Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Venter du på barnehageplass? Slik får du kabalen til å gå opp

Det kan fort gå måneder mellom endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Slik får du tida og økonomien til å gå opp fram til barnet får begynne i barnehagen.

Far mater lite barn.
Det kan ta måneder fra endt foreldrepermisjon til barnet får barnehageplass. Det krever sitt av både økonomi og tid, men det er mulig å få til. Gå gjennom økonomien og lag et budsjett for å se hvilke muligheter familien din har. Foto: iStock

Selv med lovfestet rett til barnehageplass, kan det bli mange måneder å vente fra den betalte permisjonen tar slutt til barnet får plass i barnehage. Denne perioden kan bety kjærkommen tid med barnet, men den kan også by på både tidsklemme og økonomisk skvis. Hvordan får dere det egentlig til å gå opp mens dere venter på at barnet får barnehageplass?

Tid versus penger – eller litt av begge deler?

For noen er mer tid med barnet det aller viktigste, og da er ulønnet permisjon det mest åpenbare alternativet. Det stiller imidlertid visse krav til økonomien, og kan være vanskelig for mange å få til. Er du aleneforsørger, blir regnestykket enda vanskeligere.

Å komme tilbake til jobb kan være viktig av andre grunner enn de rent økonomiske også. For noen er det rett og slett nødvendig for egen livskvalitet. Da kan det være et alternativ å finne en dagmamma eller dagpappa.

Er dere ikke komfortabel med det, kan det være dere må finne fram kalenderen og regnearket og lappe sammen en annen løsning. For det finnes heldigvis andre måter å løse det på, særlig om dere planlegger i god tid.

Sjekk når barnet har krav på barnehageplass i din kommune, og planlegg deretter. Vet dere at dere risikerer å være uten barnehageplass etter endt permisjon, kan dere begynne å spare både feriedager og penger allerede under graviditeten. Kanskje må dere ta ut ferie separat i denne perioden, men husk at det kun er for noen måneder.

Flere alternativer mens dere venter på barnehageplass

  • Spar opp ferie under graviditet og ordinær foreldrepermisjon.
  • Kombinér ulønnet permisjon med å bli dagmamma eller dagpappa for andre barn samtidig som du er hjemme med ditt eget.
  • Snakk med arbeidsgiver om alternative løsninger. Hyppig hjemmekontor med fleksitid kan gjøre overgangen enklere. Hvis én eller begge foreldre får jobbet noen timer om kvelden og i helgene, kan du frigjøre tid på dagtid.
  • Hvis du har eller har muligheten for skiftarbeid, kan du be om å få tilpasset skiftplanen slik at kabalen går opp hjemme i denne perioden.
  • Undersøk om familie, venner eller naboer har mulighet til å passe barnet for eksempel én dag i uken. Kanskje barnets besteforeldrene er spreke pensjonister som stiller villig opp?
  • Gå sammen med andre foreldre i samme situasjon, fordel dagene mellom dere og pass hverandres barn. Da får alle jobbet litt, samtidig som barna er godt tatt vare på.
  • Ta en ekstra ringerunde til aktuelle barnehager i nærområdet og sjekk om det finnes muligheter til tross for manglende tilbud.

Dersom en kjenner flere i samme situasjon som barna er trygge på (for eksempel fra barselgruppa), kan «dagmamma/dagpappa»-jobben gå på rundgang inntil en bedre løsning er på plass. Det betyr at alle får jobbet en del, med unntak av noen dager. Er en heldig å ha spreke besteforeldre som ikke jobber, kan det være at de stiller opp dersom de blir spurt. Snakk med arbeidsgiver om utfordringen, og se hvilke løsninger dere kan komme opp med sammen. Hyppig hjemmekontor med fleksitid kan kanskje gjøre overgangen enklere. Dersom du har skiftarbeid, kan du eventuelt spørre pent om å få vakter som fører til at kabalen går opp på hjemmebane denne perioden.

Ring barnehagene

Selv om det ser ut som alt håp om barnehageplass er ute, kan det være verdt å sjekke én ekstra gang. Da vi la ut spørsmål om hvordan andre har løst denne ventetiden på det lukkede nettsamfunnet Underskog, fortalte flere foreldre at de hadde fått barnehageplass på den måten.

Én pappa forteller at de fikk plass i den lokale barnehagen fordi et av barna på småbarnsavdelingen flyttet over på avdelingen for større barn. Denne overflyttingen var planlagt litt fram i tid, men barnehagen mente barnet kunne være modent for å flytte over før planen. De kontaktet barnets foreldre, som var helt enige. Dermed ble det frigjort plass til denne pappaens ettåring.

Er du villig til å akseptere litt lenger reisevei, åpner mulighetene for å finne en ledig barnehageplass seg ytterligere. Kanskje finnes det en ledig plass i nærheten av eller på vei til arbeidsplassen din?

Ulønnet permisjon

Ifølge Arbeidsmiljølovens §12-5, har hver forelder rett til inntil 12 måneders permisjon uten lønn direkte etter at foreldrepermisjonen som dekkes av Folketrygden er over. Enslige foreldre har rett til 24 måneders ulønnet permisjon.

Ulønnet permisjon betyr naturligvis færre penger inn. Det går helt greit for noen familier, mens det for andre er en økonomisk umulighet. For mange av oss kan det være mulig, selv om det ved første øyekast ser håpløst ut.

Portrett av forbrukerøkonom Henriette W. Quanvik

Forbrukerøkonom Henriette W. Quanvik. Foto: Beate WIllumsen

Gå gjennom økonomien

Før du bestemmer deg for hva du bør gjøre, bør du ta en grundig kikk på familiens økonomi slik den er i dag.

– Hvor mye penger kommer inn og hvor mye går ut? Jeg anbefaler rett og slett å gå igjennom hva pengene er blitt brukt til det siste året, sier forbrukerøkonom Henriette W. Quanvik i Helomvending.no.

Hun har også skrevet boka «Penger som varer lenger, et rikere liv» sammen med søster og kollega Beate Willumsen.

Quanvik mener en slik gjennomganger er veldig nyttig for å se hvilke vaner som bør endres og hvor det er mulig å stramme inn.

– Veldig mange blir sjokkert når de oppdager hvor mye penger de har brukt på ting de egentlig ikke trenger, sier hun.

En femtilapp her og en femtilapp der …

For å spare nok penger i tide, anbefaler Quanvik å sette opp et detaljert budsjett hvor kun de viktigste postene prioriteres. Ved å prioritere hardt, er det mer sannsynlig at dere får penger til overs å spare.

– Det å sette opp budsjett er viktig fordi de færreste klarer å ha penger til overs uten et budsjett å styre etter. Mange undervurderer hvor mye små beløp blir når de gjentar seg over tid. 50 kroner her og 100 kroner der kan bety en hel del i løpet av ett år, sier forbrukerøkonomen.

Mye å spare på mat og transport

Matutgifter er en av de største utgiftspostene i en husholdning, etter bolig og transport. Quanvik sier de alle fleste husholdninger har mye å spare på å bli mer bevisste.

– Familien min på fire sparte inn 50.000 kroner i året kun i matutgifter, bare ved å bli bedre på planlegging, være prisbevisste og utnytte alle rester, forteller hun.

En annen utgiftspost hvor det kan være enkelt å spare mye, er klær og utstyr til barn. Finn noen du kan arve fra eller bytte med og reparer alt som kan repareres. Kjøp bare det dere faktisk trenger, og kjøp det brukt eller benytt deg av salg.

– Dersom en familie kan klare seg uten bil, vil det også bety store besparelser. Et godt alternativ til bil, er en sykkel med sykkeltralle. Det fungerer fint å frakte barn eller handleposer i tralla, sier Quanvik.

Bytter du ut bilen med sykkel, må du regne med å bruke mer tid og energi på å komme deg fra sted til sted. Kanskje må du planlegge dagene dine litt bedre.

– På den andre siden kan denne løsningen gi en god helseeffekt, som jo kan være verdifull i seg selv.

Det koster å spare

Nettopp energi og tid er ofte det som må vike når du skal spare penger. For ja, det koster å spare. Velger du å ta ut ulønnet permisjon, vil det kreve forsakelser i en periode.

– For noen betyr det å si opp vaskehjelpen, selge bilen, unngå restaurantbesøk, utsette feriereisen eller sette en stopper for kjøp av klær og interiørartikler eller andre luksusvarer, sier Quanvik.

Hun understreker at små justeringer på flere områder samtidig kan gi stor uttelling.

– Dersom dere har boliglån, kan det være en løsning å søke banken om avdragsfrihet i ett eller to år. For dem som har studielån vil det være mulig å utsette nedbetalingen for en periode, sier hun.

Ulønnet permisjon betyr færre rettigheter

Det er viktig å være oppmerksom på at ulønnet permisjon koster mer enn tapt lønn. Går du uten lønnet arbeid i mer enn 14 dager, kan du miste retten til blant annet pleiepenger og sykepenger. Det forklarer finansrådgiver Hanna Folkvord i DNB på deres nettsider. Dette bør du undersøke med arbeidsgiveren din før du tar det endelige valget.

Å gå uten lønn kan også gå ut over pensjonsopptjeningen din. Skal én av dere være lenge i ulønnet permisjon, bør dere kompensere for dette. Folkvord forklarer til DNB at dere for eksempel kan inngå en avtale om pensjonssparing, så den som er hjemmeværende ikke blir pensjonstaper. Hun foreslår å legge en slik avtale inn i en samboerkontrakt eller ekteskapsavtale.

Kontantstøtte

Dersom barnet er mellom ett og to år og ikke går i offentlig støttet barnehage, har dere rett til kontantstøtte. Kontantstøtten er i dag på 7500 kroner i måneden per barn. Hvis dere bor hver for dere, er det den barnet bor fast sammen med som kan søke om kontantstøtte, ifølge NAV.

Du står fritt til å bruke kontantstøtten som du ønsker, for eksempel til å lønne en dagmamma eller dagpappa.

Blond kvinne smiler

Anne Hiran Syversen jobbet som dagmamma for sitt eget og andres barn mens de ventet på barnehageplass.

Bli dagmamma/dagpappa selv

Et annet alternativ er å bli dagmamma eller dagpappa selv for en periode. Da kan du ta ut ulønnet permisjon, beholde kontantstøtten selv og få betalt for å passe ett eller to ekstra barn.

Hvis de andre foreldrene betaler tilsvarende kontantstøtten for barnepass, får du 22.500 kroner i måneden før skatt for å passe ditt eget og to andre barn.

Nettopp det har fembarnsmamma Anne Hiran Syversen gjort ved to anledninger. Hun tok ulønnet permisjon fra butikkjobben sin og jobbet som dagmamma fra juli til neste juni, altså et helt barnehageår.

– Første gang annonserte jeg ledig kapasitet og hadde to ekstra barn i tillegg til eget. Andre gang fikk jeg nærmest kastet barna i fanget av foreldre i barselgruppa mi og hadde tre ekstra barn, sier hun.

De hadde allerede bestemt seg for å søke om permisjon fra barnehagen dersom du de fikk tilbud om plass i løpet av det året.

– Mulig å tjene mer

Syversen valgte å ha få barn og ikke sette kostnaden per barn til det samme som kontantstøtten, så månedslønna ble ikke all verden.

– Men skatten var jo tilsvarende lav, og du får fradrag for utstyr og slitasje opp til et visst beløp mot kvitteringer, sier hun.

Hun regnet ut alt dette på forhånd, og tok også med barnehageutgiftene hun sparte på å ha sitt eget barn hjemme.

– Hadde jeg plusset på ett barn eller krevd kontantstøtte pluss ordinær barnehageavgift, ville jeg den gangen ha tjent mye mer enn i min daværende ordinære jobb, forklarer Syversen.

Lange, men enklere hverdager

Hun påpeker at det å være dagmamma er en krevende jobb. Hun jobbet fra klokken 07.00 til 17.00 hver dag, så dagene var lange og uten pauser.

– Det var også spesielt å ha arbeidet innenfor husets fire vegger over lengre tid. Skillet mellom arbeid og fritid ble rimelig utflytende og kunne føles belastende, selv om jeg tok med barna ut bortimot hver dag.

– Samtidig føltes det flott å være hjemme med egne barn, se vennskapene som vokste frem og utviklingen til eget og andres barn.

– Godt å være der for barna

Ved å være hjemme med den yngste datteren på dagtid, var hun også alltid hjemme da de større barna kom hjem fra barnehage og skole. Syversen sier det føltes som et privilegium.

– Jeg så hvor godt det var for de barna jeg hadde, og eget barn. Det var en rolig start på dagen for oss alle. Hos meg kunne de møte opp i pysjen, spise frokost og bruke så lang tid de trengte til å våkne, starte dagen og være sosiale, sier hun.

De andre barnas foreldre var forberedt på at familien var i morgenmodus. Syversens samboer og barn holdt fortsatt på med sine morgenrutiner selv om hun var på jobb.

Hun sier konsekvensen var en enklere hverdag med mindre stress for både henne og samboeren.

Mister flere sosiale og økonomiske rettigheter

– Ulempen er selvsagt at man går glipp av de sosiale og økonomiske fordelene, for eksempel sykelønn, ved å være ansatt. Det må man sørge for selv som selvstendig næringsdrivende. Jeg satte av penger til dette formålet hver måned, sier Syversen.

Det å være selvstendig næringsdrivende gjør nemlig at du mister en del sosiale og økonomiske rettigheter du har som arbeidstaker. Det gjelder for eksempel sykepenger, pleie- og omsorgspenger og arbeidsledighetstrygd. I tillegg mister du eventuell pensjonssparing du vanligvis får hos arbeidsgiver. Dette bør du kompensere for gjennom egne forsikringer og spareløsninger.

Syversen har følgende råd til deg som vurderer å bli dagmamma eller dagpappa for en periode:

  • Lag en kontrakt som sier noe om åpningstid, ferieavvikling, sykdom, utstyr, mat og oppsigelsestid.
  • Lag dagsplaner, ha gode rutiner og skriv gjerne et ukesbrev eller liknende til foreldrene.
  • Ha en plan og forsikring for eventuelle ulykker. Det er viktig å huske på at man er alene, så tenk gjennom hva du skal gjøre hvis noe skjer.
  • Husk førstehjelpsskrin og ta gjerne førstehjelpskurs.
  • Passer du flere enn to barn, må du ha godkjenning fra kommunen for å drive lovlig virksomhet.
  • Sørg for å ha en hobby eller aktivitet for deg selv utenfor huset én til to kvelder i uka.
  • Vurdér om du er i god nok fysisk form. Dagene blir lange, og det er mye løfting og bæring når barna fortsatt er så små.