Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Dette kan du gjøre for å styrke barns selvfølelse

Selvfølelse handler om å føle seg verdt å elske. Får barnet en opplevelse av at han eller hun er verdifull og hyggelig å være sammen med, vil det virke positivt.

Slik styrker du barnas selvfølelse
Er du tilstede for barnet, vil selvfølelsen bli styrket. Foto: iStock
Guro Braskestad

Guro Brakestad er familieterapeut ved Samtaleverkstedet.

Vi vet fra forskning at barn de første leveårene i aller størst grad speiler seg i foreldrene, eller de voksne som har det daglige ansvaret for barnet. Møter barna varme blikk, smil og erfarer voksne som holder dem, hjelper dem og trøster dem når de kjenner ubehag av ulike slag, vil de tidlig kjenne seg trygge og ivaretatt, sier Guro Brakestad, familieterapeut ved Samtaleverkstedet.

Bekreftelsen om at de blir passet på, er med å fremme sunn utvikling og trygghet hos barnet. De lytter også til stemmeleie og etter hvert også ord, og bekreftelsen om at de er elsket og verdsatt vil være med å forsterke følelsen og nærhet til «selvet» – en forsterket selvfølelse.

— Barn som ikke blir møtt med varme blikk, eller får hjelp og trøst når de trenger det, men må håndtere ubehag og vanskelige følelser selv, vil i større grad lukke seg inn og bli usikre på seg selv og egne følelser. Dette igjen vil gjerne skape en større avstand knyttet til «selvet» – en forverret selvfølelse, forteller familieterapeuten.

Vis interesse

Belinda Ekornås

Belinda Ekornås er spesialrådgiver ved RVTS Øst. Foto: RVTS

Psykologspesialist Belinda Ekornås har skrevet doktorgrad om barns selvfølelse. Hun sier det viktigste du kan gjøre for å styrke barnets oppfatning av seg selv, er å være tilstede for barnet.

— Selvfølelse handler om å føle seg verdt å elske. Får barnet en opplevelse av at han eller hun er verdifull og hyggelig å være sammen med, vil det virke positivt. «Jeg liker å være sammen med deg, og jeg viser det» og «Jeg liker deg for den du er, og trives i ditt selskap», er stikkordene foreldre bør merke seg her, utdyper hun.

En av utviklingsoppgavene i tenårene er å løsrive seg fra foreldre og bli mer selvstendig. Da kan tenåringen bli avvisende og kritisk. Men ikke slutt å engasjere deg av den grunn. Ungdom er gjerne opptatt med sitt, og det er vanlig at de trekker seg unna foreldrene sine. I denne perioden er det minst like viktig å bry seg:

— Stå på, ikke gi deg selv om du blir avvist. Foreslå at dere gjøre noe sammen, gå for eksempel på kino og snakk sammen i bilen på veien dit. Vis interesse for ungdommen din, råder Ekornås.

Jordan Green Clean Kids

Miljøvennlig tannbørste i barnestørrelse! Passer perfekt for barn i alderen 5-10 år.

Les mer

Ros barnet for innsatsen

Psykologspesialisten vektlegger viktigheten av å rose barnet for innsatsen, fremfor resultatet av skolearbeid eller andre prestasjoner.

På denne måten forsterker du barnets interesse for å løse oppgaven fremfor å fokusere på prestasjon.

— Sier du «nei vel, så fikk du ikke til alt, men jaggu jobbet du godt», vil det styrke barnets tro på seg selv og at det nytter å prøve. Når foreldre er stolte av barnets innsats, blir det mindre fokus på det å være flink og mer på gleden ved å gjøre et stykke arbeid, sier psykologspesialisten.

Da handler det nemlig ikke om prestasjoner, men om foreldre som er glad i barnet sitt uansett karakterer eller resultater på fotballbanen.

Hvis du lurer på om barnet ditt har lav selvfølelse kan du utforske dette. Tegn på lav selvfølelse er at barnet har liten tro egen verdi og kommer med utsagn som at «ingen liker meg» eller «jeg forstår at du synes jeg er dum».

— Det kan også være vanskelig for barnet å ta imot ros, og han eller hun kan trekke seg unna konkurransesituasjoner eller der de må være synlige sosialt, opplyser hun.

Vær oppmerksom på at lav selvfølelse kan være et tegn på at barnet blir mobbet, er engstelig eller har opplevd noe som er vanskelig. Undersøk om det kan være bakenforliggende årsaker til at barnet ditt har lav selvfølelse.

— Får ikke barnet bygget en trygg selvfølelse i løpet av barndommen, kan det på sikt gi følelsesmessige vansker, advarer Ekornås.

Dette bekreftes av familieterapeut Brakestad:

— Mange jeg har møtt i terapirommet, kjenner på lav selvfølelse langt opp i voksenårene. De er fremdeles usikre på seg selv og har lav tillit til egne vurderinger i møte med ulike situasjoner og relasjoner, sier hun.

Familieterapeutens erfaring er at mange av disse hadde som barn voksne rundt seg som de opplevde hadde nok med seg selv.

— Noen følte at de var i veien, mens andre fikk mye kjeft, ble ledd av eller ofte bedt om å ta seg sammen. De manglet alle voksne som møtte dem som barn, som anerkjente følelsene og som hjalp dem å tolke det som skjedde rundt dem og inni dem, sier Brakestad.

Råd for å styrke barns selvfølelse

  • Bruk tid med og vær interessert i det barnet gjør.
  • Ha fokus på at det er kjekt å være sammen, i stedet for på resultat av spillet eller oppgaven dere gjør.
  • På slutten av dagen kan dere snakke sammen om det som har vært hyggelig, og ha mindre fokus på det barnet føler ikke gikk bra nok.
  • For eksempel kan foreldre og barn fortelle tre ting hver de synes var fint, og ikke mer enn en ting som var utfordrende.
  • Det gjelder å snu barnets fokus fra «alt» som ikke er bra med dem, til å oppdage ting med seg selv som er fint og verdt å elske.

Kilde: Belinda Ekornås

Viktig for fremtiden

Barn som tidlig utvikler en god selvfølelse tar ofte bedre vare på seg selv i senere alder, er god mot seg selv og ser seg selv som viktig på en positiv og sunn måte. Mens barn som ikke har opplevd seg selv som viktig i tidlige barneår, og som utvikler en lav eller dårlig selvfølelse, vil i større grad undergrave viktigheten eller betydningen av seg selv – og gjerne sette andre foran seg selv på en måte som ikke er sunn.

— Jeg velger å tro at alle foreldre vil barna sine vel. Likevel glemmer voksne i blant hva som gjør at barna føler seg vel – eller får det godt som barn, som ungdom og som voksne. Eller har de kanskje aldri lært disse tingene, sier Brakestad.

Så hva kan du som forelder gjøre for å fremme god selvfølelse hos barn?

— Det er flere ting som kan påvirke et barns liv, også utenfor hjemmet. Barn som har opplevd seg sett, elsket og fått verktøy til å håndtere vanskeligheter, vil i større grad kunne komme tåle utfordringer senere i livet.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

5 gode verktøy:

1. Ta vare på deg selv og fyll på egen tank

Det høres kanskje fint ut med en selvoppofrende mor eller far, men det er i grunnen ikke det barn trenger. Når du tar vare på deg selv, viser du barna dine at det er viktig å ta vare på seg selv. Dette handler ikke om å være egoistisk, men om å gjøre ting som gir deg energi og overskudd. Når du tar vare på deg selv, står du bedre rustet til å møte barna dine og fylle deres tank.

2. Bearbeid egne erfaringer

Vi har hørt uttrykket «happy wife, happy life», og mange av oss vil kunne innrømme at vi ikke er så enkle å være rundt når vi selv har det vanskelig. Slik er det også med barn. Når foreldrene har det godt med seg selv, vil de i større grad gi barna det de trenger. Mens foreldre som har mye eget som ikke er bearbeidet eller håndtert, ofte vil møte barn og håndtere situasjoner på en måte som ikke er bra for barna. Så oppsøk noen og start å bearbeide.

3. Jobb for at ord og gjerninger henger sammen

Barn og unge lærer av det vi gjør, ikke av det vi sier. Dersom vi ønsker at barna skal snakke fint om andre, må vi være rollemodeller og unngå å snakke stygt om naboen rundt middagsbordet. Dersom vi ønsker at de skal komme til oss med alt, er det viktig å ta dem på alvor og ikke le, bagatellisere eller svare dem på en måte vi ikke selv hadde likt. Dette kan ofte være vanskelig – nettopp fordi de er barn eller ungdom, og den voksne er voksen. Likevel trenger de å bli møtt på følelsene sine, og få bekreftelse på at det de føler er viktig selv om det av og til kan virke som bagateller sett fra et voksenperspektiv.

4. Forsøk å få bort tabuer

I mange hjem er det ting man helst ikke snakker om. Det kan være tabubelagte ting, familiære hendelser, eller fordommer. Barna er gjerne de første til å merke det og innrette seg etter det. Likevel vil nettopp det som feies under teppet, eller som man ikke snakker om, ofte bidra til å gjøre det vanskelig å dele andre ting – som kanskje burde kommet frem i lyset. Et åpent hjem, hvor det er lov å snakke om ulike temaer, og det rom for å vise følelser, vil i større grad bidra til at barn og ungdom forteller heller enn å holde ting inni seg.

5. Våg å vise sårbarhet og  si unnskyld

Mange sår kan leges av oppriktig anger, og gi en bekreftelse som veier tyngre enn mye annet. Mange leter etter grunner for ikke å si unnskyld, fremfor å ta ansvar for det som er sagt eller gjort. Men det er enorm kraft i det å innrømme feil og ta ansvar for det som faktisk er vår feil. Det bidrar til å skape åpenhet og ta bort skam, og det kan føre til at det som «ligger der mellom oss» raskere går over. Foreldre som innrømmer feil, eller som kan vise sårbarhet, blir i større grad «ekte» og forbilder som barna og ungdommene kan strekke seg mot. Og slik kan barna få realistiske forbilder som gjør livet deres enklere å mestre, fordi de har sett og erfart at det går an å feile, ta ansvar og så ordner opp i det vanskelige.

Kilde: Guro Brakestad ved Samtaleverkstedet