Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Derfor banner barn - og slik snakker du med dem

Fyrer du av en saftig glose i ny og ne, men reagerer når barna dine gjør det? Få med deg hvorfor barn banner og hvordan du takler det

Barn lærer mye av foreldrenes verdier og språkbruk. Banner du foran barna?
Barn lærer mye av foreldrenes verdier og språkbruk. Banner du foran barna? Foto: iStock

Hjemme hos Line Merethe Ølmheim Aaserud (31) og Bjørn Vidar Aaserud (33) er de svært bevisste på hva slags språk de har rundt barna Ida Emilie (9), Thorbjørn (6) og Thea Sofie (1). De ønsker å gå foran som gode forbilder.

Line Merethe Ølmheim Aaserud og Bjørn Vidar Aaserud er bevisste på språkbruken rundt barna Ida Emilie (9), Thorbjørn (6) og Thea Sofie (1 1/2).

– Vi prøver å unngå banning her hjemme så godt det lar seg gjøre, men det hender jo en sjelden gang at det glipper ut en glose, sier Line Merethe.

Trebarnsmoren fra Sarpsborg er klar over at barna uansett vil høre banning utenfor hjemmet, både på skolen og i barnehagen, men spesielt gjennom musikk og sosiale medier.

– Ved en anledning har den mellomste, Thorbjørn, bannet. Han sa «Faen», og jeg skvatt til. «Hva sa du?» spurte jeg ham, og da var det tydelig at han visste at han hadde sagt noe han ikke skulle. Det kom frem at han hadde lært det av gutta i barnehagen, fortsetter hun.

Vi prøver å unngå banning her hjemme så godt det lar seg gjøre, men det hender jo en sjelden gang at det glipper ut en glose.

Mye banning i sanger

Barn hører og opplever språk og uttrykksmåter gjennom mennesker de møter i løpet av hverdagen, musikk, tv, internett og for eldre barn – sosiale medier. Selv om foreldre har et verdigrunnlag som tilsier at banning skal unngås, så vil barna likevel møte skjellsord- og uttrykk både i og utenfor hjemmet.

– Jeg husker jeg var på besøk i en skolefritidsordning en gang, og der spilte de rap hvor annet hvert ord var banning. Den ene ansatte så oppgitt på meg og sa: «Hva hjelper det at vi voksne lærer barna at de skal snakke ordentlig til hverandre når det er dette de hører på?», sier Anne Nielsen, førskolelærer og samtaleterapeut med lang praksis fra barnehage og SFO. Hun har skrevet bøkene «Det er du som er voksen – om å lykkes i foreldrerollen» og «Hverdagslykke – hvordan unngå syv feilgrep i moderne barneoppdragelse og utdanning».

Jeg husker jeg var på besøk i en skolefritidsordning en gang, og der spilte de rap hvor annet hvert ord var banning.

Pedagog Anne Nielsen opplever at mange foreldre ikke ønsker at barna deres skal banne i dagligtalen.

Handler om tonen

– Jeg tenker at hvilket verdigrunnlag barna opplever i hjemmet har stor påvirkningskraft. Jeg tror mange foreldre har et ønske om at barna deres ikke skal banne, men at de selv fra tid til annen kan komme med en glose når det går en kule varmt. Det kan også barn gjøre, og slik jeg ser det er det ikke denne type banning vi skal til livs. Det er banning i dagligtale og unødvendig bruk av sterke ord og uttrykk når barn snakker med andre som kan føre til dårlig stemning, fortsetter hun.

For en generasjon siden var banning forbundet med tabu på grunn av kristendommen, men det er ikke dette tabuet Nielsen er opptatt av.

– Hvis vi voksne tillater at barn banner når de snakker både til oss og til andre barn, hvor skal grensene da gå for hva som er akseptabel språkbruk? Det skaper raskt dårlig stemning å kalle andre ved stygge navn, og det kan oppleves av mottakerne som et verbalt angrep. En måte å takle dette på er å be barnet som banner om å bruke andre ord for å forklare hva hun eller han mener. Hvis banningen er uttrykk for sinne, få barnet til å utdype hva som er i veien. Banning kan være et uttrykk for dårlig ordforråd, så hjelp barna å finne ord for å uttrykke følelsene sine, sier pedagogen.

Hvis vi voksne tillater at barn banner når de snakker både til oss og til andre barn, hvor skal grensene da gå for hva som er akseptabel språkbruk?

Apekatter i trafikken

Hos familien Ølmheim Aaserud har de ikke funnet alternativer til banneord, bortsett fra når Bjørn Vidar blir utålmodig i trafikken. Ved ett tilfelle sa han: «Se på den apekatten der!», noe barna bet seg merke i.

Hvis ungene opplever at Bjørn Vidar blir amper når vi er ute og kjører bil, så sier de: «Er det en apekatt foran deg nå, pappa?» Det sier litt om hva barn plukker opp, og hvor mye de lærer av vår oppførsel. Derfor er vi veldig påpasselige med å holde hodet kaldt i stressede situasjoner, som for eksempel om morgenen når det er travelt. Det blir ikke noe bedre når vi blir sinte og kjefter, det hjelper ikke på situasjonen. Heller tvert om, sier Line Merethe.

Hun håper at deres holdning til banning vil reflektere hvordan barnas språk utvikler seg etter hvert som de blir eldre.

– Jeg tror barn lærer mye banning, og får inntrykk av at det er greit å banne, gjennom sanger. De lærer teksten utenat fordi de synes at sangen er fin, men de skjønner ofte ikke hva de synger. Jeg kan jo ikke nekte dem å høre på sangene, men jeg tenker at det er lurt å prate med dem om hva ordene faktisk betyr, sier hun.

Jeg tror barn lærer mye banning, og får inntrykk av at det er greit å banne, gjennom sanger.

Mangel på ord

Jan-Anders og Nina Maaø-Ruden tenker at banning at er et uttrykk for mangel på ord.

For familien Maaø-Ruden på Jevnaker er også banning hjemme helt uaktuelt. Nina er mamma til Amalie (12), Markus (8), Matilde (6), Jonatan (3), Oda (1 1/2) og Daniel (1 måned) og har gjort seg opp noen klare meninger om språkbruk.

– Jeg har siden barnsben selv tenkt at banning er et uttrykk for mangel på ord. Derfor er både mannen min og jeg veldig bevisste på hvordan vi uttrykker oss foran barna. Det er svært lite banning med de verste ordene, men når jeg tar i bruk ord som «pokker» og «svarte», da skjønner barna at jeg er forbi bristepunktet og at tålmodigheten er over, sier Nina.

Paret er svært strenge når det gjelder banneord, og dette har spesielt 8-åringen fått med seg.

– Vi flyttet for kort tid siden fra en liten bygd til et større tettsted, og en dag kom Markus hjem fra skolen og sa at storesøsteren må bytte vennegjeng fordi han overhørte at noen av dem brukte f-ordet. Det er også han som «arresterer» meg når det en sjelden gang kommer en skikkelig glose fra meg. Da sier han «Mamma!», også ber jeg om unnskyldning, fortsetter hun.

Jeg har siden barnsben selv tenkt at banning er et uttrykk for mangel på ord.

Respekt og høflighet

Amalie (12), Markus (8), Matilde (6), Jonatan (3) og Oda (1 1/2) har klare regler om banning. Daniel (1 md) er ikke med på bildet.

Seksbarnsmoren sier at hennes holdning om banning ikke bunner i religion, hun bare unner ikke barna sine å møte omverdenen med et dårlig språk.

– Når det gjelder sanger og stygge ord, så setter jeg meg ned og forklarer hva ordene betyr, og da er det plutselig ikke så om å gjøre å bruke de ordene lenger. Jeg forklarer og snakker også om hvordan det oppleves for mottakeren hvordan det føles å bli kalt stygge ord eller når kraftuttrykk brukes helt malplassert i dagligtalen, og ber barna finne andre ord som beskriver bedre det de skal si, sier hun.

Det er vår oppgave som voksne å lære barn at det kan være greit å bruke banneord i private settinger, men ikke i det offentlige.

Pedagog Anne Nielsen er også opptatt av at måten vi snakker til hverandre på påvirker stemningen og tonen i samværet. Det handler i bunn og grunn om å utvise respekt og høflighet overfor andre mennesker.

Mitt inntrykk er at skolen er opptatt av å sette grenser i forhold til banning, men jeg vet også at lærere på enkelte skoler opplever at elevene kaller dem for ukvemsord og at foreldre ofte ikke forstår hvordan dette påvirker klassemiljøet negativt og ikke reagerer når lærerne tar dette opp. Det er vår oppgave som voksne å lære barn at det kan være greit å bruke banneord i private settinger, men ikke i det offentlige. Spesielt er det viktig når det gjelder nettvett og dialog på sosiale medier. Pedagoger ser hvordan barn, som utviser vanlig høflighet, er godt likt og mer populære, og foreldre kan derfor hjelpe barna sine til å få venner ved å lære dem folkeskikk, sier hun.