Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Gaming: Hvor streng skal jeg være? Psykolog Gaute Godager gir råd

Psykolog Gaute Godager
Psykolog Gaute Godager er Plusstids spaltist og gir her råd om om ungdom og stress. Foto: Kristin Svorte

Det vanligste spørsmålet jeg får i forhold til gaming er «hvor streng skal jeg være?» Ofte forteller foreldre meg om gutten deres (95 av 100 er spørsmål om gutter), hvor gammel han er, hvor mye han spiller og lurer på hvor strenge de skal være. Jeg opplever ofte at foreldre gjerne vil ha en oppskrift, et sett med regler som sier for eksempel «når du er fem skal du spille maks 10 minutter», og «når du er 15 år maks fem timer» og så videre.

Jeg merker jeg ofte skuffer når jeg svarer «det er ikke så enkelt». Jeg skulle virkelig ofte ønske at jeg hadde en slik oppskrift, et sett med regler som jeg kan bruke for å si hva som er rett og galt når det gjelder regulering av gaming. Jeg vil faktisk ta et steg ut og si «regulering av skjermbruk». For problemstillingen er ikke bare knyttet til spilling, den er like mye knyttet til femåringen som bare vil se på Youtube og får sinneanfall hver gang IPaden skal pakkes bort. Den er knyttet til den 13 årige jenta som er låst til Snap-kontoen sin, sønnen på 15 som ikke vil gå på besøk til kompiser for han snakker med dem i spillet – eller for den slags skyld foreldrene som er avhengig av å sjekke Face før de pusser tennene om morgenen.

Alle trenger å få hjelp til å regulere skjermbruk. Spill som skjermbruk er bare et område. Rådene for regulering er ganske like. La meg gå i gjennom 10 forslag…

1. Alder er viktigst

Jo yngre du er jo mindre klarer du å regulere seg selv. Alle syvåringer er skjermavhengig hvis de fikk bestemme selv, og må ha regulering av foreldre. Alle 17-åringer må faktisk regulere seg selv, og foreldre er hjelpesløse. Det vil med andre ord si, jo yngre jo strengere. Overføring av kontroll må skje gradvis.

2. Forsøk å lære barnet ditt reguleringsferdigheter

Gi dem mer og mer ansvar selv etter hvert som de blir eldre. Fortell dem nøyaktig hva du er bekymret for og hva du ser etter for å ikke være redd. For nesten alle foreldre er det mangel på kontroll som skaper mest frykt, særlig kontroll over følelsene. En femåring som gråter, skriker og får et raserianfall når han gir fra seg IPaden, har trolig hatt den for lenge. Skjer det innimellom (når hun for eksempel er sulten og sliten) er det greit. Skjer det hver gang, er det for mye skjerm. Forklar at jo «lettere de gir fra seg skjerm, jo mere skjerm får de». Du ønsker at de skal «holde skjermen lett» for å gi dem skjerm. Dette gir dem en god retning på hva det å være regulert betyr.

Jordan Green Clean Kids

Miljøvennlig tannbørste i barnestørrelse! Passer perfekt for barn i alderen 5-10 år.

Les mer

3. Se så på hvor sårbart barnet ditt er

Er barnet veldig sårbart trenger det sterkere kontroll. En gutt på 10 som har ADHD, sliter med litt skolevegring, må gjetes til å gjøre lekser, sover dårlig, henger etter på skolen trenger mer, og hardere regulering. Sammenlikner du med en gutt på ni år som gjør alle lekser rett etter han kommer fra skolen, går på trening, er sosial og henger med venner og gjør det bra på skolen kan det godt hende at niåringen bør få mye mer frihet til å game eller å skjerme enn tiåringen.

4. Stol på deg selv!

Har du en kultur i ditt hjem med restriktiv skjermbruk og faste prinsipper om skjerm, eller liberal og fylt av skjerm-kjærlighet, tro på den selv om andre sier noe annet. Det er ingen menneskerett å ha skjerm, det er ikke engang sikkert det er så sunt på sikt? Samtidig er det ikke sikkert det er farlig, og det beviselig nyttig i mange sammenhenger i forhold til språk og inkludering i jevnaldrende grupper. Hvem vet hvor farlig det er, problemstillingen er alt for ung til at vi vet, så det går å være en «sær familie», eller bare dere! Ingen dør av skjerm eller fravær av skjerm, og det gir ofte stolthet og identitet på sikt.

5. Så et motsatt råd – gjør som folk flest når du er usikker

Sjekk ut med de andre foreldrene i klassen og barnehagen, og gjør som dem. Kanskje datteren din har en bestevenninne, hvor det er greit at de har de samme reglene? Hvis du har ok forhold til foreldrene hennes går det kanskje å gjøre noe felles? Det viktige her er å ikke være «den mest liberale» eller «den aller strengeste» men å ligge et sted i feltet. Det skaper mindre konflikter og uro med håndheving av regulering.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

6. Elsk det barna elsker

Hva de gjør på skjerm, Gaming, Insta, Snap, Youtube etc. er viktig. Det et menneske gjør mye, barn eller voksen, er deres identitet. Dersom du gamer mange timer i uka, elsker det, føler du at det er deg. Hvis barnet opplever at mammaen eller pappaen din bare er sint på det, forakter det eller frykter det, vil barnet kanskje føle at det er deg de forakter, er sint på eller frykter. Du kan ikke elske noen uten også elske det de elsker!  Sett deg inn i spillene, hvor lenge rundene varer, hva er gøy, prøv dem litt – interesser deg og fortell dem om hvilke spill, filmer eller sosiale medier du er glad i  – og hvorfor.

7. Lag og innfør regler i fredstid

Ikke kom med nye regler om skjermbruk mitt under konflikten. Det er ikke klokka 23 på kvelden natt til mandag, etter at poden har fått et raserianfall at skjermregler skal diskuteres og innføres. Kall inn til et familieråd, ta det under middagen, eller det man kaller «fredstid». Gjør regler skriftlig. Heng dem opp.

8. Ha enighet blant de voksne først

Ikke ta diskusjonen om reglene i fellesmøtet med ungene tilstede. Ta diskusjonen først. Forvent og forlang lojalitet til det dere (tilslutt) blir enige om. Når dere diskuterer reglene dere voksne i mellom, ikke glatt over forskjeller. Tillat dere å gå inn i det konkrete. «Hvem sier nei?», «Hvem advarer?», «Hvem gir unntak og når?»

9. Bruk gjerne gaming og skjerm som belønning for den atferden du ønsker

Hjemme hos oss får 9-åringen én time ekstra skjermtid når han gjør leksene når han kommer hjem fra skolen. Det er det mange andre som gjør med hell. Det må virke belønnende, og da må man ofte ha ganske strenge regler en stund først (kanskje i noen uker) for at den lille ekstra skal virke som belønning.

10. Søk barnets egenregulering!

Ungdommer har som prosjekt å bestemme selv, det er bra. Alle sunne ungdommer har et «autonomt» prosjekt, det vil si at de søker å bestemme selv. For mange er gaming et slikt prosjekt. Her er det behov for forhandling og samarbeid, og ikke bare regler. Vanlig er «slutt kl. 23» mer enn «maks 3 timer om dagen». Forklar de ytre grensene og gi mer tillit. Regulering av skjerm er vanskelig, i alle aldre, men spesielt farlig er det ikke. Bruk tid, interesse og varme til regulering mer enn sinne og frykt. Søk barnets egenregulering! Ingen har dødd av å bruke skjerm.

Gaute Godager

Møt vår nye spaltist!

Gaute Godager er psykologspesialist ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere spillutvikler, og jobber i dag med samspillet mellom tenåringer og deres foreldre. Han er opptatt av hvordan vi på best måte kan skape god tilknytning til våre barn. Gaute har selv tre barn, og skriver om sine foreldre-erfaringer for Plusstid.

 

Gaute Godager

Møt vår nye spaltist!

Gaute Godager er psykologspesialist ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere spillutvikler, og jobber i dag med samspillet mellom tenåringer og deres foreldre. Han er opptatt av hvordan vi på best måte kan skape god tilknytning til våre barn. Gaute har selv tre barn, og skriver om sine foreldre-erfaringer for Plusstid.