Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Dette bør du gjøre når barnet ditt stjeler

Det kan være mange grunner til at sønnen din på fem eller datteren din på tolv har begynt å naske. Her er noen råd om hva du bør gjøre – og hva du bør unngå.

Barn som stjeler
Dette bør du gjøre om du oppdager at barnet ditt har stjålet. Foto: iStock.

Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery mener du ikke bør straffe barn som stjeler. Foto: Janne Rugland.

– Som mamma eller pappa er det din livsoppgave å hjelpe barnet ditt til å bli et så fornuftig menneske som mulig, sier Hedvig Montgomery.

Hun er psykolog og familieterapeut og står bak de anerkjente barneoppdragelsesbøkene i Foreldremagi–serien. Montomery mener at du må skille mellom flere ulike grunner til at barn stjeler, og får støtte av helsesøster Tone Bjørnson Aanderaa, som har årelang erfaring med rådgivning til foreldre.

– I første omgang bør man lytte til barnet, uansett hvor gammelt det er, og la barnet fortelle sin versjon for å få tak på hva de tenkte før de nasket, hva ville de oppnå, hva som drev dem, hva som var motivet, mener Aanderaa.

De to ekspertene deler gjerne barn som stjeler inn i tre grupper:

1. De impulsive barna

– Noen barn har dårlig impulskontroll og lav konsekvensforståelse. Sånn er det bare. De klarer rett og slett ikke la være, sier Montgomery. Dette er barn som gjerne skader seg ofte, som ikke tenker på at det kan være ufornuftig å klatre opp i det høye treet.

Som forelder er du nok kjent med at barnet ditt er impulsivt. Så om det begynner å naske, er det viktig å bruke tid på å snakke om det.

– Sett deg ned med barnet ditt, si at «dette var forferdelig dumt» og forsøk å lære barnet å stå imot impulsene. Det vil ta tid, og kanskje du som forelder

Tone Aanderaa

Helsesøster Tone Bjørnson Aanderaa mener at straff i form av tap av et gode kan ha god effekt på barn som stjeler. Foto: Gry Traaen.

selv også skammer deg over situasjonen. Men husk å stå i det, og vit at du ikke er noen dårlig forelder. Det er ingen foreldre som sier til barna sine «bare gå i butikken og rapp det godteriet du har lyst på». Bare vit at noen barn har vanskeligere for å motstå fristelser og risiko enn andre, fortsetter psykologen.

Som forelder er det flere ting du kan gjøre for å hjelpe barnet:

– Barnet trenger å lære strategier for å hindre sin impulsivitet eller finne andre handlingsmønstre for å unngå å bryte regler. Her er det svært viktig at foreldre tar ansvaret, og kanskje får hjelp fra skolen, mener Aanderaa.

2. De som vil være som alle andre

En annen grunn til at barn stjeler, er at de sammenligner seg med andre.

– Når barn føler at de har for lite i forhold til vennene, vil de fylle gapet og være som alle andre, sier Montgomery.

Da bør du anerkjenne barnets følelser:

– Du må forstå at det er reelt vondt for barnet, og du må snakke med barnet om det. Du har et moralsk ansvar, men må alltid tilpasse deg barnets nivå, om barnet er fire eller tolv år.

Du må heller ikke sette barnet i bås:

–  Du må aldri fortelle barnet at «Du er en sånn som stjeler», for det kan lett bli en selvoppfyllende profeti. Ta heller tak i den konkrete situasjon og fortell barnet ditt at det han eller hun i ikke gjorde var riktig, sier Montgomery.

Det hjelper ikke å bli sint

Får du en telefon fra kjøpesenteret om at tolvåringen har stjålet sminke, kan du med god grunn vente til neste dag med å ta det opp med barnet. Da får du mulighet til å tenke gjennom situasjonen før du reagerer:

– Pust ut når telefonen kommer, vent til neste dag med å ta samtalen når du selv har roet deg ned. Det hjelper ingenting å være sint.

Helsesykepleier Tone Aanderaa oppfordrer foreldre til å ta en ordentlig prat med barnet:

– Barn kan rett og slett bli lei av å gjøre alt rett hele tiden. Det er en del av det å utfordre de voksne. Foreldrene må snakke med barna om at det er feil å stjele, høre hvorfor de gjør det, hva kan de bidra med for å hjelpe. Kan kan de få noe mer lommepenger? Kan de lære seg å spare til det de ønsker seg? Det er mange fine måter å løse problemet på som kan dekke barnets behov, påpeker Aanderaa.

3. Barn som opplever gruppepress

Mange barn opplever rett og slett et press om stjele, særlig gjelder dette barn på mellomtrinnet og ungdomsskolen.

– De føler at de trenger å vise seg frem, at de skal tøffe seg. Det handler ikke om at de ikke skjønner at det er feil. Men at det har større verdi å vise seg frem for de andre, mener Hedvig Montgomery.

Det handler om at barnet får et kick av det, rett og slett. Da er det viktig å gi dem noe annet å gjøre, få de til å endre fokus. Ofte kan det være barn som i mangel av fritidsaktiviteter faller for fristelsen til å begynne å stjele, for spenningens skyld. De får ikke utløp for adrenalinet på annet vis, sier Montgomery.

Helsesykepleier Aanderaa oppfordrer til å snakke med andre foreldre om gruppepress.

– Siden det er flere det gjelder, krever dette ofte en mer kollektiv sosial handling i nærmiljøet. Foreldre kan gå sammen og lage felles regler for barna. Det samme kan man gjøre i klassen og idrettslaget, dersom det er et problem som har utviklet seg der.

Skal barnet straffes?

Hvilke konsekvenser skal stjelingen få? Fungerer straff?

– Jeg har veldig liten tro på straff helt generelt. Straff virker stikk motsatt, for da er det du som er den kjipe, ikke barnet ditt som har gjort noe galt. Det er så lett å trå feil, men det du gjør ved å straffe dem, er å skyve dem mer fra deg. Jeg oppfordrer heller til å stå i kontakten med barnet ditt, vær oppmerksom og prøv å forstå hva det er som gjør at de stjeler, enten det er en fire år gammel gutt eller en tolv år gammel jente, sier Montgomery.

Tone Bjørnson Aanderaa minner om at hvis du blir veldig sint på barnet, kan det føre til at barnet ikke forteller deg ting en annen gang.

– Her er det viktig å finne en balansegang at de forstår alvoret, men at mamma og pappa klarer å hjelpe barnet til å lære å handle rett. Et sterkt sinne fra foreldre kan føre til en unngåelsestrategi og mindre åpenhet og det er ingen tjent med.

Lytt heller til barnet, la det fortelle sin versjon.

– Det kan være at de blir presset av et annet barn, få tak i hva de tenkte før de nasket, hva ville de oppnå, hva drev dem, hva var motivet? Hvordan vil det være for dem å gjøre opp for det de har gjort? Hvilken følelse vil det gi dem etterpå? Hjelp dem til å se at vi bare er mennesker og at vi voksne også kan gjøre feil, men det viktigste er at vi sier fra og kan ordne opp etterpå og lære av det, sier Aanderaa.

Hun mener straff kan være på sin plass i blant:

– Straff i form av et tap av et gode, eller en ekstra oppgave de må gjøre, kan ha god effekt. Det er viktig at de ser en sammenheng mellom deres handling og konsekvensene det får. Fysisk straff vil ikke være en god måte å løse dette på, og det tar jeg avstand fra. Skulle handlingen gjenta seg, bør konsekvensene eller straffen trappes opp, så barnet kjenner på ulempene ved den. I tillegg er det viktig å følge det opp med samtaler underveis, avslutter Aanderaa.