Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Psykolog: Det burde være obligatorisk at foreldre innrømmer feil

Våg å gå på trynet! Det er nemlig bra, både for store og små. Møt en familie som tør å dele sine tabber med barna.

Foreldre som tabber seg ut
Miriam Torillsdatter Harbo (39) og Håvard Yndestad (34) er bevisste på å vise døtrene Tora (10), Olina (6) og Tiril (9) at det er naturlig å gjøre tabbe seg ut iblant.

Å være en god rollemodell for barna handler ikke om at du skal fremstille deg selv som feilfri. Om du ikke selv viser takhøyde for prøving og feiling, vil det heller ikke være rom for barnas utvikling og mestring.
Hjemme hos Miriam Torillsdatter Harbo (39) og Håvard Yndestad (34) i Stongfjorden har de alltid vært bevisste på å vise døtrene Tora (10), Tiril (9) og Olina (6) at det er naturlig å gjøre tabbe seg ut iblant.

– Vi prøver så godt vi kan å bevisstgjøre barna på at når man gjør en tabbe, så lærer de masse til neste gang de kommer i samme situasjon. Samtidig er det viktig å ufarliggjøre det å dumme seg ut litt. Hva er det verste som kan skje om du sier eller gjør noe feil? Det aller meste går an å ryddes opp i etterpå, og det er svært sjelden at en tabbe ender med katastrofe, sier mamma Miriam.

For familien på fem er det viktig at barna deres lærer seg verdien av å tørre å trå litt utpå, uten å være så redd for konsekvensene. Å si unnskyld er ikke et fremmedord, og det kommer like naturlig fra de voksne som fra barna.

– Ved å være rollemodeller som ikke er fri for feil, tenker jeg at vi lærer barna respekt for andre mennesker, og at alle gjør feil av og til. Det må være lov å ikke få til alt, sier pappa Håvard.

Vær et godt forbilde

Her gjør foreldrene noe riktig, mener psykolog Trond Haukedal:

– Som forbilder for ungene våre, burde det være obligatorisk å innrømme sine feil så barna ser det, sier Haukedal, som holder foredrag med tema Generasjon Prestasjon, om hvordan dagens unge må lære seg å bli komfortable med det ukomfortable.

Trond-Haukedal

Psykolog og forfatter Trond Haukedal. Foto: Privat

– Foreldrene er barnas første forbilder, og må gå i tet for å styrke barna i å takle også de vanskelige følelsene som oppstår når man gjør noe dumt. Begynner du med dette fra barna er små, er det større sannsynlighet for at barna tar med seg lærdommen og tryggheten videre, sier Haukedal.

Psykologen påpeker at det er viktig å ikke blande kortene når barna har gjort en tabbe. Selv om de har såret et annet menneske eller gjort noe de ikke har lov til, skal de ikke gå rundt med en følelse av mindreverd av den grunn. Det samme gjelder når foreldre gjør noe dumt, de må vise barnet at de ikke ser ned på seg selv, men heller tar lærdom av feilen de gjorde.

– Her må vi som foreldre gå foran som et godt eksempel. Vi må være tydelige på at vi er glade i oss selv, selv om vi gjør noe dumt av og til. På denne måten blir det tryggere for barna å prøve seg frem, når de vet at fallhøyden ikke er himmelhøy om de feiler fra tid til annen.

Den viktige praten

Psykologen ser en markant forskjell på barna som har fått rom for å gjøre tabber, kontra de som ikke har det.

– De familiene som ikke har god takhøyde for prøving og feiling, de snakker heller ikke om følelser. Følelser er som en muskel som må trenes. Og for at denne muskelen skal kunne trenes, må man snakke sammen, også om de tingene som er vanskelig å snakke om.

Han trekker frem den viktige praten rundt middagsbordet som han oppfordrer alle foreldre til å bruke aktivt sammen med barna. Her er alle samlet, og alle kan få en sjanse til å dele erfaringer fra dagen på godt og vondt. Om foreldrene innrømmer at de var frekke med noen på jobben, eller kanskje sneik i køen på butikken, er det lettere for barna å dele sine opplevelser også, selv om de ikke er helt etter boka.

– Det er viktig å forankre de gode opplevelsene, og plukke fra hverandre de dårlige. Snakker man om de vonde følelsene, blir de kanskje ikke så farlige likevel. Hvordan hadde du det etter at du skubbet til Jørgen? Ble noen skadet fordi du glemte å si takk da du fikk presangen? Kan vi gjøre noe med det etterpå?

Utstyr barna med en stor tabbekvote

I løpet av en dag kommer barnet opp i mange ulike situasjoner som det er nødt til å forholde seg til, gjennom møter med andre mennesker. For at alle disse møtene skal føre til en utvikling hos barnet, kommer det ikke utenom de to formene vi har for læring, nemlig prøving og feiling. Det at barna får stor takhøyde for prøving og feiling er derfor alfa og omega for at utviklingen skal kunne finne sted.
Psykolog Haukedal har i alle år hatt følgende beskjed til sine barn:

– Aldri gå hjemmefra uten tabbekvote! På denne måten blir de minnet på hvor akseptert det er at man tabber seg ut eller gjør dumme ting fra tid til annen, uten at det får noen større konsekvenser for deres verdi som menneske.

– Kroppsspråket avslører deg

Tone Strømøy er universitetslektor ved OsloMet og forfatter av klassikeren Oppdragelse mellom frihet og grenser. Hun understreker at du ikke usensurert bør legge frem alle dine tabber:

Tone-Strømøy

Universitetslektor Tone-Strømøy. Foto: Privat

– Barnets alder må tas i betraktning og det er først og fremst vanlige hverdagsfeil som man bør være åpne om og vise frem for barnet. Det er stor forskjell på å legge ut om hvordan du dummet deg ut på festen med alkohol innabords, kontra det faktum at du helt hadde glemt at du hadde lovet at dere skulle reise i svømmehallen når det allerede var for seint, sier hun og fortsetter:

– Barn er flinke til å lese foreldrene når det kommer til stemning. De oppfatter og husker kroppsspråk langt bedre enn teorier de blir fortalt.

Stømøy har følgende råd å komme med:

– Ikke gjem bort følelsene om du blir sint eller frustrert. Dette vil barnet gjennomskue med én gang, og de tåler å se at mamma eller pappa er sinte så lenge de får en forklaring på hvorfor. Om du forklarer barnet ditt at du er frustrert på grunn av bilen eller noe som skjedde på jobben, så forstår det at det ikke har noe med han eller henne å gjøre, og at det ikke er farlig. Om du derimot går rundt og er sint uten å gi barnet noen forklaring, vil du kunne så tvil og usikkerhet som kan bli en negativ del av barnets selvfølelse.

Øvelse gjør mester

Strømøy har brukt en hel yrkeskarriere på tematikken om hvordan oppdra barn til å utvikle en god selvfølelse.

– Foreldre som selv sliter med dårlig selvfølelse kan ha ekstra vanskelig for å innrømme sine feil ovenfor barna sine. Disse har ofte et behov for å fremstå perfekte, og de vanskelige følelsene blir feid under teppet mens det bare blir fokus på de positive. Denne usikkerheten vil barna selv speile seg i, og det gir lite rom for aksept av egne feiltrinn. Når foreldrene som forbilder aldri gjør feil, vil det oppleves som et større nederlag for barnet når det ikke kjenner mestring.

Som med alt annet, er det også trening som må til for å mestre ulike følelser. Når barn lærer av sine foreldre at det er menneskelig å gjøre feil, er dette med på å videreutvikle empatien til barnet.

– Dette er en medfødt evne, men den må trenes og holdes ved like for å fungere optimalt, sier Strømøy. Her er Haukedal enig.

– Det vi trener på, blir vi gode på. Å vise tabbene våre for barna gjør at vi utvider vår komfortsone, noe som igjen vil kommer barna våre til gode, ved at de tar med seg lærdommen videre. Dessuten kommer man ikke utenom det faktum at barna fryder seg over å høre om tabbene mamma og pappa gjorde da de var små. Bruk de for alt de er verdt!

Utbrudd over en pizza

Hvordan går det så når de voksne tabber seg ut? Tilbake i Stongfjorden forteller mamma Miriam om en av gangene hun overreagerte:

– Vi voksene har ofte forventninger om hvordan dagen med ungene skal bli. I tankene ser jeg for meg at alle er glade, vi skal spise god mat og gjøre hyggelige ting på lørdagskvelden. Så glemmer jeg å ta med i betraktningen at lunta av og til blir noe kortere når Håvard er bortreist, alle er slitne etter lange dager, og badet renner over av nok en lusekur. Forventningene blir revet i tusen biter fordi ungene krangler om hvem som skal sitte hvor, og hvem som skal ha ketchupen først. Da er det noe som må ut, og helst uten filter.

Selv om det er noen år siden nå, husker Miriam denne episoden som om det var i går:

– Jeg husker at ungene så på meg med store øyne da jeg regelrett fillerista og dissekerte pizzaen. Samtidig kom det både tårer og en salig ordblanding av ymse slag. Noe måtte ut, og det var pizzaen som fikk unngjelde, sier hun og fortsetter:

– Du kan ikke unngå at den dårlige samvittigheten kommer snikende etter slike utbrudd. Men i stedet for å uttrykke at jeg skammer meg, har jeg aldri hatt problemer med å vise at jeg angrer og er lei meg.

En huskeliste å dele med barnet ditt

  • Snakk om følelser hver dag, også de som ikke er gode.
  • Minn hverandre på å ha en tabbekvote, slik at ikke dumme avgjørelser går på bekostning av egenverdien.
  • Gi hverandre aksept for å få være sint av og til.
  • Minn hverandre på at man gjøre feil og dumme ting innimellom, ellers vil man ikke vokse og utvikle seg som menneske.
  • Gi hverandre ubetinget kjærlighet.

Kilder: Trond Haukedal og Tone Strømøy

Fortell at mamma og pappa også:

  • Mister tallerkener med middagsmat i gulvet og velter melkeglass på papirene.
  • Blir sinte fordi de er trøtte og slitne
  • Sniker i køen uten å si unnskyld
  • Ikke alltid snakker sant
  • Av og til kjefter på feil person
  • Glemmer ting de har lovet
  • Sier dumme ting som kan såre andre
  • Låner ting uten å spørre
  • Tar feil i diskusjoner selv om de tror de har rett
  • Kan krangle med noen de er glad i
  • Kort sagt – la det være klart at mamma og pappa også bare er mennesker, akkurat som barna.

Kilder: Trond Haukedal og Tone Strømøy

 

Fortell at mamma og pappa også:

  • Mister tallerkener med middagsmat i gulvet og velter melkeglass på papirene.
  • Blir sinte fordi de er trøtte og slitne
  • Sniker i køen uten å si unnskyld
  • Ikke alltid snakker sant
  • Av og til kjefter på feil person
  • Glemmer ting de har lovet
  • Sier dumme ting som kan såre andre
  • Låner ting uten å spørre
  • Tar feil i diskusjoner selv om de tror de har rett
  • Kan krangle med noen de er glad i
  • Kort sagt – la det være klart at mamma og pappa også bare er mennesker, akkurat som barna.

Kilder: Trond Haukedal og Tone Strømøy