Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Barn og skilsmisse – dette bør du vite

En skilsmisse er ikke over idet foreldrene flytter fra hverandre. Her er ekspertenes tips til hva dere bør vite for å ivareta barnet best mulig.

Små barn kan oppleve at det er deres skyld at foreldrene skiller seg. Det er viktig å forklare situasjonen slik at barna forstår noe av bakgrunnen for skilsmissen. Foto: iStock

Noen barn vil oppleve en sorgprosess – de føler at de mister en viktig del av livet.

Det sier psykologspesialist Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret. Øverland er forsker ved Universitetet i Stavanger, og har samlivsbrudd som et av sine spesialfelt. Her har hun blant annet undersøkt hvordan barnehagebarn opplever foreldrenes skilsmisse.

Førsteamanuensis og psykologspesialist Klara Øverland ved Universitetet i Stavanger/Læringsmiljøsenteret. (Foto: Universitet i Stavanger)

En skilsmisse kan være opprivende for alle parter – selve kjernen slår sprekker. Mor og far mister en viktig støttespiller i hverdagen. Barna mister en trygghet de i løpet av hele livet har tatt for gitt.

Øverland påpeker imidlertid at det forekommer store variasjoner i hvordan barn reagerer.

– Det kommer an på flere faktorer, som barnets alder og kjønn, samt hva som er årsaken til samlivsbruddet. Også hvordan foreldrene forholder seg til hverandre og barnet – før, under og etter bruddet. Noen små barn kan reagere med å føle seg utrygge og bli mer klengete, mens andre ser ut til å tåle bruddet bedre, sier hun.

– Barna reagerer også dersom de ikke får forklaringer på hvorfor bruddet skjedde. De søker forståelse, og mange har behov for en forklaring fra begge foreldre.

Les også: MITT LIV SOM BONUSMAMMA

– Barn har rett til å bli hørt

For det er jo dessverre ikke sånn at en skilsmisse er overstått når foreldrene flytter fra hverandre. Som psykologspesialist Klara Øverland poengterer: Samlivsbrudd kan forklares som en prosess – det er mye som skjer før bruddet, under bruddet og etterpå.

Det er noe Christian Wulff har lang erfaring med, om enn fra et annet perspektiv enn forskeren. Wulff jobber som barnerettsadvokat, og er tydelig på at lovverket setter barna først.

Barnerettsadvokat Christian Wulff driver barnerettsbloggen.no. (Foto: Privat)

– Barneloven er lagt opp slik at den i størst grad tar utgangspunkt i barnas behov. Det er flere rettighetsbestemmelser i barneloven som gir barna klare rettigheter.

Det følger for eksempel av barneloven at et barn har rett til samvær med den forelderen den ikke bor fast hos, sier han. Retten kan imidlertid bestemme at det ikke skal være samvær hvis det er til skade for barnet.

– Det er ikke slik at det må være en rettssak. Barnet har rett til å bli hørt også når foreldrene selv skal bestemme bosted og samvær. Per loven er det ikke satt en nedre grense, men om barnet skal høres, kommer det an på alder og modenhet.

Dommeren kan også utpeke andre til å snakke med barna, sier han. Det er vanlig at en sakkyndig, som oftest en psykolog, bistår domstolen med å høre barna. Noen familievernkontor velger også å ta dette ansvaret.

Hvordan bør foreldre gå frem dersom de er uenige om hvem som skal ha ansvar for barnet?

– De fleste vil først og fremst være tjent med å oppsøke en advokat for å få en realitetsorientering opp mot den situasjonen de er i. De bør da legge frem sin sak med alle plusser og minuser i saken, slik at vurderingen blir så presis som mulig, sier Wulff.

Advokatens hjørne: 4 viktige punkter fra barneloven

  • Alle avgjørelser som tas etter barneloven skal ha barnets beste som rettesnor. Dette fremgår av barneloven § 48.
  • Det følger av barneloven § 42 at et barn har rett til samvær med den forelderen den ikke bor fast hos. Første ledd i barnelovens paragraf 42 gir barnet rett til samvær. Første ledd i barnelovens paragraf 43 gir foreldrene rett til samvær. Likevel er det slik at retten kan bestemme at det ikke skal være samvær dersom det ikke er til barnets beste, nedfelt som tredje punkt i første ledd av paragraf 43.
  • Barneloven § 36 legger til grunn at det må være særlige grunner for at en domstol skal bestemme delt fast bosted. Mange foreldre kan for eksempel avtale delt fast bosted fordi de mener det er en rettferdig løsning, mens retten nesten aldri kommer til delt fast bosted fordi det sjelden antas at det er til det beste for barnet.
  • Etter barnelovens § 31, har alle barn rett til å bli hørt når viktige avgjørelser som omhandler dem skal tas. Barn som har fylt 7 år skal få anledning til å komme med sin mening. Barn som har fylt 12 år skal man legge stor vekt på dersom de sier sin mening.

Snakk med barnet om skilsmissen

Men alle konflikter bør ikke løses på bakgrunn av lovverket. Du bør først og fremst snakke med barnet, sier Klara Øverland.

Det er viktig å fortelle en felles historie om hvorfor bruddet skjedde, slik at barnet får en historie å forholde seg til. Vi anbefaler at foreldre blir enige på forhånd om hva som skal fortelles, sier hun.

Uansett alder, så er det viktig å understreke at skilsmissen ikke er barnets skyld. For eksempel ved å si at «vi er glad i dere selv om vi kommer til å bo på ulik adresse» og at «vi vil fortsatt være sammen med dere, men i tur og orden».

– Foreldre kan også unngå at barn blir skadelidende ved å snakke fint om den tidligere partneren, og ved å overholde avtaler.

Konsekvensene av en skilsmisse blir synlig på både kort og lang sikt, sier Øverland.

– De kan føle at de blir alene, at de ikke blir tatt hensyn til eller at det er slitsomt å flytte. De kan bli redd for å miste kontakt med én av foreldrene, eller vennene sine. Noen kan bli frustrerte og sinte. Langtidseffektene er ofte dårligere økonomi, svakere jobb eller -skoleresultater, i noen tilfeller tap av identitetsfølelse. Depresjoner lenge i etterkant kan også forekomme.

En norsk forfatter poengterte at skilsmisser har blitt så vanlig at barn bør oppleve en skilsmisse for å være bedre forberedt på voksenlivet. Kan det komme noe positivt ut av et samlivsbrudd?

– Barn bør ikke oppleve dette dersom de ikke må, men det er klart at det kan forekomme positive langtidseffekter. Dersom barnet kommer fra familier hvor de har hatt konflikter, eller vold, så kan et samlivsbrudd eller en skilsmisse være starten på et nytt og bedre liv. I andre tilfeller kan noen få et bedre liv i form av et nytt nettverk, noen oppdager nye positive sider ved seg selv, og vokser seg sterkere.

– Også er det jo noen foreldre som finner kjærligheten på nytt – da kan barna oppleve nye positive relasjoner.

7 tips til de som gjennomgår en skilsmisse

  • Snakk fint om den tidligere partneren overfor barnet.
  • Overhold avtaler som inngås.
  • Understrek overfor barnet at det ikke er deres skyld.
  • Forklar hvorfor mamma og pappa skiller seg. Bli enige om en felles historie.
  • Skjerm barnet fra pågående konflikter dere imellom.
  • Helst bli enige om samvær utenfor rettsapparatet – det kan bli en belastning.
  • Vis forståelse for og aksepter de følelsesmessige reaksjonene hos barnet.

Les også: GODE RÅD TIL ALENEFORELDRE

Boktips

Jeg og familien min: Sirkus storfamilie 
Før var Rose enebarn. Nå har hun en STOR familie.
Rose har skilte foreldre og ingen søsken. Hun bor annenhver uke hos mamma og annenhver uke hos pappa. Det går fint, i hvert fall frem til mamma treffer Frank. Frank som har fem barn og bor i et stort hus med en diger, rotete hage. Alt er veldig annerledes enn det rolige og ryddige livet Rose er vant til. Skal dette virkelig være den nye familien hennes?

Passer for barn 9-12-åringer, om 11-årige Rose og lappeteppefamilien hennes.

Bøkene byr på herlig hverdagsrealisme, stor grad av gjenkjennelse for de fleste, gode og vonde følelser, og er fortalt med mye humor, varme og kjærlighet.

Skrevet av Anja Hitz. Utgitt på Kagge forlag.