Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Grensesetting som fungerer

Synes du det er vanskelig å sette grenser? Grensesetting betyr ikke nødvendigvis å være streng, men å lære bort positive alternativer til dårlig oppførsel.

Ei lita jente og ei eldre søster sitter ute, har på seg fleece-gensere. Begge geiper til fotografen
Her får du 15 tips til god grensesetting. Foto: iStock

Hva er grenser? Det er uttrykk for hvordan du vil ha det, hva du ikke ønsker, hva du går med på, ikke går med på, hva du liker og ikke liker. Det er visse regler du ønsker at barna dine skal følge, og da må du bestemme deg for hvor grensen går.

– Grensesetting handler om utfoldelse i trygge rammer, og om å beskytte barnet fra seg selv og sine omgivelser. Grenser gir trygghet, forklarer Plusstid-ekspert Tone Aanderaa.

Synes du det er vanskelig å sette grenser for barnet ditt? I stedet for å tenke ”hva er best for barnet?”, kan du tenke ”hva er best for meg – og  hvordan vil det være for mitt barn?”.

Noen forbinder grensesetting med å sette grenser for barnets livsutfoldelse, men det handler om å holde barnets atferd innenfor visse grenser, og å utvide disse ved å lære bort positiv atferd og gode måter å oppføre og uttrykke seg på.

Lag grensene som er tilpasset barnets alder og evne til å lære. Grenser skal håndheves med fasthet, men også med kjærlighet og innlevelse.

Når bør du starte å sette grenser?

Tone mener du bør starte når barnet er nyfødt. Grensesetting kan være alt fra å skjerme barnet fra for mye inntrykk i starten, lage en søvnrytme som barnet skal lære å venne seg til, til å beskytte barnet fra seg selv og unngå ulykker.

I åtte måneders-alderen vender barn seg mer ut mot verden og utfordrer gitte regler. Utviklingen av barnets selvfølelse skjer i en periode da barnet bruker sin egen vilje, kanskje trass, og på samme tid har intens trang til å utforske omgivelsene.

Jordan Green Clean Kids

Miljøvennlig tannbørste i barnestørrelse! Passer perfekt for barn i alderen 5-10 år.

Les mer

– Foreldrene kan på mange måter føle at barnet vil ta styringen over hele familielivet hvis de ikke setter grenser. Derfor er det viktig at foreldrene sier fra, men det trenger ikke ta hele fokuset i hverdagen, understreker Tone.

Råd for god grensesetting

  • Ha såpass få regler at du vet du orker å stå imot når grensene testes. Hvis barnet skjønner at det får viljen sin så lenge det maser nok, legger du grunnlag for et slitsomt familieliv i årene som kommer.
  • Ikke vent for mye av barn. De mangler svært mange forutsetninger for å oppføre seg slik vi mange ganger ønsker.
  • Vær konsekvent! Det viktige for barnet (og foreldre) er at vi i store trekk holder en rimelig fast linje. Hvis barnet gjentatte ganger bryter grensene som er satt, må du vise at det får konsekvenser. Hvis han for eksempel skrur opp lyden altfor høyt på TV-en, må han etter en advarsel eller to finne seg i at skjermen blir svart. Pass på at konsekvensene er logiske, og at barnet forstår dem. Da vil han oppfatte at det er lurt å følge reglene. Det fungerer mye bedre enn å true barnet med at det ikke får lørdagsgodteri fordi det har brutt en regel tidligere i uken.
  • Forsøk å sette deg i barnets sted så du bedre kan forstå hva som ligger bak trass eller sinne.
  • Når du setter grenser for barnet, forklar hvorfor du gjør det, så barnet forstår hva det skal lære av det. Et lite barn forstår ikke ”nei” og ”ikke” – du må forklare og gi dem veiledning til alternative, positive metoder. I en stressende hverdag er det lettere å rope ”nei, ikke gjør det!” i stedet for å sette deg ned med barnet og forklare hva det gjør feil. Trekk pusten dypt, vær tålmodig, og husk at positiv veiledning fungerer mye bedre enn negativ oppmerksomhet. Vær tydelig på hva slags oppførsel du ønsker og forventer, og gi ros når barnet gjør som du sier.
  • Barn bør ikke få valg hvis de reelt ikke har et valg. Ikke spør “vil du hjem?” Si heller ”Hei, godt å se deg. Jeg har savnet det. Kom, så går vi hjem”.
  • Gi barnet litt tid til å områ seg. Si fra litt før dere må ut slik at barnet får tid til å runde av den mest intense leken. Det er ofte ikke så mye som skal til.
  • Forsøk å finne kompromisser eller gi barnet et alternativ, slik at det ikke alltid får følelsen av å måtte lide nederlag. Men vi skal selvsagt sette grenser og si klart og entydig nei når det er nødvendig.
  • Av og til er det nødvendig å bare fjerne barnet fra det forbudte område, bruk avledning.
  • Forsøk å se og kommentere de mange positive små og store ting barnet gjør.  For barn kan små detaljer være store oppdagelser. Ved å sette oss inn i barnets opplevelser og la oss begeistre med det, gir vi en god bekreftelse på hvor høyt vi setter pris på ungen vår.
  • Diskutere oppdragelsen dere foreldre imellom. Det er bra om dere er enige, men ikke nødvendigvis i ett og alt. Barn kan forholde seg til foreldre som er forskjellige, men som hver for seg er rimelig konsekvente. Som foreldre må dere være enige om grensene som settes. Men hvis den ene sier ja hele tiden og den andre sier nei, er det klart grensene brytes gjentatte ganger.
  • Husk at på dager med lite overskudd, kan du ikke vente så stor tålmodighet av deg selv.
  • Pass på at dere foreldre tar dere tid til dere selv, og til hverandre. Avlast hverandre når det røyner på. Hvis dere ikke har familie i nærheten som kan være barnevakt, går det kanskje an å bytte slik tjeneste med naboer eller venner med barn? Oppslag i butikken, det lokale eldresenter eller ungdomsskole/videregående skole kan kanskje bidra til at man finner en pålitelig barnevakt. Sørg for at barnet blir godt kjent på forhånd med den som skal passe det.
  • Ikke tro at barnet ”er etter deg”, ønsker å terge deg eller har vonde hensikter. Merker du at du har slike følelser, bør du søke råd eller hjelp.
  • Finn alternativer. Hvis barnet ditt liker å dytte knusbare ting utenfor bordkanten fordi det gir en morsom lyd, sier det seg selv at du må sette grenser for slike aktiviteter. Det handler om å finne alternativer. La barnet få leke med en ball med en bjelle i, som også lager en morsom lyd når den treffer gulvet. Det samme gjelder fysisk kontakt med andre. Hvis barnet ditt liker å kjærtegne andre ved å slå dem i hodet, må du forklare at han heller skal stryke forsiktig over kinnet.

Kilde: Tone Aanderaa, Babyverdens foreldreveilederserie,  Kunsten å være foreldre med god samvittighet,  Hans Inge Knudsen– Kommuneforlaget.