Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Anerkjenn barnets følelser. På denne måten lærer de å takle motstand

Det å takle motgang er en del av livet. Slik kan du hjelpe barnet med å møte vanskeligheter.

– Dagens barn og unge utsettes for et stort ytre fokus med mye press og krav om «likes» i sosiale medier. Mange opplever å falle igjennom, og det er lett å føle seg utilstrekkelig, sier forfatter Sofie Münster. Hun står bak står bak Nordic Parenting, Danmarks største magasin for foreldre.

Forfatteren understreker at det å takle motgang er en del av livet, og at det kan være lurt å hjelpe barna med å møte vanskeligheter i livet.

Sofie Münster

Sofie Münster har skrevet flere bøker om barneoppdragelse.

– Det er viktig at barnet lærer seg å håndtere og takle motstand. Hvis barnet lærer dette, kan det ha det godt i alle typer situasjoner og ha det godt med seg selv andre. Det gjør at man bygges opp som menneske, også når det er vanskelig i livet.

Barns læring skjer i noen grad igjennom det voksne sier og forklarer, men mest av alt gjennom måten voksne møter barn på i ulike situasjoner med kroppsspråk, kroppskontakt og stemmeleie.

Hvordan barn opplever og håndterer motgang vil derfor være avhengig av hvordan de er blitt møtt av de voksne omkring seg. Hvis barn er trygge på de voksne rundt seg og trygge på at de selv er verdifulle mennesker vil det være lettere å håndtere motgang enn hvis barna lever i vanskelige situasjoner hvor de ikke har noen tro på seg selv eller andre.

– Det er i ulike hverdagssituasjoner at barnet kan lære å mestre ulike typer utfordringer. Det kan være å begå feil, at ting ikke gikk helt som man hadde håpet. Barn må få muligheten til å feile, og på denne måten vil de klare seg godt.

Hjelp barna dine til å bli gode på å forstå følelsene sine ved at du setter ord på det de opplever, i stedet for å «avvise» følelsene.

Fristende å skåne barna

Også psykiater Anne Kristine Bergem mener det er viktig å hjelpe barn med å mestre livet når det er vanskelig.

Psykiater Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem er psykiater og førstelektor ved OsloMet. Foto: Eivind Mo Andreassen

– Som forelder kan det være fristende å skåne barn for alt som er vondt og vanskelig. For det første er det ikke mulig – livet vil før eller siden by på utfordringer, vonde opplevelser og motgang, for det andre vil det å skåne barn for det som er vondt kunne gjøre barnet ute av stand til å håndtere slike opplevelser senere i livet, sier hun.

Hun gir et eksempel: Hvis åtteåringen kommer hjem og gråter fordi hun ikke er invitert i bursdag til en i klassen, hva er foreldrerefleksen da? Jo, vi kan si ting som «Ikke gråt du, mamma skal ordne opp», eller «Jeg skal ringe til mammaen til hun i klassen og sørge for at du også bli invitert» eller kanskje til og med si «Du er verdens beste jente, det hun andre som er dum som ikke inviterte deg» eller noe liknende. Alle utsagnene er godt ment, og foreldre vil barnet sitt det aller beste.

– Det som går tapt i en slik situasjon, er bekreftelsen fra den voksne på barnets følelser. Det er klart det er leit ikke å bli invitert i en bursdag, så kanskje kan man starte med å anerkjenne det? «Uffda, det var leit å høre. Det er trist ikke å bli bedt i bursdag. Jeg skjønner godt at du er lei deg.» Da får barnet anerkjennelse av de vonde følelsene sine, som jo er helt normale og naturlige. I tillegg kan barnet erfare at den voksne ikke bryter sammen eller utagerer og får dermed en erfaring med at vonde følelser og erfaringer er til å holde ut. Det vil også være godt for åtteåringen å sitte på fanget og få en klem for at hjernen skal utvikle seg med koblinger mellom vonde erfaringen og opplevelsen av trøst, for å si det enkelt.

Evne til å takle følelser senere i livet

Hun mener voksne må tøyle til handlingsiver i møtet med barn som har opplevd noe leit. Selvfølgelig er det ikke bra med klassemiljøer hvor noen blir ekskludert, og som forelder kan man vurdere om man skal gjøre noe med slik situasjoner sammen med andre voksne.

– Men barnet som har den vonde opplevelsen må erfare at det er normalt å bli lei seg når det skjer noe leit, at de vonde følelsene er til å holde ut, at de går over. Når barnet senere i livet kjenner de samme følelsene i en annen situasjon, vil barnet kunne kjenne dem igjen og vite at de verken er farlige eller evigvarende. Uten slike erfaringer fra tidlig i livet, kan vonde erfaringer lede til følelser som kjennes ukjente og uhåndterlige. Da kan barnet i noen tilfeller utvikle håndteringsstrategier som ikke er hensiktsmessige i lengden, sier Bergem.

Hun kommer med nok et eksempel: Femåringen har et katt som bli påkjørt og dør. Han er utrøstelig. Som respons møter han «Ikke gråt du, kom så finner vi en is i fryseren» eller «Ikke gråt, du, du kan få ny katt.» Hva lærer gutten? At mat er trøst eller at alt skal erstattes. På hybel som 19-åring når kjæresten gjør det slutt. Hva gjør han? Spiser eller skaffer seg ny kjæreste.

– Eksempelet er forenklet og satt på spissen, selvsagt, men barn trenger erfaringer sammen med trygge voksne for å lære, understreker psykiateren.

En bjørnetjeneste

Sofie Münster bekrefter at man som foreldre gjør barnet en bjørnetjeneste om man ikke lærer barnet å takle motgang. Det som er viktig er å hjelpe barnet med å forstå følelsene sine. La barnet få erfare at disse følelsene er naturlige, på denne måten vil de kunne utvikle forståelsen for egne følelser.

– Det er viktig at barnet får oppleve mestring fra tidlig alder. Etter hvert vil barnet søke selvstendighet, og mestringsfølelsen utvikles hele tiden.

Som foreldre må vi anerkjenne barnets følelser. Det er viktig at de forstår hva som skjer og hvordan de forholder seg til det. På den måten kan de reagere på en god måte.

– Avledning fungerer motsatt. Hvis barnet blir avvist av en venn, vil det virke mot sin hensikt og si: «Se her er noe gøy!» eller «Det er ikke noe å gråte for». Det er vanskelig å være frustrert, men også viktig å være i den vonde følelsen. Det er viktig å gi barnet mot til å feile i en verden der ytre fokus og likes betyr mye. Vi må tåle å være i de vanskelige følelsene og ikke undertrykke det, avslutter hun.

Når barna opplever at de ikke får det til, selv om de virkelig prøver:

  • Jeg synes det er flott at du fortsetter å prøve – det vil du få igjen for, både nå og når du skal gå i gang med andre vanskelige ting.
  • Ok, så har du ikke gjort det så bra som du gjerne ville.
  • Da kan vi se på det som en mulighet til å lære noe nytt.
  • Det kan godt være at det er vanskelig, men du utvikler deg på … (nevn gjerne konkrete områder).
  • Hvis dette var lett, ville du ikke lære noe nytt i det hele tatt – så det er bare bra at det er vanskelig.
  • Det er vanskelig, men du kan fint lære det – la oss dele oppgaven i mindre biter.

Kilde: «Kjærlighet er ikke alt» av Sofie Münster

Sett ord på barnas følelser

  • Når ungene ikke får ha en lekekamerat på besøk, slik de hadde planlagt. I stedet for å si: «Det er da ingen stor sak at Brage/Noor ikke kan komme hjem til deg i dag», kan du aner- kjenne følelsen: «Jeg skjønner at du er skuffet. Du hadde jo så lyst til å leke med Brage/Noor.»
  • Når barna er redde. I stedet for å si: «Dette er ikke noe å være redd for. Se selv, det er ingenting under sengen. Du kan bare sove», så anerkjenn følelsen: «Det kan være skremmende å ha sånne bilder i hodet. Du kan prøve å forandre på bildet. Tenk deg at monsteret har på seg ballerinaskjørt.»
  • Når barnet ditt er sint på broren/søsteren sin. I stedet for å si: «Nei, du hater ikke broren/søsteren din», så anerkjenn følelsen: «Jeg skjønner at du akkurat nå er veldig sint på broren/søsteren din, og det er greit, men la oss prate litt om hvordan du kan si det på en annen måte.»

Kilde: «Kjærlighet er ikke alt» av Sofie Münster

Sett ord på barnas følelser

  • Når ungene ikke får ha en lekekamerat på besøk, slik de hadde planlagt. I stedet for å si: «Det er da ingen stor sak at Brage/Noor ikke kan komme hjem til deg i dag», kan du aner- kjenne følelsen: «Jeg skjønner at du er skuffet. Du hadde jo så lyst til å leke med Brage/Noor.»
  • Når barna er redde. I stedet for å si: «Dette er ikke noe å være redd for. Se selv, det er ingenting under sengen. Du kan bare sove», så anerkjenn følelsen: «Det kan være skremmende å ha sånne bilder i hodet. Du kan prøve å forandre på bildet. Tenk deg at monsteret har på seg ballerinaskjørt.»
  • Når barnet ditt er sint på broren/søsteren sin. I stedet for å si: «Nei, du hater ikke broren/søsteren din», så anerkjenn følelsen: «Jeg skjønner at du akkurat nå er veldig sint på broren/søsteren din, og det er greit, men la oss prate litt om hvordan du kan si det på en annen måte.»

Kilde: «Kjærlighet er ikke alt» av Sofie Münster