Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Hva vil det si å være en god mor? Tre damer forteller om sine erfaringer

Les hvordan tre mødre har løst den til tider utfordrende morsrollen.

Tegn på at du er en god mor
Hva skal til for å være en god mor? Det har tre mødre gjort seg opp noen tanker om. Foto: iStock

Hva betyr det egentlig å være en god mor? Her forteller tre mødre om hva de legger i begrepet.

Gjør det på din måte

Angelika (13), Selene (21) og Aurora (snart 18) er døtrene til Tove Fjellvang.

Tove Fjellvang gledet seg til å bli mamma. Hun har vært opptatt av tilstedeværelse, samvær og nære samtaler. Så kan heller oppvasken vente.

Trebarnsmamma Tove til Selene (21), Aurora (snart 18) og Angelika (13) hadde store forventninger da hun gikk gravid med førstemann. Hun gjorde research og leste bøker, men til syvende og sist kan ingen bøker forberede deg på morsrollen.

Jeg elsket å bli mamma fra første stund, og alle mine tre barn var planlagt. Jeg har vel hele tiden tenkt at så lenge jeg gjør så godt jeg kan, så får det være godt nok, forteller hun.

Yngstedatteren Angelika har Downs syndrom, noe som har krevd at en av foreldrene til enhver tid har måttet være hjemme på

ettermiddagen og kvelden. Både hun og ektemannen Stein Erik har jobbet fulltid samtidig, så det har vært hektisk i lange perioder.

– Men vi har vært et godt team, og jeg har aldri følt at jeg har ofret noe. Jeg har fått i både pose og sekk, med morsrollen og muligheten til å leve ut drømmene mine på jobb, fortsetter hun.

La mannen slippe til

Tove og mannen har vært avhengig av god kommunikasjon seg i mellom og planlegging for å få kabalen til å gå opp. Hun skjønte ganske tidlig at hun måtte la ham slippe til.

Stein Erik og Tove Fjellvang har tre døtre sammen, og fant sin balanse i familielivet.

– Til de første bursdagene og juleselskapene bakte jeg flere kaker, men de ble ikke spist. Etter hvert tok mannen min over den oppgaven, og selv om kakene ikke ble akkurat som jeg hadde sett for meg, så var ungene fornøyde. Ofte er det vi mødre som skaper de høye forventningene til oss selv, ikke barna. De tar stort sett til takke med det de får, mens vi bygger opp ting i hodene våre fordi vi ser hvordan andre løser ting. Alt trenger ikke å være perfekt, gjør det på din måte, sier hun.

Underveis har hun stilt seg selv spørsmålet: «Hva er viktigst akkurat nå?»

Har vært konsekvent

– Jeg valgte å ikke bry meg om hybelkaninene og heller bruke tiden min på barna. Når begge foreldre er i full jobb er det så viktig å bruke tiden sammen på ettermiddagene og kvelden, å være tilstede med barna før de legger seg, sier hun.

Trebarnsmoren har også vært bevisst på å gjennomføre det hun sier.

– Jeg jobbet med å være konsekvent. Har jeg sagt nei, så blir det nei. Men har jeg sagt ja, så må jeg også gjennomføre det jeg har sagt ja til. Det mener jeg gir barna rammer, trygghet og forutsigbarhet. Samtidig har jeg reflektert en del over hvorfor jeg skulle si nei før jeg sa nei, sier hun.

Alltid plass rundt middagsbordet

Mange foreldre opplever nok at det ligger nærmest i ryggraden å svare nei når det blir for mye mas i en stresset hverdag. Men Tove var opptatt av at hun ikke skulle følge den refleksen.

– Jeg har nok vært en service-mamma. Hvis barna har hatt lyst til å gjøre noe, så har jeg sagt mye ja. Spesielt når det gjelder besøk av venner. Jeg har aldri sagt at det ikke passer å ha middagsgjester, vi har alltid hatt plass til flere rundt middagsbordet, sier hun og ler.

Det har vært viktig for Tove å stille opp og være der for barna sine og gi dem trygghet. En del av denne tryggheten har også vært å vise aksept for hele spekteret av følelser hos dem.

Ingenting er farlig å snakke om. Jeg har villet vise dem alle livets sider, og at det ikke er farlig å være trist og lei. Det er en del av det å være menneske, fortsetter hun.

Samvær og tilstedeværelse

Hva er det barna skal huske fra oppveksten? Tove tenker at det ikke skal så mye til før ungene har det bra.

– Det er de nære, gode tingene de husker, samvær og tilstedeværelse. Det trenger ikke å være så avansert. Sett heller listen lavt og gjør det oftere, mener hun.

Allers sist legger hun til at barn vet når vi voksne er ekte og når vi ikke er det.

– Jeg synes det er fint å si unnskyld når jeg vet at jeg har gjort noe feil. Vi er bare mennesker, og av og til gjør vi foreldre også feil.

Det løser seg alltid

Hillevi Røstad sammen med ektemannen og barna Charlie (6) og Noelle (2,5).

Hillevi Røstad var livredd for å bli mamma, men det var allikevel noe hun ønsket dypt. – Jeg måtte senke forventningene, sier hun.

Det er så vidt tobarnsmoren Hillevi har fått igjen pusten etter en lang småbarnstid. Charlie (6) og Noelle (2,5) har begge gått i barnehagen, og det har vært søvnløse netter og syke barn kombinert med to foreldre i full jobb.  Hun innrømmer at det har vært en krevende tid.

– På toppen av det hele grep jeg en jobbmulighet jeg fikk til en spennende, men krevende stilling. Så det har nok gjort og gjør perioden enda mer intens, men jeg har jo valgt det selv. Og det er jeg opptatt av å være bevisst på, når det går en kule varmt. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen, og noe ryker, alt kan ikke være perfekt. Sånn er det bare, sier hun.

Hillevi og mannen fant ut at prioriteringene måtte være sylskarpe fordi hverdagen ikke gikk opp. De har begge snakket om at det er sånn det må være i en periode, det er jo ikke snakk om resten av livet.

Jobb og barna

Det er det jeg klamrer meg til, at dette er en fase. Jeg har måttet senke forventningene, både i forhold til trening, tid med venner og tid brukt på hus og hjem. Hverdagen handler om jobb og barna. Vi holder det hellig å ha familietid på ettermiddagen og i helger. Det betyr ikke at vi ikke møter venner, men vi må gjøre det hver for oss. Vi bytter på. Og det er veldig rotete hos oss. Vi har ikke sortert klær på en evighet, og skap og kommoder er stappfulle av klær, sier hun og ler.

Det viktigste kommer først – å prøve å få nok søvn, tid sammen og tilstedeværelse. Også går resten litt hulter til bulter. Men det løser seg alltid på et vis.

– Fotballkake i bursdagen utgår, det samme med flotte og forseggjorte matpakker. De får brødskiver med pålegg og oppskjært frukt, og de klager ikke. Jeg tror mange bygger opp forventninger til seg selv fordi de ser hva andre gjør og får til, men alle har ulike utgangspunkt, sier hun.

Avlastning

Hillevi forteller at de er så heldige å ha besteforeldre i nærheten, som stiller opp og hjelper til. Paret har benyttet seg av besteforeldrene for å få sove i helgene og for å hente i barnehagen i ukedagene. Det har hjulpet dem masse.

– Et godt råd er å investere i andre relasjoner om du ikke har besteforeldre i nærheten, slik at du kan få noe avlastning og hjelp. Det utgjør en stor forskjell når tiden ikke strekker til. Spesielt når barna er helt små og det er nattevåk. Søvn er viktig for å kunne ha noe å gi, både på jobb og som mor, sier hun.

Hun har kjent masse på utilstrekkelighet som mamma, men hun ser at barna har det bra og er harmoniske.

– De er velfungerende barn, og jeg tenker at det er viktig å løfte blikket av og til og se det store bildet. Snakk pent til deg selv og hent frem det du faktisk får til i stedet for å henge deg opp i de tingene som ikke går. Hva er viktigst? I mine øyne er det å gi barna trygghet, omsorg og kjærlighet. At de føler seg sett og hørt og får dekket basale behov. De tåler helt fint langpannekake og småkjipe kostymer i barnehagen.

Et godt råd er å investere i andre relasjoner om du ikke har besteforeldre i nærheten, slik at du kan få noe avlastning og hjelp.

Skjermer familietiden

Et annet råd er å være bevisst å skru av jobbmodus når du er sammen med barna. Det er noe Hillevi selv synes kan være en utfordring.

Jeg prøver å være veldig bevisst på å legge vekk mobilen og skifte fokus på ettermiddagen. Det er så lett å «bare» sjekke mailen eller svare på sms’er. Det krever selvdisiplin å rive seg løs, men det er så viktig. Vi pleier alltid å gjøre noe sammen etter middag, men vi legger listen veldig lavt, sier hun.

Begge er enige om at barna kun skal ha en fritidsaktivitet hver for å skjerme familietiden, og de vil vente til barna selv ber om å få begynne med en aktivitet.

– Om du opplever at du stadig står i spagaten mellom jobb og barna, så finn en løsning som passer for deg og din familie. Kanskje fungerer det bedre om en av dere går ned i stilling i en periode. Alle må finne sin løsning og leve sitt liv, og ikke bry seg så mye om hva andre tenker og mener om det, sier hun.

Magien i god planlegging

Gry Hauge Merkesdal sammen med ektemannen Thorbjørn og barna Emma (14), Trym (11) og Thea og Mats (8).

Gry Hauge Merkesdal og mannen styrer familien som en bedrift. De har kortsiktige og langsiktige mål, og det har utgjort hele forskjellen.

Det var ønsket om et tredje barn som gjorde at familien Merkesdal ble litt mer flertallig enn planlagt. For de endte opp med fire i stedet for tre, tvillingene Thea og Mats (8) kom etter Emma (14) og Trym (11).

Familielivet og hverdagen har vært rimelig hektisk for oss. Da eldstemann, Emma, var liten skjønte vi etter hvert at hun ikke utviklet seg som alle andre barn. Det tok tid å finne ut hva det skyldtes, og det var først da hun var fire og et halvt år at hun fikk en diagnose. Hun har et sjeldent syndrom, som blant annet gjør at hun har slitt med å lære seg språket. Men heldigvis har hun hatt en flott utvikling, og i dag snakker hun og fungerer godt, forteller Gry.

Hun beskriver småbarnstilværelsen som tidvis kaotisk og hektisk, og både hun og ektemannen Thorbjørn følte konstant at de var på etterskudd.

– Vi fant etter hvert ut at vi måtte gjøre ting litt annerledes siden vi følte at vi ikke rakk noen ting. Vi trengte mer struktur, og ble enige om å sette oss ned og snakke om hva ville oppnå, sier firebarnsmoren.

Vi fant etter hvert ut at vi måtte gjøre ting litt annerledes siden vi følte at vi ikke rakk noen ting.

Hva er viktig?

Ekteparet har alltid vært aktive og liker å bruke kroppen, og fant ut at de ønsket å få mer lek og aktivitet inn i hverdagen.

Da vi først ble bevisste på dette måtte vi finne ut hvordan vi skulle få det til. Vi stilte oss spørsmålene: Hva vil vi som familie, hva ønsker vi å oppnå? Begge to ønsket å være i mer aktivitet, men samtidig klare familielivet hjemme. Løsningen ble å tenke på familien som en bedrift. I en bedrift må man sette kortsiktige og langsiktige mål, og ha planleggingsmøter for å følge opp målene. I vår hverdag hadde vi knapt tid til å prate sammen, så vi startet å ha barnevakt i en til to timer for å planlegge uka, måneden og året, forklarer Gry.

Hva er viktig, og hvordan oppnår vi å få den hverdagen vi ønsker? I møtene plottet ekteparet inn store og små hendelser i kalenderen, og i fellesskap fant de ut av hva som skulle prioriteres.

Mer kvalitetstid

– Det fungerte veldig fint for oss, men alle familier er ulike. Til syvende og sist handlet det om at vi ikke ønsket et liv hvor alt dreide seg rundt henting og levering. Vi ville få inn mer familietid med lek og samvær, å tilbringe mer tid sammen hvor samværet ikke bare er å oppholde seg i samme rom samtidig. Ungene gjør lekser, også tar vi en sykkeltur etterpå. Vi går på fjellturer eller leker i hagen mens hybelkaninene vokser uforstyrret under sofaen, fortsetter hun og ler.

For husvasken har blitt nedprioritert i forhold til aktivitet med familien, men det er det ingen som lider av. Siden både Gry og Thorbjørn er gründere er nok bevisstheten deres rundt målsettinger større enn hos arbeidstakere, og de hatt fleksibilitet i hverdagen til å gjennomføre flere planer. Men Gry er overbevist om at de hadde prioritert på samme måte om de hadde hatt en åtte til fire-jobb begge to.

Vi har vært veldig opptatt av å være et godt team, Thorbjørn og jeg. At vi skal støtte hverandre og spille på lag. Han har alltid vært en klippe i familielivet, og vi hadde aldri fått til det vi har gjort uten ham, sier hun.

Til syvende og sist handlet det om at vi ikke ønsket et liv hvor alt dreide seg rundt henting og levering.

Snakke sammen

Det å ha god kommunikasjon er nøkkelen. Å ha gode samtaler både mellom de voksne, men også med barna.

Siden Emma har hatt utfordringer med kommunikasjon er vi ekstra bevisste på det å prate sammen og dele opplevelser og tanker. Vi ønsker at barna skal lære å sette ord på hva de ønsker og trenger, og de får være med på planleggingen. Det har blant annet resultert i at vi voksne har syklet Birken i flere år, mens barna har syklet Barne-Birken, fortsetter hun.

For barna har fysisk aktivitet i familielivet blitt en naturlig del av hverdagen, og det viste seg tydelig da eldstemann skulle konfirmeres i våres.

– Emma ønsket at vi skulle løpe Blodomløpet først, og gjestene kunne selv velge om de ville være med eller stå og heie. Også var det fest etterpå. Hun var strålende fornøyd med hvordan dagen ble, og vi som foreldre kjenner på det overskuddet den fysiske aktiviteten gir oss og hvor fint det er å dele slike øyeblikk som familie.