Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Barn med tvangstanker? Slik kan du hjelpe

— For de fleste barn er perioder med tvangstanker en del av en normalutvikling, mens hos andre blir det plagsomt, sier psykiater.

De fleste barn er opptatt av ritualer som lykketall - og det å ikke ville tråkke på streker. Som regel går dette over av seg selv, men slike handlinger fortsetter, kan det være behov for hjelp. Foto: Istock.

Tvangstanker er tanker, ideer, følelser eller bilder som dukker opp i hodet selv om man ikke ønsker det, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Psykiater Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem er psykiater og universitetslektor ved OsloMet. Foto: Eivind Mo Andreassen

Hun forteller at disse tankene kan føles fremmede og at de er vanskelige å bli kvitt.

— Mange vil kalle tankene både uønskede og påtrengende. Tankene har ofte en innhold som oppleves smertefullt, ekkelt, kvalmende, skremmende eller truende, forklarer Bergem.

Hun gjør oppmerksom på at det ikke farlig å ha tvangstanker, uansett innholdet i dem, men det kan være slitsomt. Da er det viktig å snakke om det, og å understreke for barnet at det ikke kan noe for det.

— Det er ofte mye skam knyttet til å ha tvangstanker, og det er ofte en like stor belastning. Skam kan bare reduseres ved å snakke sammen og la barna forstå at det ikke er noe galt med dem, og at de ikke har noen skyld i det de tenker, oppfordrer hun.

Vanlige tvangstanker og tvangshandlinger:

  • Overdreven bekymring for skittenhet, bakterier og giftige stoffer.
  • Angst for sykdom, ulykke og død.
  • Seksuelle, moralske eller religiøse grublerier.
  • Vaskeritualer – må vaske seg veldig ofte eller på en spesiell måte.
  • Sjekking – om komfyren er avslått og om døra er låst.
  • Andre gjentagelsesritualer – må gjenta daglige handlinger igjen og igjen, oftest ut fra et bestemt tall som får en uttalt magisk betydning.
  • Ordning i rekkefølge.
  • Telling.Kilde: Norsk Helseinformatikk

Ikke unormalt

Anne Kristine Bergem understreker at det ikke er unormalt å ha slike tanker i perioder, heller ikke for barn. Hun forteller at 15-10 prosent av befolkningen har lettere plager med tvangstanker, mens 2-3 prosent har det i alvorlig grad. Det gjelder alle uavhengig av aldersgrupper.

—Normalisering er et stikkord. Snakk sammen! Er plagene store, kan det være fint å få hjelp i helsevesenet, anbefaler psykiateren.

Når det gjelder tvangslidelser er det, ifølge Norsk Helseinformatikk en glidende overgang mellom sykdom og det som er normalt. De fleste barn kan nemlig være opptatt av ritualer, og vanlige ritualer i barndommen er er lykketall, rutiner ved leggetid og at barnet ikke vil tråkke på streker. Slike behov forsvinner vanligvis i åtte-årsalderen.

— For de fleste barn er perioder med tvangstanker en del av en normalutvikling, mens hos andre blir det plagsomt, påpeker Bergem.

Så hvor går grensen mellom hva som er “normalt” og ei?

— Alle kan oppleve tvangstanker fra tid til annen, men det er når det går ut over livskvalitet og trivsel at det blir problematisk. Da bør man søke hjelp, oppfordrer Bergem.

Søk behandling

Reidar Hjermann

Reidar Hjermann er psykologspesialist i BUPA ved Sykehuset i Vestfold. Han er tidligere barneombud i Norge.

Hun støttes av psykologspesialist Reidar Hjermann. Han forteller at tvangstanker er fastlagte tankemønstre som brukes for å regulere følelser. Barnet bør får hjelp når tvangstankene – og handlingene fører til at barnet unngår ting og aktiviteter som hun eller han egentlig ønsker være med på.

— Når, for eksempel, barnet bruker et kvarter på å gå fra badet til sengen fordi de må utføre handlinger på veien.  Når telling og styring av handlinger går utover hverdagen og livskvaliteten. Da bør man gå i behandling, sier han og fortsetter:

Tvangstanker hos barn og unge

  • Tvangshandlinger er handlinger som en person føler seg tvunget til stadig å utføre, selv om han eller hun vet at det ikke er nødvendig.
  • Den engelske betegnelsen på tvangslidelser er  OCD, Obsessive Compulsive-Disorder.
  • Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som har tvangslidelser før puberteten, mens det er motsatt etter puberteten.
  • Tvangsatferden kan i en del tilfeller bli så ille at man ikke klarer å fungere i hverdagen.
  • Er du beskjeden og perfeksjonistisk av deg, har du større risiko for å utvikle en tvangslidelse.
  • Det finnes flere behandlingsmåter som kan hjelpe. Jo tidligere du kommer i gang med behandling, jo bedre er sjansene for at den skal lykkes.Kilde: Norsk Helseinformatikk

— Bup kan hjelpe barn som sliter med tvangslidelser. Alle norske fylker har minst en poliklinikk, og både lege og psykolog kan sende henvisning dit. Av de vi tar i mot på Bup, har en god andel ulike tvangstanker- og handlinger og vi har et et eget team for å møte barn som sliter med dette.

Ifølge prioriteringsveilederen for spesialisthelsetjenesten er tvangstanker en av flere indikasjoner på at at barnet har behov for profesjonell hjelp. Og at det er god hjelp å få for den som sliter.

— Helseapparatet lykkes ofte med å behandle tvangstanker, kanskje oftere enn andre diagnoser. Vi er i ferd med å få en del gode metoder for å behandle det, og det er et norsk forskningsmiljø som ligger helt i verdenstoppen på forskning rundt dette.

Forskertemaet fra blant annet Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen har utviklet en egen metode for  behandle angst og tvangslidelser, kalt «Bergen Four Day Treatment» B4DT.

— Den er foreløpig prøvd mest ut på voksne, men det er godt håp om at liknende tilnærming også kan fungere på barn, avslutter Hjermann.