Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Trassalderen: 6 klassiske situasjoner og hvordan du kan løse dem

Hva skal du gjøre når barnet ditt hyler av full hals i butikken, eller nekter å spise middag i trassalderen? Prøv de gode rådene barnevernspedagogen Heine Vestvik og helsesøster Tone Aanderaa har delt med oss.

Tips i trassalderen
Det er lett å bli stressa når «frøken trassalder» setter i hyl midt i matbutikken – men ekspertene våre har gode råd for å unngå situasjonen. Foto: iStock

Når barnet kommer i 2–4 årsalderen, opplever mange foreldre at barnet brått blir mer sta, egenrådig, tverr og vanskelig enn hva det var frem til da, sier Heine Vestvik, barnevernspedagog med spesialisering innen tilknytningsterapi.

trassalderen

Heine Vestvik er utdannet barnevernspedagog, og har spesialisert seg innenfor tilknytningsterapi. Han jobber til daglig med familieveiledning ved CRUX – Solstrand. Han har skrevet fem foreldrebøker, blant annet «Den lille følelsesboka» (2019).

På foreldremunne blir denne alderen gjerne kalt «trassalderen», et begrep som beskriver hvordan foreldrene opplever situasjonen.

– Det er stor utvikling i barnets hjerne i denne perioden. Blant annet begynner barnet nå å forstå at det er et eget individ med egen vilje, at andre har ulike tanker og følelser enn det selv, og at det er forskjell på fantasi og virkelighet.

Videre forklarer barnevernspedagogen at det er nå begynnelsen på selve oppfattelsen av seg selv – identiteten til barnet – begynner å ta form.

– Mange har derfor begynt å kalle denne perioden for «selvstendighetsalderen» fremfor «trassalderen», som kanskje er et mer presist psykologisk begrep, sier Vestvik.

Når barnet oppdager at det har egen vilje, kommer det ofte i situasjoner der det opplever at verden ikke er kun «deres», men at de må tilpasse seg andre, innordne seg grenser og fysiske barrierer.

– Dette er viktig for barnets sosiale utvikling. Men det kan også være en veldig frustrerende oppdagelse for barnet, der det ofte blir sint, opprørt, skuffet og lei seg, forklarer Vestvik.

Forklar barnet hvorfor det blir overstyrt

I neste avsnitt går vi gjennom 6 klassiske situasjoner som kan oppstå i trassalderen, med gode og konkrete råd fra ekspertene våre. Men uansett hva situasjonen er, vil mange oppleve at det ikke finnes noen annen løsning enn å overstyre barnet. For eksempel når bilbeltet må på, eller når bæsjebleia er åpnet på stellebordet og poden vrir seg rundt.

Ifølge helsesykepleier og Plusstid-ekspert Tone Bjørnson Aanderaa er dette helt naturlig:

– Noen ganger må du som forelder overstyre barnets behov, spesielt når det kommer til sikkerhet. Da kan du gjerne forklare hvorfor du gjør det du gjør. Selv om det kanskje ikke går inn hos barnet, er det viktig å forklare og være tydelig.

Det viktigste er at du forholder deg rolig, og teller til ti inni deg hvis topplokket koker. En tydelig forelder behøver ikke være en sint forelder.

Har du mulighet til å vente med å kjøre eller utsette bleieskiftet i fem minutter, kan du ifølge Aanderaa prøve å avlede barnet med en aktivitet eller noe annet å se på.

– Noen ganger kan dette ha god effekt og barnet kan «glemme» at det trasset. Når du da skal gjøre aktiviteten som utløste trassen, kan du holde oppmerksomheten på noe annet som fortsetter å avlede, råder Aanderaa.

1. Når barnet ikke vil kle på seg om morgenen

Poden skal i barnehagen, du skal på jobb, men barnet nekter plent å kle på seg for å dra. Men dere må jo faktisk komme dere av gårde, og både du og barnet kjenner at situasjonen begynner å eskalere.

– Ofte handler dette om at barnet blir avbrutt i den aktiviteten som det selv er opptatt av. Dette dreier seg med andre ord om tap av kontroll for barnet, som er veldig frustrerende, forklarer Vestvik.

Det kan derfor være lurt å hjelpe barnet ved å kontinuerlig forberede det på dagens planer.

– Si gjerne «nå skal vi snart gå i barnehagen, og jeg skal kle på deg». Gi barnet deretter et minutt der du lar dette synke inn. Gjenta ordene rolig, og prøv eventuelt å lett avlede barnet fra aktiviteten sin og inn i påkledning, for eksempel mens du snakker med det om barnehagen, råder Vestvik.

Tone Aanderaa

Tone Bjørnson Aanderaa er helsesykepleier og Plusstid-ekspert innen barn og oppvekst. Foto: Gry Traaen

Ifølge helsesykepleier Aanderaa er også tidsperspektivet en viktig faktor om morgenen.

– Sett av ekstra tid om morgenen. Både slik at du har tid til dine ting og ekstra tid til barnet. Stress kan ofte trigge trassanfall, forteller Aanderaa.

Men det er klart: Selv med et hav av tid er det ikke alltid barna vil kle på seg. Da finnes det et par andre triks du kan prøve.

– Kanskje barnet kan utfordres til å kle på seg selv? Da kan du prøve paradoksal intervensjon som betyr at du med glimt i øyet sier at du ikke tror barnet klarer å kle på seg selv. Gjerne mens du ser bort og venter, sier Aanderaa.

Du kan også prøve å gjøre aktiviteten til en konkurranse.

– Lag en konkurranse mellom barnet og deg, hvem klarer det først? La gjerne barnet vinne – det gir en god mestringsfølelse, råder Aanderaa.

Hvis det ikke er spesielt kaldt ute, er begge ekspertene enige om at du fint kan gå med på et kompromiss og droppe jakka. Men noen ganger må vi som foreldre bare rett og slett tvinge barna våre til å gjøre ting som å kle på seg. Det føles ikke godt for noen. Da kan det være lurt å følge Vestviks råd:

– Hvis du ikke får barnet med på din plan, prøv å gi barnet trøst for at du må kle det. Snakk rolig og fortell at du forstår at dette ikke er noe gøy, men at vi må ha på oss klær når det er kaldt. Gjør det samme hvis du løfter barnet inn i bilen mot dets vilje. 

2. Når barnet hyler i butikken

Barn som hyler i butikken, er en gjenkjennelig situasjon for mange. Vi foreldre føler ofte på et slags krav fra de andre voksne i butikken om at vi må være strenge og bestemte mot barnet. For eksempel ved å gå fra det eller løfte det bryskt ut av butikken. 

Dette ender ofte med veldig dårlige følelser hos begge parter.

– Ikke ta med et sultent barn i butikken uten å ha en plan. La barnet tygge på en brødbit eller et eple, slik at det ikke springer rundt og finner mat på egen hånd, råder Vestvik.

I tillegg er det topp å inkludere barnet så mye det lar seg gjøre i handleprosessen.

– Forbered barnet på at dere skal i butikken, og snakk om hva dere skal kjøpe. Kanskje barnet kan få ansvar for å finne tingene på handlelisten? Eller for å passe på handlevognen, råder Aanderaa.

Peiler barnet seg fortsatt inn på et produkt som dere ikke skal kjøpe, kan det være lurt å bruke et par minutter ekstra på å vise barnet forståelse for skuffelsen.

– Verden er hard, men vi trenger ikke være harde mot barnet i tillegg. Det er fullt mulig å si «jeg skjønner du ble skuffet nå» og sitte litt med det gråtende barnet, uten at du dermed må gi barnet den tingen det ville ha, sier Vestvik.

Til slutt, som siste løsning, må du kanskje løfte barnet med deg hvis det ikke lar seg roe med trøst. Men da kan du ifølge Vestvik i alle fall trøste deg med at du gjorde det du kunne i situasjonen.

3. Når barnet ikke vil pusse tenner

De aller fleste foreldre har hatt fortvilte perioder hvor barnet hverken vil pusse tennene selv, eller la foreldrene pusse dem.

– Tannpuss kan være veldig vanskelig. Dette kan dreie seg om at barnet er litt redd for tannbørsten, eller føler det er ubehagelig å bli pusset på. Det kan også dreie seg om at barnet ikke vil legge seg fordi det har lyst til å leke mer med deg, eller er redd for å ligge i senga alene. Hvis du har noen tanker om dette, kan det hjelpe barnet at du spør det om dette før du begynner tannpussen. Gjenta gjerne denne rutinen hver dag, råder Vestvik.

Aanderaa er helt enig med Vestvik, og råder i tillegg om å spørre barnet om hva dere kan gjøre for at tannpussen skal bli bedre. Hun har også en pose med andre gode triks du kan prøve på barn som bare ikke har lyst til å pusse tennene.

  • Sett på en «pusse tenner»-sang.
  • Lag en konkurranse hvor du pusser samtidig.
  • La barnet holde en egen tannbørste mens du pusser barnets tenner.
  • Avled barnet.
  • Prøv paradoksal intervensjon “Jeg tror ikke du klarer å pusse tenner, jeg”.
  • Lag en premieliste med klistremerker. 
  • Les bøker for barn om trassalder og å pusse tenner, så det kan identifisere seg med barnet i boka.

Vestvik tenker det er en god idé å bli enige om at du pusser først, så får barnet pusse litt selv etterpå. På den måten får det også litt tilpasset kontroll på situasjonen. Men barnevernspedagogen syns ikke at du bør bruke makt.

– Da ville jeg heller ventet til neste dag og prøvd igjen da, sier Vestvik.

4. Når barnet nekter å spise middag

«Jeg vil bare ha yoghurt!»Hvem av oss har vel ikke hørt den frasen rundt middagsbordet før? Ifølge ekspertene bør vi som foreldre holde oss til middagsmenyen likevel.

– Det er viktig at foreldrene er tydelige på hvem som er sjefen. Barn kan lett få makten i hjemmet og det er ingen tjent med, sier Aanderaa.

Helsesykepleieren råder om å være tydelig på at dette er middagen.

– Så får de heller la være å spise, barn tåler helt fint å hoppe over et måltid.

Vestvik er enig i at barnet vil spise når det er sultent. Du trenger med andre ord ikke presse mat i barnet. Barnevernspedagogen forteller videre at uviljen ofte kan dreie seg om kontroll, men også om hva barnet liker og ikke liker. I tillegg kan det være et uttrykk for at det er noe annet som plager barnet, for eksempel at det er trøtt eller sint for noe.

– Av og til kan du få barnet til å spise litt av maten, for eksempel bare potetene, og det kan være det beste du får til i situasjonen. Det er ikke en god idé å venne barnet til for mye spesialbehandling når det gjelder måltider, selv om du må være mer fleksibel med små barn. Da er det ofte bedre å vente til neste måltid fremfor å gi barnet noe søtt for å få fred rundt bordet. 

Men når barnet høylytt nekter å spise middag, og forstyrrer øvrige familiemedlemmer som prøver å nyte middagen sin. Hva da?

– Prøv å ignorere trassen rundt middagsbordet, eller fjern barnet fra bordet hvis det blir for mye protester. Men sett aldri barnet på et eget rom for seg selv – det trenger å kjenne trygghet i en vanskelig situasjon, råder Aanderaa.

For å forberede barnet til gode middagsopplevelser, har ekspertene følgende råd:

  • Ikke bland ingrediensene for mye sammen, men hold dem adskilt på tallerkenen. Da er det større sjanse for at maten barnet liker, faktisk blir spist.
  • Inkluder barnet i matlagingen og planleggingen. Fortell menyen for hver dag så det vet hva det skal spise. 
  • Sosiale selskaper er ofte ikke det beste tidspunktet for å markere de store grensene. Ha med en backup-plan for mat som du vet barnet alltid spiser.

5. Når barnet nekter å si unnskyld

Som forelder er det vondt å se at sitt eget barn gjør noe slemt mot et annet barn, eller et familiemedlem. Da er det ofte viktig for oss at barnet sier unnskyld. Men akkurat er ofte lettere sagt enn gjort.

– Barn kan gjøre slemme ting mot hverandre, som for eksempel å tømme sand i hodet på et annet barn. Delvis utforsker barnet verden på denne måten, delvis markerer de kanskje makt seg imellom. Hvis vi prøver å få barnet til å si unnskyld, vil vi ofte oppleve at barnet ikke vil gjøre det. Barnet kan for eksempel fortsatt være sint, eller sjenert, forklarer Vestvik.

Men det er heller ikke nødvendigvis det å si unnskyld, som gir mest læring for barnet.

– Å hjelpe det med å sette ord på hvorfor det gjorde som det gjorde, og hva det tenkte eller følte, vil hjelpe barnet med å forstå seg selv. Å si unnskyld er kanskje mest fordi vi foreldre blir litt flaue på barnets vegne, sier Vestvik.

Barnevernspedagogen råder derfor til å prøve å ikke avbryte leken eller straffe barnet på andre måter på grunn av den manglende unnskyldningen. Hjelp det heller til å leke positivt med det andre barnet.

Helsesykepleier Aanderaa har flere gode tips til hvordan du kan møte barn i disse situasjonene, uten å kun fokusere på ordet «unnskyld»:

  • Snakk med barnet og forklar tydelig hva som er greit og ikke greit. 
  • Hjelp barnet til å forstå ubehaget i det han eller hun gjorde; at sand er ekkelt for ørene eller svir i øynene. 
  • Prøv å forstå barnet: Hvorfor skjedde det? Var barnet irritert? Var det en grunn til det?
  • Møt barnets følelser og gi uttrykk for at du forstår hva som trigget handlingen, men at det ikke er lov å helle sand over hodet på andre. 

6. Når barnet ikke vil hilse pent

Når det kommer til hvordan man møter andre mennesker, mener Aanderaa at vi alle er forskjellige. Både barn og voksne.

–  Noen barn er mer utadvendte og synes det er lettere å møte andre, mens noen barn helst vil gjemme seg bort. Som forelder kan du gjerne på forhånd snakke med barnet om at det er hyggelig å hilse og forklare hvorfor. Og ikke minst være tydelig på å hilse selv i barnets nærvær, slik at barnet kan ta etter deg, råder Aanderaa.

Helsesykepleieren mener at du ikke bør tvinge barnet til å hilse pent, men har forståelse for at mange foreldre ønsker nettopp dette.

Jo eldre barnet blir, jo mer forventes det at barnet har lært å hilse pent.

– Når barnet kommer i skolealder, forventer vi ofte at det skal klare å hilse pent i ulike situasjoner der man vanligvis gjør dette, for eksempel når slekta kommer på besøk. Hvis barnet ikke gjør dette, kan det skyldes at barnet ikke helt har lært denne rutinen, og trenger å få en påminnelse fra deg, sier Vestvik.

Men hvis barnet fortsatt nekter, skyldes det neppe fortsatt «trass», men mer sannsynlig at ulike følelser kommer i veien for barnet. Det kan være sjenert, usikkert, eller på andre måter synes det er litt ubehagelig å treffe nye eller andre mennesker.

– Å være skeptisk til andre er egentlig ganske smart av barnet. Det er tross alt andre mennesker som er mest farlig for oss mennesker. «Synes du det er litt flaut å si hei?», eller «liker du ikke helt å si hei?» kan være gode måter å starte en samtale med barnet om dette på, råder Vestvik.

Det er også en god idé å forberede barnet på situasjoner der du vet at det må si hei, og så være tett på. Du kan for eksempel holde en arm på skulderen til barnet, slik at det føler du støtter det når det skal prestere.

– Hvis barnet fortsatt nekter å si hei, kan det gjenspeile at barnet kanskje egentlig ønsker mer tid med deg, og for eksempel blir sjalu når andre kommer og tar over kontakten. Dette er også noe barnet vil ha godt av å kunne snakke med deg om, sier Vestvik.