Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

10 spørsmål og svar om barn og tv

Hvor farlig er det egentlig om barna ser en film de egentlig ikke burde ha sett? Og må vi foreldre sitte sammen med dem når de ser «Poppeloppane»?

to barn ser på tv
De fleste barn elsker å se på TV. Men det er ikke alt de bør se. Foto: iStock

Filmer, tv-serier og youtube-snutter; dagens barn bombarderes av visuelle uttrykk. Og tilgjengeligheten, via både dusinvis av kanaler på tv-en og mobilen, er nærmest ubegrenset.

Det gjør grensesettingen mye viktigere – og det mye lettere for barna å bryte grensene foreldrene har satt.

Men hvor farlig er det? Og hvor mye bør egentlig barna få se på tv?

Her følger noen råd om barn og film fra barnepsykolog og professor emeritus Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø.

Hvor mye bør barna få se på tv?

Willy-Tore Mørch: – Det kommer helt an på barnets alder. Hvis jeg skal gi et råd, vil jeg si at 1,5–2 timer om dagen bør være maks for små barn og barn som trenger å reguleres. Det skyldes ikke egentlig at det er skadelig for barnet å se mer på tv, men at tv-tittingen gjør at barnet går glipp av andre ting. Som barnepsykolog er det viktig for meg å si at barn bør være sammen med andre barn. Og ikke bare for å se på tv sammen.

Bør foreldrene sitte sammen med barna når de ser på tv?

Willy Tore Mørch om barn og TV

Barnepsykolog Willy Tore Mørch.

Willy-Tore Mørch: – Det kan være lurt, og spesielt fram til barna når skolealder. Ved å sitte sammen med dem, blir det en fin mulighet til å diskutere med barna: «Hvilken farge er det på bussen?» og «Hva gjorde Postmann Pat nå, var det så lurt?» Det stimulerer språkutvikling og utvikler relasjonen mellom foreldrene og barna.

– Når barna blir eldre, blir de mindre avhengige av at de voksne sitter sammen med dem. Men det er lurt å være tilgjengelig og å se litt sammen med dem. Filmene større barn dumper over, har gjerne elementer av spenning, vold og angst. Da er det greit for barna at noen voksne er parat til å berolige, forklare og så videre.

Er det skadelig for barn å se spennende filmer?

Willy-Tore Mørch: – Spenning er ikke skadelig i seg selv. Filmer som kan gi barnet angst, er en helt annen ting. Og barn bør heller ikke se voldelige filmer. Det har flere grunner:

  1. Barnet kan bli redd og slite med å sove på natta.
  2. Hvis et barn eksponeres for vold over lengre tid, for eksempel ved å se på voldsfilmer, viser forskningen at risikoen øker for at barnet selv blir voldelig. Ikke alle barn vil reagere slik. Men for de som allerede er sårbare for utagering og aggresjon, vil voldsfilmer gjøre at de blir mer ufølsomme ovenfor hva som er rett og galt.

Må barnefilmer ha god moral og ikke være skumle?

Willy-Tore Mørch: – Skumle filmer er stort sett ikke noe problem, med mindre du har et veldig tynnhudet barn. Filmer som fremkaller angst, er noe annet. De kan gjøre at barn blir redde, sliter med å få sove, og slike ting.

– At barnefilmene har god moral, er ikke viktig. Tvert imot er det fint om filmene utfordrer ungenes moralfølelse gjennom å vise riktig og galt. Men når de ser slike filmer eller serier, er det lurt at foreldrene ser sammen med dem, slik at de kan samtale om valgene filmkarakteren tok.

Er volden i Donald Duck og andre tegnefilmer skadelig?

Willy-Tore Mørch: – Mange tegnefilmer er dramatiske i en viss forstand. Hovedpersonene faller ned fra stup eller kjøres over av dampveivalser, og bare rister på hodet før de går videre. Men volden og det dramatiske er laget slik at det ikke er gruvekkende. For eksempel «Tom & Jerry» er full av «vold», men det hele er tegnet slik at det er ufarlig og gøy. Filmvold er ikke en numerisk størrelse – det er ikke noe poeng å telle den. Det du bør beskytte barna for, er volden og angsten som gjør dem redde og dårligere til å skille mellom rett og galt.

Hvor viktig er det å følge filmens aldergrense?

Willy-Tore Mørch: – Jeg har ingen tro på å være for streng, men foreldrene bør ha siste ord når det gjelder hva barna får lov til å se og ikke se. Hvis en film har 15-årsgrense og foreldrene likevel syns at 12-åringen deres bør få se filmen, fordi den er dokumentarisk eller kunstnerisk svært god, tror jeg at de er i stand til å avgjøre dette – og da helst se filmen sammen med barnet. Unger bør derimot slippe å se filmer som kan være traumatiserende.

Hvilke utfordringer gir strømmetjenestene for foreldrene?

Willy-Tore Mørch: – Det fins mange bra filmer og serier på strømmetjenestene, så det gjelder egentlig ingen andre resonnementer der enn på «vanlig TV». Foreldrene må være med og bestemme hva barna skal få se.

– Utfordringene med strømme-TV er at filmene blir mye mer tilgjengelige for barna, spesielt når de er store nok til å mestre fjernkontrollen selv. Dermed kan de lettere bli utsatt for filmscener de ikke burde ha fått se. Dette krever mer av foreldrerollen: Foreldre må snakke med ungene sine om hva de får lov til å se og ikke, og snakke godt med barna sine hvis de har sett noe de syntes var skremmende.

Er «alle andre i klassen får se den filmen» et gyldig argument?

Willy-Tore Mørch: – Jo mer barna snakker med hverandre om hva de har sett, jo bedre er det. Men at «alle andre får lov», er ikke noe godt argument. De skumle tingene, de som kan være farlige, bør barna få informasjon om, og grenser for, fra gode mennesker som vil dem vel. Det er ikke alltid klassekameratene er slike gode mennesker, enten gjennom mobbing eller fordi de selv ikke vet hva som er bra og dårlig.

Er noen filmer direkte skadelige for barna?

Willy-Tore Mørch: – Noen voksenfilmer er absolutt ikke egnet for barn, men de tror jeg at foreldre flest er bevisste på. Verre er det at for eksempel youtube er full av tilsynelatende uskyldige filmer – som slettes ikke er bra for barna. Det er filmer der populære barnefigurer blir misbrukt i sadistiske og fæle filmer. Det er dessverre en del mennesker der ute som ikke vil folk vel.

Hvordan bør vi snakke med barna om filmvold osv.?

Willy-Tore Mørch: – Internett og alle TV-kanalene er der. Det nytter ikke å late som at det ikke fins. I stedet bør foreldrene tidlig sette seg sammen med barna og snakke om hva som er tilgjengelig, hva som er fint å se på, og hva de kan komme til å dumpe borti. Det er viktig at disse samtalene er gode dialoger, ikke formaninger og trusler. Det nytter ikke å tro at ditt barn aldri kommer til å se noe det ikke burde ha sett. Derfor må dere skape et tillitsbånd, slik at barna forstår at det er trygt å snakke med foreldrene om det de ser – selv når de vet at de egentlig ikke fikk lov.

– Og husk: Å beskytte barn er et gode.