Kategori:

Barn og oppvekst

Kategori:

Barn og oppvekst

Gode råd når barnet har cøliaki

Mistenker du at barnet har cøliaki? Her er symptomene.

barn spiser pasta
Vondt i magen er det vanligste tegnet på cøliaki. Foto: iStock

Har barnet ditt ofte magesmerter, vokser dårlig eller virker utmattet? Da kan det være lurt å ta en tur til fastlegen for å sjekke om barnet kan ha cøliaki, en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten.

ketil størdal

Ketil Størdal er barnelege og forsker ved Folkehelseinstituttet. Foto: Anne Grethe Melkerud.

— Vondt i magen er det vanligste tegnet på cøliaki. Seks av ti har dette. Unormal avføring er også vanlig, men forstoppelse er nesten like vanlig som løs mage, og hos mange veksler det mellom hard og løs, sier Ketil Størdal, overlege ved Sykehuset Østfold.
I tillegg til mageproblemer, vil legen sjekke om barnet har utspilt mage, når armer og bein ellers er tynne.

Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent og tarmtottene redusert. Da svekkes evnen til å absorbere næringsstoffer fra maten, og barnet kan vokse dårligere enn andre på sin alder

— Har barnet magesmerter, kombinert med at barnet ikke vokser som det skal, kan være grunner til å sjekke barnet for cøliaki. Vi ser på barnets allmenntilstand, og om barnet vokser greit eller har flatet ut på vekstkurven? Har barnet ubehandlet cøliaki, er det sjanse for at ikke barnet kommer i puberteten når det skal, sier Christine Olbjørn, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus.

Christine Olbjørn

Spesialist Christine Olbjørn har barnegastroenterologi som spesialfelt. Foto: Privat

I tillegg kan barnet ha lite energi og virke slapp 

— Noen får for lite jern, som kan føre til lav blodprosent. Symptomer på dette er at barnet har mindre overskudd og lett blir sliten, forteller Størdal.

Han støttes av Olbjørn:

—  Har barnet mye fravær fra skolen eller har sluttet med fritidsaktiviteter, bør dette tas med i vurderingen om det er mistanke om cøliaki. Cøliaki kan også gi mer diffuse symptomer, som at barnet er ukonsentrert og ofte i dårlig humør, bemerker barnelegen.

— Må spise gluten før testen

Cøliaki er en kronisk sykdom, men de aller fleste blir symptomfrie med et glutenfritt kosthold. Mistenker du at barnet har cøliaki, er det første du bør gjøre å oppsøke fastlegen. Her tas det en blodprøve for å sjekke om barnet reagerer på gluten. Dersom blodprøven gir utslag, henvises det til sykehus for gastroskopi, en undersøkelse der det tas vevsprøver fra tarm, spiserør og magesekk.

— Denne undersøkelsen gjøres dersom blodprøven viste utslag på gluten som ikke er helt entydige eller sikre, opplyser Størdal.

Ved kraftige utslag på blodprøven, tar vi en ny blodprøve så snart som mulig for å bli helt sikre. Når blodprøven slår kraftig ut, kan vi stille diagnosen også uten gastroskopi.  

— Det er viktig å bli så sikker som mulig på om barnet har cøliaki før man starter behandling. Vi snakker om en diett som skal vare livet ut, understreker overlegen.

Samtidig er det en høy terskel for å ta gastroskopi på barn, og undersøkelsen må gjøres i narkose.

— Gastroskopi er aldri det første vi gjør når barn skal utredes for cøliaki. Men har barnet flere av de nevnte symptomene og mistanken er sterk, vil fastlegen henvise barnet til spesialist, opplyser Olbjørn.

Det er viktig at du ikke setter barnet på en glutenfri diett før legebesøket. Barnet må nemlig spise gluten for å få utslag på blodprøve og gastroskopi.

— Blodprøven er svært følsom, men blir normal dersom barnet ikke spiser gluten. Det betyr at det er svært viktig å ta blodprøve og få avklart diagnosen før dere gjør noen endring i maten, sier Størdal.

Barnet må ha spist gluten over litt tid før det kan få påvist cøliaki, og Størdal understreker at det er svært få barn under ett år som har cøliaki.

— De første får gjerne tegn til cøliaki når de er mellom ett og to år. Gjennomsnittsalderen for diagnose hos barn er på cirka sju, forteller han.

Behandlingen

Så hva er neste steg, hvis det viser seg at barnet har cøliaki?

— Gluten skal bort umiddelbart, og her er det viktig å være konsekvent. I tillegg bør barnet redusere inntaket av vanlig melk, eller bytte til laktosefri melk de første ukene, sier Størdal.

De som får påvist cøliaki, bør nemlig unngå laktose til tarmen er leget.  Laktose kan nemlig ikke fordøyes normalt dersom tarmtottene er helt flate, slik de blir ved ubehandlet cøliaki.

— Noen vil merke bedring når de tar bort laktose, men dersom du ikke merker noen forskjell med eller uten laktose i maten, er det ingen grunn til å gjøre noen endring, bemerker Størdal.

Han legger til at de fleste merker bedring etter noen dager eller uker med glutenfri kost, spesielt dersom symptomene var sterke i utgangspunktet.

— Det kan ta lenger tid, opptil flere år, før barnet henter inn sine jevnaldrende på vekstkurven, påpeker overlegen.

Men hva hvis undersøkelsene ikke slår ut på cøliaki, men symptomene fremdeles er sterke? Har barnet vært gjennom utredning, men ikke fått påvist cøliaki, er det fortsatt en viss mulighet for at gluten kan være synderen. Du kan nemlig reagere på gluten uten å ha cøliaki.

Ifølge Norsk cøliakiforening er sju til åtte prosent av befolkningen intolerante mot gluten. Mens hveteallergi og hudlidelsen dermatitis herpetiformis er sjeldne sykdommer, er ikke-cøliakisk glutensensitivitet mer utbredt enn cøliaki. Og symptomene er ofte det samme, også dette kan gi uforklarlige magesmerter og tretthet.

Ved denne formen for glutensensitivitet er hverken tarmtotter eller slimhinner påvirket, slik det er ved cøliaki. Ifølge Norsk cøliakiforening er det mangel på tester for glutensensitivitet, og da blir det vanskelig å diagnostisere tilstanden. Her må du prøve deg fram, i samråd med lege.

— Har du plager, er det mulig å prøve seg fram med en fodmap-diett, men husk at dette må gjøres i samarbeid med lege. Barn skal ikke settes på diett uten grunn, og cøliaki og andre sykdommer må først utelukkes, avslutter Olbjørn.

Viktig å vite om cøliaki

  1. I tillegg til magesmerter, kan dårlig vekst og slitenhet være symptomer på cøliaki.
  2. Ikke kutt ut gluten før legebesøket
  3. De som får påvist cøliaki kan få grunnstønad fra NAV. Sjekk Norsk cøliakiforening for mer informasjon.

 Cøliaki

  • Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen din. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene den trenger. Sykdommen er kronisk, men de aller fleste blir helt symptomfrie med et glutenfritt kosthold.
  • Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki, men sykdommen kan påvirke andre deler av kroppen også.
  • De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men sykdommen kan oppstå i alle aldre.
  • Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være arvelighet, type 1 diabetes og skjoldbruskkjertelsykdom
  • Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 100 personer, men mange er uvitende om at de har sykdommen.
  • Symptomer hos barn kan være manglende vektøkning og vekst, diare (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig), blek hud, slapphet, oppblåst mage. Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt.
  • Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett  som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.
  • Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten. Hvis resultatene er positive må du ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet. Det er viktig å fortsette å spise mat med gluten til alle testene er avsluttet.
  • Alle med diagnostisert glutenintoleranse har rett til grunnstønad fra NAV. Utbetalt satser gjeldende fra 01.01.2018.
    Sats 2: personer 0-3 år kr 1 035,- pr. måned
    Sats 4: fra fylte 4 år kr 1 999,- pr. måned.
    Kilde: Helsenorge.no og Norsk cøliakiforening 

 Cøliaki

  • Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen din. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene den trenger. Sykdommen er kronisk, men de aller fleste blir helt symptomfrie med et glutenfritt kosthold.
  • Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki, men sykdommen kan påvirke andre deler av kroppen også.
  • De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men sykdommen kan oppstå i alle aldre.
  • Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være arvelighet, type 1 diabetes og skjoldbruskkjertelsykdom
  • Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 100 personer, men mange er uvitende om at de har sykdommen.
  • Symptomer hos barn kan være manglende vektøkning og vekst, diare (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig), blek hud, slapphet, oppblåst mage. Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt.
  • Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett  som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.
  • Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten. Hvis resultatene er positive må du ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet. Det er viktig å fortsette å spise mat med gluten til alle testene er avsluttet.
  • Alle med diagnostisert glutenintoleranse har rett til grunnstønad fra NAV. Utbetalt satser gjeldende fra 01.01.2018.
    Sats 2: personer 0-3 år kr 1 035,- pr. måned
    Sats 4: fra fylte 4 år kr 1 999,- pr. måned.
    Kilde: Helsenorge.no og Norsk cøliakiforening