Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Barneoppdragelse: Barn og høflighet

Kan vi kreve at ungene takker for maten? Er det greit å irettesette andres barn? Tre foreldres svarer.

Nicolas med familien, Frøydis med datteren og Elin med sin datter.
Fra venstre: Nicolas med familien, Frøydis med datteren og Elin med sin datter.

Våre barn hilser alltid. Folk blir positive til en som hilser og takker ordentlig. Det koster ingenting, krever svært lite og gir stor uttelling, sier Nicolas Contat-Thordén.

Nicolas er fransk og har bodd i Norge i 23 år. Han er gift med svenske Charlotte, og de har to døtre på åtte og fire år.

Franskmannen aksepterer ikke at barn ikke hilser ordentlig og blir irritert hvis foreldre lar det skje. Han synes heller ikke noe om at barn forstyrrer ham eller andre i det offentlige rom.

– Det handler om høflighet, om å se de andre og ta hensyn til deres rett til å ikke bli plaget, bemerker han.

Selv blir han glad når barn hilser, tar hensyn og som spør om lov.

SE VIDEOINTERVJU MED FLERE FAMILIER NEDERST I ARTIKKELEN.

Uhøflige barn i bursdag

Frøydis Skaug Andersen er gift med Trygve. Hun ble ofte overrasket da datteren var yngre og de hadde barnebursdager.

– Noen barn kastet seg over kakene og forsynte seg med den største bollen, før noen hadde sagt ”vær så god”, senere spurte de etter godtepose og klagde over innholdet. Det syntes jeg var ”over the top”.

Nå er datteren blitt 17 år og Frøydis er positivt overrasket over hvor høflige vennene hennes er. Møter hun klassekamerater av datteren, skjer det ofte at de kommer bort, rekker frem hånden og spør hvordan det står til.

– Det var langt unna hvordan jeg selv var på samme alder. Makan til flott ungdom! utbryter hun.

Det handler om folkeskikk

Elin Roverudseter er kjæreste med Jonny. Hun har en datter på 12 år. Elin synes det er underlig med barn som ikke sier takk for maten.

– Har du ikke fått med deg at det er viktig og riktig, så har du kanskje ikke diskutert så mye høflighet, tenker jeg da.

Motsatt synes hun det er positivt med barn som hilser og takker uoppfordret, som tar hensyn til omgivelsene rundt seg og er vennlige.

– Det er grunnlaget. Trinn én i høflighet, liksom.

Elin har fortalt datteren at man blir tatt mer på alvor og blir lyttet til dersom man oppfører seg skikkelig.

–  Det å si hei, håndhilse på folk man møter for første gang, takke for seg når man har vært gjest. Helt vanlig folkeskikk, rett og slett.

Er det greit å oppdra barn som er på besøk?

– Det er vanskelig, for jeg vil nødig skremme bort barnas kompiser, og det kan bli flaut for våre barn. Men samtidig synes jeg ikke at man skal se bort fra egne verdier heller, sier Nicolas.

Han mener det går an å finne en middelvei der du tillater litt mer enn vanlig, men uten å gå helt bort fra husets høflighetsregler.

– Jeg sier fra hvis foreldrene er tilstede og barna deres ikke oppfører seg.

Jeg sier fra hvis foreldrene er tilstede og barna deres ikke oppfører seg. Nicolas

Frøydis lar være å oppdra andres unger, selv når hun har veldig lyst. Hun vil heller ikke at andre skal oppdra hennes datter etter sine verdier. Det er viktig for henne at alle gjester føler seg vel, uansett alder.

– Vi improviserer underveis hvis den som er på besøk er vant til å ha det annerledes hjemme, sier hun.

Elin derimot, synes det er helt innafor å oppdra andres barn hvis de oppfører seg helt på tvers av reglene som gjelder hjemme hos henne.

– Løpe inne, for eksempel. Da sier jeg i fra.

Hun er ellers forsiktig med å pirke på ting som hun vet hun er veldig nøye på. Fordi hun er klar over at andre foreldre kanskje ikke vektlegger det samme. Generelt mener hun at det å si fra handler mer om å veilede enn om å oppdra.

– Du gjør barn en bjørnetjeneste ved å la barn oppføre seg dårlig uten å si fra. Det går an å si fra på en ordentlig måte og uten å være verken frekk eller dømmende, understreker hun.

Det går an å si fra på en ordentlig måte og uten å være verken frekk eller dømmende.Elin

Hvor er mobilene når dere spiser?

I den fransk-svenske familien legges alle mobiler et annet sted når familien går til bords. Middagen er det eneste tidspunktet i døgnet der familien er samlet, så tiden er hellig. Om mobilen ringer, lar de den ringe.

Også hos Frøydis samles de rundt middagsbordet uten mobiler. Men hvis det ringer, er reglen at det er greit å spørre om lov å svare. Er det ok for alle, tas samtalen i et annet rom.

Elin synes hun svikter litt når det bare er hun og datteren tilstede. For mobilene kan rett som det tas frem under middagen. Men hun understreker at datteren vet godt  at det ikke skal skje når de er på besøk.

– Og dersom hele familien er samlet, så er det selvsagt mobil-forbud ved spisebordet.

Må barna sitte ved bordet til alle er ferdige?

Hos Nicolas er det et viktig prinsipp at barna gjør nettopp det. Med tre eller fire retter hver middag, slik de har, mener han det også handler om å følge takten. Ingen skal spise for sakte og alle skal vente på hverandre. Når middagen er ferdig, takkes det for den og bestikk/tallerkener ryddes. Barna tømmer oppvaskmaskinen fra dagen før. Mens de voksne lager middag, må barna hjelpe til.

– Vi vil ikke at barna skal ta andres (hus)arbeid for gitt; det er jo i tillegg hyggelig og lærerikt. Det handler om empati, den første motivasjonen for høflig oppførsel, sier han.

Også hos Frøydis sitter de ved bordet til alle er ferdige, så sant ingen har noe å rekke.

– Hos bestemor og bestefar gjelder andre regler. Der går alle fra bordet når de vil. Datteren min var bare tre år da hun sa til bestefar ”Ikke TV ennå bestefar, Anna er ikke ferdig!”

Heller ikke hos Elin får ingen forlate bordet før alle har spist ferdig.

– Der er vi steinharde.

Datteren min var bare tre år da hun sa til bestefar ”Ikke TV ennå bestefar, Anna er ikke ferdig!”Frøydis

Er norske barn mindre høflige?

Nicolas mener norske barn oppfører seg like fint eller ufint etter norske standarder, som franske barn etter franske standarder. Høflighet er noe subjektivt, på samfunnsnivå.

– Norske barn lærer ikke nok om høflighet.

Norske barn lærer ikke nok om høflighet.Nicolas

Samtidig ønsker han ikke å generalisere og presiserer at det finnes mange svært høflige barn, også her i Norge.

Frøydis tror forskjellen på høflighet kommer fra oppdragelsen barn får, ikke som følge av nasjonalitet. Hun tror mange norske ungdommer kan oppfattes som uhøflige av utlendinger fordi de snakker godt engelsk, men ikke har lært seg den engelske høflighetskulturen. Det gjør det vanskeligere for dem å bli sett som de skikkelige, unge menneskene de egentlig er.

– De mener ikke å være uhøflige, men kjenner ikke kjørereglene godt nok.

Også Elin tror at norske barn er som barn flest. Hun har bodd i flere europeiske land, i USA og Karibien.

– Barn er barn over alt. Kulturen er forskjellig og noe som er høflig i Norge, trenger ikke være spesielt høflig andre steder. Det handler om å ta hensyn, vise respekt, føle seg frem, så går det som regel bra, selv om man gjør noen feiltrinn underveis.

Hva de tar med seg fra sin barndom

Nicolas´ tillater mer enn han tror han ville gjort om han levde i fødelandet med en fransk kone. Men han har ikke glemt egne grunnverdier.

– Forskjellene er metoden og da særlig i konfliktsituasjoner. I motsetning til hvordan jeg selv ble oppdratt, så slår jeg aldri barna mine. Og jeg sier ofte til mine barn at jeg elsker dem.

Han forteller også mindre hvordan ting skal være, men forklarer heller hvorfor det er sånn.

– Det gir større grad av empatisk adferd, sier han.

Da Elin var barn var det uhøflig å ikke spise opp maten. Den regelen praktiserer ikke hun.

– Det er meg klinkende likegyldig om noen spiser opp maten jeg har laget eller ikke – men jeg er tydelig på at det ikke blir servert noe alternativ. Med godt humør, respekt og et takk her og der så kommer man seg ganske greit fram i Norge, Europa  og resten av verden.

Det er meg klinkende likegyldig om noen spiser opp maten jeg har laget eller ikke.Elin

Da Frøydis vokste opp på 60- og 70 tallet skulle barn være høflige mot voksne, men voksne var ikke alltid like høflige mot barn. Frøydis ønsker å vise alle samme høflighet. Er du høflig, men ikke ærlig, må du finne en annen måte å være høflig på, synes hun.

– Målet med å være høflig, er at vi skal fungere lettere sammen til tross for alle forskjeller.

Videointervju med flere familier om høflighet:

 

7 vanlige regler – hvilke er viktige for deg?

  • At barna hilser og takker for maten uoppfordret.
  • At de takker for seg når de er på besøk.
  • At de håndhilser og presenterer seg med navn.
  • At de sitter ved bordet til alle er ferdige.
  • At de sitter ved bordet til i hvert fall barna er ferdige med å spise.
  • Ber om lov til å gå fra bordet.
  • At de ikke avbryter.

Fortell oss gjerne hvilke regler som gjelder hjemme hos dere.

Familiene

Nicolas med familien, Frøydis med datteren og Elin med sin datter.
Fra venstre: Nicolas med familien, Frøydis med datteren og Elin med sin datter.

Nicolas Contat-Thordén: Fransk-svensk familie. Far (fransk) har bodd i Norge i 23 år. Mor (svensk) har bodd i Norge i 13 år. To døtre på åtte og fire år.

Frøydis Skaug Andersen: Gift med Trygve og sammen har de datteren Anna på 17 år.

Elin Roverudseter: Kjæreste med Jonny. Har datteren Amanda på 12. Jonny har datteren Helle på 18 år.