Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Irriterer du deg over at poden spiller for mye?

Mange foreldre bekymrer seg for barnets forhold til gaming. Prøv å forstå, fremfor å fordømme, er ekspertenes råd.

Ungdom som gamer
Bekymret for at ungdommen spiller for mye? Det behøver du nødvendigvis ikke, de færreste blir nemlig avhengig av dataspill. Foto: Marit Aaby Vebenstad
Elise Landa

Elise Landa jobber som rådgive innen digitale medier.

Mange foreldre bekymrer seg for at barna spiller for mye. Tanker om at ungdommen blir asosial, voldelig eller får problemer på skolen assosieres gjerne med gaming.

— Foreldre er redd for at barna deres skal være annerledes og bli holdt utenfor. De er bekymret for at barnet blir innesluttet og lite sosiale av å spille, sier Elise Landa, gründer av Trygge digitale foreldre. Hun holder foredrag om trygg nettbruk for voksne med barn mellom 8-16 år. I møter med tenåringsforeldre, er går gjerne denne problemstillingen igjen:

— Mange er redde for at barnet ikke vil oppleve det sosiale livet slik som foreldregenerasjon kjenner det, påpeker hun.

— Bruk sunn fornuft

Landa understreker at det ikke er farlig å spille mye, men foreldre må bruke sunn fornuft, som med alt annet i livet.

— Da vi var små kunne vi sitte timevis alene bak en dør på rommet og bygge lego. Gaming er i utgangspunktet akkurat det samme. Og det er noe som heter alt med måte, og det gjelder også her, understreker Landa.

Hun mener det er viktig å ha god dialog rundt spilling hjemme og lage trygge rammer med tydelig kommunikasjon mellom foreldre og barn.

— Et godt tips er for eksempel å begrense spillingen en god stund før leggetid. Dette gjelder for all skjermbruk, sier hun. 

Stol på din egen magefølelse

— Foreldre må sette seg inn i hva gaming er, og vise mer forståelse for det som fenomen. Samtidig er det foreldres oppgave å bry oss, og en av måtene vi gjør det på er å regulere barns aktivitet når det kommer til gaming og sosiale medier, sier Gaute Godager, psykologspesialist ved Universitetet i Oslo. Han har selv jobbet som spillutvikler, og jobber i dag med samspillet mellom tenåringer og deres foreldre.

Han opplever at mange bekymrer seg for at ungdommen tilbringer time etter time foran skjerme, men understreker at de fleste klarer å regulere dette selv.

— Samtidig er det klart at noen vil være ekstra sårbare. Som regel er det da andre ting de sliter med i tillegg til spillingen. Det kan være problemer på skolen eller med det sosiale. Vanskene er da gjerne summen av flere belastninger, sier han.

Også Godager mener det er på tide at foreldregenerasjonen anerkjenner gaming som en verdifull fritidsaktivitet. Samtidig forstår han at det ikke alltid er så lett:

— Det er en vanskelig balansegang, spesielt når det kommer til å regulere hvor mye tid som blir brukt foran skjermen. Mye spillingen foregår jo kveldstid og utover natten.

I slike tilfeller er det viktig at foreldre stoler på seg selv:

— Har du en dårlig magefølelse i forbindelse med barnets gaming, er det gjerne noe i dette, og du bør følge denne følelsen.

Råd til foreldre

Kunnskap: Skaff deg selv kunnskap om dataspill
Dialog: Start tidlig med å snakke med barna dine om dataspill. Vis engasjement, lytt og lær!
Regler: Bli enige om hvilke spill og hvor mye tid barna kan bruke, og regler for eventuell pengebruk på spill
Spill selv: Spill med barna, vær aktiv og nysgjerrig

Kilde: Medietilsynet

— Vis interesse for gaming

Men måten du angriper problemstillingen på, er avgjørende.

— Det er viktig å regulere grensesettingen med varme og interesse. Nysgjerrigheten og interessen for det barnet holder på må være på plass før du regulerer. Hvis ikke vil det lett bli krangel og konflikter, sier han.

Hvor «hardt» du skal regulere spillingen, kommer at på hvordan familielivet er til vanlig.

— Om ungdommen sover greit om natta, kommer seg på skolen, gjør leksene sine, drar på trening og er sammen med venner innimellom, er det absolutt ikke noe problem at han eller hun spiller mye i tillegg. Da kan du ha tillit til at  ungdommen klarer å styre dette mer selv.

Men om han eller hun spiller mye om natta, ikke kommer seg på skolen eller ikke klarer å følge opp leksene, må du som forelder sette strengere grenser.

Han understreker samtidig at det er stor forskjell på barn. Noen klarer å regulere slike ting selv, mena andre trenger tydelige grenser. I en familie kan dette by på utfordringer, om søsken behandles ulikt:

— Ja, så klart det skal være rettferdig mellom søsken, men det må også tas hensyn til at barn takler slike ting ulikt ut fra alder og personlighet.

Skill mellom storspillere og problemspillere

Han støttes av Elise Landa, som minner og at barn og unge ikke er en homogen gruppe, noe hun mener ofte blir glemt i denne diskusjonen:

— Noen barn vil ha stor interesse for spilling, andre elsker fotball. Så lenge barnet sover godt, er frisk og rask og har venner på skolen gjør det ingenting om de spiller mye, understreker hun.

Hun mener også vi skille mellom storspillere og problemspillere, som kjennetegnes av generell mistrivsel, irritabelt humør og dårlig søvn.

— Klarer ikke vi foreldre å likestille gaming med andre fritidsaktiviteter, vil vi ikke se hvilken verdi det har, både som sosial arena, men også som den ekstremt viktige læringsplattformen det er, avslutter hun.

Når spillingen går for langt

Mange ungdommer spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et alvorlig problem. Derfor er det nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere. Spilletid alene er ikke nok til å avgjøre om spillingen er et problem.

Storspilleren

Storspilleren er definert som en som spiller 4 timer eller mer daglig uten at dette nødvendigvis går utover helse og livskvalitet. Dette er personer som har et lidenskapelig forhold til spill, uten at hobbyen virker forstyrrende på livet ellers.
Det er hovedsakelig gutter som er storspillere, og som oftest spiller de onlinespill.

Problemspilleren

Det som kjennetegner problemspilleren er at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet.

Hva bør man se etter?

  • slutter med alle andre aktiviteter
  • kutter ut sosialt samvær med venner og familie
  • skulker skolen, dropper lekser og mister eksamener
  • spiller om natten og sover om dagen
  • krangler med familien om spillingen

Kilde: Medietilsynet.no