Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Gode råd for flerspråklige familier med barn

Hvor mange språk kan barn lære? Og hvilke språk bør foreldrene snakke med barna sine – morsmålet eller andrespråket? Få gode råd fra språkforsker Kristine Bentzen og foreldrene til Bastian (4) som har fire språk i hjemmet.

hvor mange språk kan barn lære?
Far Alejandro Alvarez Pernia kommer fra Venezuela, mens sønnen Bastian (nå 4) er født og oppvokst i Molde.

Det er en stor verden der ute, og landegrenser blir flytende når nordmenn forelsker seg i en utenlandsk partner. Mange av oss velger fortsatt å etablere familielivet her i Norge, med to foreldre som har to forskjellige morsmål. Men blir det automatisk flerspråklige barn av det?

flerspråklige barn

Kristine Bentzen er professor ved Institutt for språk og kultur på Universitetet i Tromsø, hvor hun forsker og underviser i en- og flerspråklig språktilegnelse.

– Det som er helt avgjørende for at et barn skal lære flere språk, er at barnet får høre og bruke språkene selv – mye og daglig. Både hjemme og i ulike arenaer, med forskjellige talere.

Det sier Kristine Bentzen, professor ved Institutt for språk og kultur på Universitetet i Tromsø, hvor hun forsker og underviser i en- og flerspråklig språktilegnelse.

– Vi anbefaler også at man setter i gang med flerspråklighet fra dag én – jo tidligere jo bedre.

Dette fordi barns språktilegnelsesevne er på topp fra fødselen av.

– Det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste å tenke at det skal få lære seg ett språk først, for deretter å bringe neste språk på banen senere i livet.

Bastian (4) har fire språk i hjemmet

Alejandro Alvarez Pernia (38), fra Caracas i Venezuela, og Silje R. Sandvik (34), fra Molde i Norge, flyttet fra Spania til Norge for å etablere familien sin.

– Vi hadde snakket om at vi ville bo i Norge når vi fikk barn. Det handlet først og fremst om å komme nærmere familie, men også om de gode sosiale ordningene for oppvekst som vi har i Norge, sier Sandvik.

Sønnen deres, Bastian, er i dag 4 år gammel, og er godt vant til å høre minst tre forskjellige språk i hjemmet.

Mor snakker norsk med barnet, far snakker spansk og som par snakker de engelsk, spansk eller norsk.

– Allerede i graviditeten snakket vi om hvorfor det var viktig for Bastian å mestre begge språkene. Det å kunne kommunisere med oss og med familie og venner på de ulike språkene var noe vi mente var viktig for hans tilknytning til oss og de andre nære menneskene i hans liv, forteller Sandvik.

Norske Silje og Venezuelanske Alejandro fant kjærligheten i Barcelona, men flyttet til Norge for å etablere familien sin.

Franske sanger og lek

Paret var enige om at det var viktig at begge snakket sitt eget morsmål med Bastian fra dag én. Men far snakker også flytende fransk.

– Vi snakket derfor om at vi fortsatt kunne snakke engelsk sammen, og at vi kunne benytte oss av engelsk og fransk i form av sanger og bøker som vi allerede benyttet på norsk og spansk, sier Sandvik.

Og når det kommer til bøker har familien et godt tips.

– Vi har valgt oss ut enkelte bøker vi liker ekstra godt, og funnet dem  på begge sine morsmål. Så leser jeg dem på norsk, og Alejandro dem på spansk, sier Sandvik.

I dag snakker og forstår Bastian norsk, spansk og litt engelsk. I tillegg kan han noen ord og fraser på fransk.

Må prioritere spanske opplevelser

Selv om foreldrene syns det er flott at Bastian lærer så mange språk,

barn lære spansk

Bastian sammen med sin Venezuelanske bestemor, Hortencia.

og opplever at han har hatt tidlig og stor språkforståelse generelt, er det ikke alltid bare lett.

– Til tider har det vært utfordrende at det kun har vært jeg som daglig har snakket spansk med han, sier far og fortsetter:

– Silje synger, leser og prater noe spansk med han. Foruten om det er det kun i samvær med meg, min familie eller mine venner, et par ganger i året, at han omringer seg med spansktalende, sier Alvarez Pernia.

Nettopp derfor råder den norsk-spanske familien til å legge til rette for at barna får tilbringe tid og ferier med familie og venner som snakker begge språkene.

– Vi prioriterer å legge feriene våre til spansktalende land, og med familien til far. Etter slike turer opplever vi ofte at spanskkunskapen til Bastian virkelig blomstrer, og han virker tryggere i språket, forteller Sandvik.

Legg en strategi for det flerspråklige barnet

Ifølge professor Kristine Bentzen kan det være greit for familien å ha tenkt igjennom hvilken strategi dere ønsker å velge i forhold til flerspråklighet.

– Hvilket språk ønsker hver av foreldrene å bruke med barnet sitt? Hva er gjennomførbart? Hvilket «mål» har dere med flerspråkligheten?

Tenk igjennom om det er viktig for dere at barnet skal bli så balansert flerspråklig som mulig, og kan bruke begge språk aktivt i hverdagen. Eller ønsker dere at barnet i alle fall skal ha en viss kjennskap til språket slik at det kan kommunisere med familie i utlandet.

– Det kan være mange og ulike grunner til at en familie ønsker flerspråklighet for barnet sitt, og det er flere veier til denne flerspråkligheten, forteller Bentzen.

Snakker begge foreldrene minoritetsspråket? Eller bare en av foreldrene? Veksler foreldrene mellom språkene?

– Det man vet fra internasjonal forskning er at dersom det bare er én av foreldrene som snakker minoritetsspråket, og denne forelderen i tillegg veksler mellom minoritets- og majoritetsspråket, så blir det litt for lite språklig innputt i minoritetsspråket. Barnet kan da gjerne bli såkalt «passivt flerspråklig», forklarer Bentzen.

Det vil si at de forstår språket, men ikke snakker det selv. Men i mange tilfeller vil slik passiv flerspråklighet kunne utvikle seg til aktiv, funksjonell flerspråklighet hvis innputt i og bruk av minoritetsspråket øker.

Språkutviklingen hos flerspråklige barn

– Selv om forskning viser at det å være flerspråklig i seg selv ikke er noe som typisk fører til at barn utvikler språk senere, eller får problemer med språkutvikling på noe vis, så kan det være greit at foreldrene er forberedt på at språkene kanskje ikke utvikler seg helt i takt, sier Bentzen.

Det er med andre ord ikke uvanlig at ett av språkene er sterkere enn det andre, eller at språkene viser ulik kompetanse. Barnet lærer seg kanskje alle «barnehageordene» på norsk, og alle «hjemme/familieordene» på hjemmespråket.

Språkene tilpasser seg de situasjonene og arenaene man bruker dem. Derfor er det ikke uvanlig at flerspråklige barn i perioder forstår begge språkene, men bare snakker det ene.

– Vi råder da foreldre til å likevel være tålmodige og standhaftige, og fortsette å snakke «sitt» språk. Selv om hjernen vår er fullt ut i stand til å tilegne seg mer enn ett språk samtidig som morsmål, så skjer det ikke uten en viss innsats fra omgivelsene. Tilstrekkelig språklig innputt og mulighet for bruk av språk er svært viktig, forklarer Bentzen.

Hvilke språk bør foreldrene snakke?

Foreldre til flerspråklige barn får ofte høre at det er viktig at de kun snakker sitt eget morsmål til barnet. Men ifølge Bentzen er ikke dette nødvendigvis alltid tilfellet.

– Dersom barnet hører det aktuelle språket fra flere personer, så er det ikke så farlig om en av foreldrene – som ikke har språket som morsmål – også snakker dette språket til barnet.

Hvis for eksempel én forelder er fransk og den andre er norsk, men kan fransk, og familien bor i Norge, så kan begge foreldre velge å snakke fransk med barnet slik at barnet får mer fransk i sin språklige omgivelse.

– Dersom den av foreldrene, som ikke har språket som morsmål, er komfortabel med å bruke det aktuelle språket og føler at de behersker det godt nok til å bruke det i en nær relasjon med barnet, så er det ingenting i veien for dette, sier Bentzen.

Om du ikke behersker språket perfekt, eller snakker litt gebrokkent, så mener Bentzen at det som regel går helt fint når barnet også hører språket fra andre.

– Barn er svært gode til å «reparere» språk som ikke er helt fullstendig. Den viktigste anbefalingen her er at foreldre får velge et språk med barnet som de er komfortable med. Dersom et alternativ da er det som er minoritetsspråket, så vil vi jo oppmuntre foreldre til å velge det, slik at de dermed gir barnet økt mulighet til flerspråklighet, råder Bentzen.

Men de fleste foreldre snakker nok sitt eget morsmål med barnet.

Ordforråd hos flerspråklige barn

Hvis barnet i tidlig alder er såkalt passivt flerspråklig, og forstår, men ikke snakker, det ene språket, kan økt innputt gjøre susen.

– Opphold i landet hvor det aktuelle språket snakkes, eller mer sosial omgang med personer som snakker dette språket – og gjerne som ikke snakker norsk – kan absolutt utløse en språkkompetanse som ligger der «klar til bruk» hos barnet.

Hvis barnet tidligere har snakket foreldrenes språk, men så går inn i en periode hvor de ikke vil snakke språket, tenker Bentzen at det ikke er noen god ide å tvinge barnet til å snakke foreldrenes språk.

– Tvert imot, kan dette ha motsatt effekt og gjøre at barnet får et anstrengt forhold til å bruke språket. Igjen vil jeg bare oppmuntre foreldre til å være tålmodige – fortsette å snakke språket selv, og dersom det er mulig, skap flere arenaer hvor barnet møter språket, og så får man se om språkbruksmønstrene endrer seg, råder Bentzen.

Kan barnet lære et tredjespråk?

Vi spurte Bentzen om flerspråklige barn kan lære seg et tredjespråk ved at foreldrene har et separat språk sammen. For eksempel ved at de snakker sine morsmål med barnet, la oss si norsk og spansk, og engelsk sammen som foreldre.

– Hjernen vår har kapasitet til å lære tre språk samtidig, men igjen er det avgjørende at man får høre og bruke alle disse språkene nok, forklarer Bentzen.

Jo flere språk som er inne i bildet, jo mindre tid blir det nødvendigvis til hvert av språkene.

– Som vi ofte påpeker; flerspråklige barn er våkne like mange timer i døgnet som enspråklige barn! Ønsker du at barnet skal tilegne seg flere enn to språk samtidig blir det svært viktig å sørge for at barnet hører og får brukt hvert av språkene daglig, og at alle språkene har en arena hvor de er det naturlige språket.

– I situasjonen du skisserer her, vil engelsk være et språk foreldrene bruker seg i mellom, men ingen av dem bruker dette språket sammen med barnet. I en slik situasjon kan det godt hende at barnet vil utvikle forståelse for språket, men ikke nødvendigvis snakker det selv, svarer Bentzen.

Det er som regel ikke nok å bare høre et språk – man bør ifølge Bentzen også kommunisere med dette språket selv for å tilegne seg det.

– Her blir det ekstra viktig å være bevisst på å bruke språket mye. Vi minner foreldre på at i mange situasjoner kan man «velge» om en aktivitet akkompagneres av språk eller ikke, og da blir det altså ekstra viktig å utnytte en slik mulighet til å bruke språk.

Et annet mulig scenario kan være at barnet snakker norsk i barnehagen, og foreldrene snakker hvert sitt språk – for eksempel engelsk og spansk – med barnet. Dermed fasiliteres den aktive bruken av alle tre språk betraktelig.

Viktige punkter for flerspråklige barn:

  • Sørg for at barnet hører og får snakke alle språkene sine mye og daglig.
  • Skap gjerne arenaer, også utenfor hjemmet, hvor barnet møter det språket som ikke er norsk.
  • Vær tålmodig og ikke gi opp selv om barnet (i kortere eller lengre) perioder svarer på norsk. Den passive kompetansen kan bli til aktiv bruk.
  • Ikke tenk at barnet skal få lære seg ett språk først, og så innføre det andre språket etter hvert. Jo tidligere jo bedre.