Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Hvordan få et empatisk barn?

Foreldre har en avgjørende rollen i utviklingen av barns empati. – Det viktigste foreldre kan gjøre for barns empatiutvikling er å møte barnet på en åpen og forutsigbar måte, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Utvikling av barns empati
Empati har mye å si for hvordan barnet har det med seg selv og med andre, for atferd og psykisk helse. Foto: iStock
Psykiater Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem er psykiater og førstelektor ved OsloMet. Hun sitter også i styret for Modum Bad. Foto: Eivind Mo Andreassen

Empati er viktig for barns sosiale liv og relasjoner. Men er dette en medfødt egenskap hos barn?

– En bedre måte å si det på er nok at potensialet til å utvikle empati er medfødt, men at god samhandling med trygge og tilgjengelige omsorgspersoner er nødvendig for å utvikle den. Det kan også tenkes at arv spiller en rolle, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

For at barn skal utvikle og beholde denne egenskapen er det viktig med gode forbilder å se opp til. Å være omgitt av mennesker med evne til gode relasjoner til andre mennesker og mennesker med empati, som både er gode rollemodeller og som gir rom for utforskning av egne følelser er et godt oppvekstmiljø også med tanke på empati.

Så her har foreldre en viktig rolle:

– Samhandling med tidlige omsorgspersoner har en sentral betydning for hvordan evnen til innlevelse og empati utvikles. Foreldre har derfor den avgjørende rollen i utviklingen av barns empati.

Så hva kan vi gjøre for å lære barn om dette?

– Det viktigste foreldre kan gjøre for barns empatiutvikling er å møte barnet på en åpen, situasjonsriktig og forutsigbar måte. Da vil barnet få tillit til andre, verden og ikke minst selv selv. Slik tillit er avgjørende for at barnet kan utvikle evnen til å se, tolke og forstå andres situasjon og opplevelser. Evnen til innlevelse er en forutsetning for empati, og å kjenne egne følelser er igjen avgjørende for utvikling av innlevelse, sier Bergem.

– Kan trenes opp

Anne Sælebakke

Pedagog og forfatter Anne Sælebakke jobber med oppmerksomt nærvær for barn.

At empati er en evne som kan utvikles og trenes opp, bekreftes av pedagog Anne Sælebakke. Hun underviser og jobber med veiledning innenfor oppmerksomt nærvær og relasjonskompetanse, og har skrevet boka Barn i balanse – nærvær og empati i barnehagen. 

Her beskriver hun hvordan barna speiler seg i menneskene de møter gjennom barndommen. De tilpasser sin atferd og sitt følelsesuttrykk ut fra hva som forventes eller er mulig. Vi voksne er modeller, veivisere og lærere for dem på denne dannelsesreisen. De gjør som vi gjør, ikke som vi sier.

– Barn har naturlig kapasitet til empati. De får venner, er oppmerksomme og hjelpe til. Disse kvalitetene er iboende hos barn. Det er et potensiale som vil utvikle seg hvis barnet selv blir møtt med empati. Det er som et frø som må vannes, sier hun og fortsetter:

–  Empati har mye å si for hvordan barnet har det med seg selv og med andre, for atferd og psykisk helse, sier hun.

Psykiater Anne Kristine Bergem understreker at hvordan foreldre samhandler med barnet er det aller viktigste. Når det gjelder foreldre som rollemodeller, kan det være betydningsfullt når det gjelder hvordan barn tilpasser seg sosiale sammenhenger og utvikler sosial kompetanse. Barn vi se hva foreldre gjør og ta etter foreldres oppførsel.

– Hvis foreldre kjefter og smeller eller utøver vold eller lignende, vil barnet kunne lære at slik oppførsel må til for å få det som man vil. Foreldre som ikke viser empati vil også kunne signalisere til barna sine at det ikke er viktig å ta hensyn til andre menneskers følelser og behov. Barna vil kunne lære at egne behov har førsteprioritet i møtet med andre, og er viktigere enn hva andre mennesker trenger. Når foreldre er empatiske, tar hensyn og er vennlige i møtet med andre mennesker, vil barnet se og lære slik oppførsel, forklarer Bergem.

– Anerkjenn barnet

Så hvilke fallgruver kan foreldre gå i?

– Hvis foreldre ikke anerkjenner barnet og barnets følelser og opplevelser, blir det forvirrende for barnet. Uforutsigbarhet og respons som ikke egentlig er riktig i situasjonen vil gjøre det vanskeligere for barnet å utvikle tillit til seg selv og verden. Det samme vil skje hvis foreldre ikke bekrefter barnets følelsesmessige reaksjoner, sier Bergem.

Bekreftelse og anerkjennelse er særlig viktig når det gjelder sterke følelser. Sterke følelser som sinne eller sorg er vanskelig for et barn å håndtere på egen hånd. Barnet kan forsøke å stenge følelsene ute i slike situasjoner. Barn som ikke blir kjent med egne følelser vil ha problemer med å kjenne igjen de samme følelsene hos andre.

– Hvis barn ikke blir kjent med opplevelsen av for eksempel sorg hos seg selv, vil det gjøre det vanskelig for dem å kjenne igjen og forstå sorg hos andre. Å kjenne igjen følelser hos andre og forstå dem er grunnlaget for empati.

Sett grenser for barnet

Og hva bør man gjøre dersom man som forelder opplever at barnet oppfører seg på en lite empatisk måte?

– Hvis barn mangler empati, er det en prosess som har fått lov å utvikle seg over tid, og ingen akutte inngrep eller tiltak vil kunne gi barnet evnen til empati. Det er mulig å lære empati til en viss grad, men det barn først og fremst trenger for å utvikle empati er et miljø omkring seg som tilbyr anerkjennelse av barnets følelser og byr på gode rollemodeller. Enkelte handlinger som synes uempatiske behøver ikke bety at barnet er uten empati, understreker hun.

I slik situasjoner kan grensesetting være betydningsfullt. Barnets følelser kan alltid anerkjennes, men det er ikke det samme som å si at all atferd er akseptabel. Grensesetting ved å si i fra at handlinger ikke er ok, er nødvendig for å hjelpe barnet til å utvikle gode sosiale ferdigheter. Barn trenger hjelp og veiledning for å utvikle evnen til å skille mellom positiv og negativ oppførsel.

– Av og til må foreldre gripe inn og hindre barn i å utføre handlinger som er negative eller skadelige, men det er viktig at det følger med forklaringer. Foreldre kan være nysgjerrige på hva som fikk barnet til å gjøre handlingene, og gjennom samtale utforske barnets tanker og følelser samtidig som foreldrene markere klart og tydelig at handlingene ikke er akseptable, avslutter Bergem.

Barn og empati

  • Foreldre og andre nære omsorgspersoner er i utgangspunktet de viktigste for barnets utvikling.
  • Deres omsorgsevne og kjærlighet danner grunnlaget for barnets selvfølelse og trygghet.
  • Tilknytningen mellom foreldre og barn er grunnlaget for hvordan barnet forholder seg til seg selv og til andre når det skal ut i verden.
  • Evnen til empati kan styrkes og utvikles, og øvelser i oppmerksomt nærvær kan hjelpe til med å finne balansen i hverdagen og bidra til at du blir mer nærværende og empatisk.
  • Oppmerksomt nærvær kan også støtte barna i å ta vare på seg selv og lære seg selv og hverandre å kjenne. Det kan bidra til å gjøre dem mer bevisste på sin måte å være på overfor andre, og utvikle deres empatiske evner.

Kilde: «Barn i balanse» av Anne Sælebakke

Barn og empati

  • Foreldre og andre nære omsorgspersoner er i utgangspunktet de viktigste for barnets utvikling.
  • Deres omsorgsevne og kjærlighet danner grunnlaget for barnets selvfølelse og trygghet.
  • Tilknytningen mellom foreldre og barn er grunnlaget for hvordan barnet forholder seg til seg selv og til andre når det skal ut i verden.
  • Evnen til empati kan styrkes og utvikles, og øvelser i oppmerksomt nærvær kan hjelpe til med å finne balansen i hverdagen og bidra til at du blir mer nærværende og empatisk.
  • Oppmerksomt nærvær kan også støtte barna i å ta vare på seg selv og lære seg selv og hverandre å kjenne. Det kan bidra til å gjøre dem mer bevisste på sin måte å være på overfor andre, og utvikle deres empatiske evner.

Kilde: «Barn i balanse» av Anne Sælebakke

Øvelse for oppmerksomt nærvær

 

  1. Kroppen. Kjenn hvordan du sitter. Legg merke til tyngden av kroppen mot underlaget. Merk føttene dine.
  2. Pusten. Legg merke til at du puster. Kjenn hvordan pusten lager bevegelser i kroppen akkurat nå.
  3. Kreativitet. Legg merke til alle lyder rundt deg i dette øyeblikket. Noen er inni rommet, noen er utenfor. Er det mulig å akseptere dem som de er?
  4. Hjertet. Merk hjerteområdet ditt nå. Tenk på noe du er takknemlig for.
  5. Bevissthet. La oppmerksomheten hvile i pausen mellom utpust og innpust.

Øvelse for oppmerksomt nærvær

 

  1. Kroppen. Kjenn hvordan du sitter. Legg merke til tyngden av kroppen mot underlaget. Merk føttene dine.
  2. Pusten. Legg merke til at du puster. Kjenn hvordan pusten lager bevegelser i kroppen akkurat nå.
  3. Kreativitet. Legg merke til alle lyder rundt deg i dette øyeblikket. Noen er inni rommet, noen er utenfor. Er det mulig å akseptere dem som de er?
  4. Hjertet. Merk hjerteområdet ditt nå. Tenk på noe du er takknemlig for.
  5. Bevissthet. La oppmerksomheten hvile i pausen mellom utpust og innpust.