer.
  • Gi lekene andre navn. ”Restaurant”, i stedet for ”kjøkkenkrok”. Figur, eller navn i stedet for ”dukker”. På den måten blir det mindre stigma rundt lekene.
  • La barna leke hva de har lyst til, men still dem gjerne spørsmål om leken. Når er Hulken redd? Er Angry Birds alltid sinna?
  • Er du på jakt etter flere helter til barna dine? På Genustest.no kan du få anbefalinger til barne-og ungdomslitteratur fra forfattere som  Lisa Asiato, Stian Hole og Pija Lindenbaum.

Kilde: Ole Bredesen

Vil du lese flere slike saker? Følg oss på Facebook