Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Tips til vellykket pottetrening

Usikker på hvordan du kan få barnet til å slutte med bleie? Her er rådene som gjør pottetreningen til en lek.

Mamma Isabelle Gresvig sitter på huk på badet ved siden av sønnen Aksel på 2,5 år. Sønnen holder delene til en potte i hendene. De smiler.
Isabelle Gresvig og sønnen Aksel (2,5) er i full gang med den spennende prosessen mot bleieslutt, men møter på mange spørsmål og utfordringer. Ingen grunn til bekymring, sier ekspertene Plusstid har snakket med. Foto: Privat

— Jeg gruer meg til å sette i gang prosessen med pottetrening, og er egentlig usikker på hele greia, sier Isabelle Gresvig.

Hun har begynt å tenke på hvordan familiens førstefødte, Aksel (2,5), skal bli kvitt bleia. På badet står hovedpersonen selv med delene til en potte i hver hånd.

—  Først var vi usikre på hvordan vi skulle introdusere do og potte, men det har gått av seg selv. Aksel har blitt nysgjerrig på konseptet med do, fordi han ser de større barna i barnehagen sitte på do og rope når de er ferdig. Største problemet nå er å lære han å kjenne etter når han skal på do, sier Gresvig.

Gjør det til koselig stund

Mary-Line Mikalsen jobber som helsesykepleier i Tromsø kommune.

Det er en viktig hendelse i barnets liv å få kontroll på blæren, men veien til å bli tørr kan være både tidkrevende og utfordrende. Men det er ingen grunn til å fortvile, skal vi tro eksperter og foreldre som Plusstid har snakket med. Tipsene er mange, rådene er gode – og enkle å gjennomføre.

Om det er klistremerker, julenisse, bøker, sang eller musikk, eller om poden selv får opp øynene for doen. Helsesykepleier og styremedlem i Landsgruppen av Helsesøstre, Mary-Line Mikalsen, tror foreldrene er inne på en av de viktigste kodene å knekke.

—  Gjør det til en lystbetont og positiv aktivitet!

Vi kjøpte en bok med små og store klistremerker, og guttungen gledet seg til å velge seg ut én etter hvert dobesøk. Det fungerte for oss.TIPS FRA tobarnsmamma

Vi gjorde det før jul, og fikk med jenta vår på målet om å være bleiefri når nissen kom på besøk. Det gjorde det mer lystbetont, og fungerte veldig motiverende. Nissen kom og jenta var bleiefri.Tips fra tobarnspappa

 

Når skal man starte?

Noen lar babyene gjøre fra seg på en potte eller et toalett helt fra fødselen, såkalt elimination communication (EC), mens andre venter til barnet er litt eldre. I Norge og resten av Norden

Anna-Lena Hellström er professor ved Drottning Silvias Barnsjukhus.

har det vært en tendens at barn går med bleie lenger.

—  Gjennomsnittlig slutter barn i Norge med bleier rundt tre-fire år, men noen slutter før og noen senere, sier Mikalsen.

I den moderne livsstilen med travle hverdager kan det være mer bekvemt å skifte bleie hver fjerde time, enn å løpe på potta i tide og u-tide. Bleier er å kjøpe seg fleksibilitet. Samtidig er de moderne bleiene så gode at barnet ikke kjenner om det har tisset eller bæsjet, og har ikke noe ubehag ved bruk. Dermed ønsker heller ikke barnet automatisk å bli kvitt bleia.

Uroterapeut, barnesykepleier og professor Anna-Lena Hellström ved Drottning Silvias Barnsjukhus i Göteborg bekrefter tendensen, men sier samtidig at hun ser en endring i Sverige.

—  Vi har nå mer kunnskap om hvordan urinblære og tarm fungerer, og i Sverige ser det ut til at foreldre starter med pottetrening tidligere, opplyser Hellström.

Hun har forsket på tematikken i flere tiår. Hennes internasjonalt anerkjente forskning har vist at barn har muligheten til å lære seg å kommunisere behovet for å tømme blæren og tarm allerede ved fødselen, og det er mulig å fremme gode toalettvaner og potteopplæringsbarn allerede som spedbarn.

— Kan starte ved 10-månedersalder

Hellström mener at 10-månedersalderen er den enkleste tiden å begynne med pottetrening.

—  Det handler om å trene på kommunikasjonen når behov for å tisse eller bæsje melder seg. Foreldrene må være veldig oppmerksomme på barnets behov i denne perioden og tilby dem potter eller toalett. På denne måten forsterker man barnets signaler for å informere foreldrene, på samme måte som når de er sultne, trøtte, har vondt eller er fornøyde.

I Sverige får foreldre informasjon fra helsesentralen om pottetrening innen barnet er 10 måneder.

—  Når barna er rundt 10 måneder er de glade i å herme etter større barn. Og jo mindre barnet er, jo mer trenger de hjelp til å tas til potten og ta av klær. Når de kan gå, vil de gjøre alt annet enn å sitte på potten, påpeker Anna-Lena Hellström.

Mary-Line Mikalsen er opptatt av at barnet ikke opplever at det settes i en situasjon uten mulighet til å forlate når det ønsker det.

—  Det blir derfor særdeles viktig at dersom barnet begynner å sitte på potte før det kan reise seg av potten selv, må det være en voksen tilstede slik at man kan hjelpe barnet av potten når barnet ønsker det. Ellers vil dette bli en situasjon som kan skape redsel og utrygghet hos barnet. Det er ikke bra for barnets psykiske helse, og det vil heller ikke fremme bleieslutt.

—  Når begynner det å bli for sent, Mary-Line Mikalsen?

—  På dagtid har vi en øvre grense på fire år. Dersom barnet fremdeles ikke har sluttet med bleie til denne tid vil man gjøre en kartlegging sammen med foreldre av hvilke signaler barnet gir, og eventuelt også involvere barnehage, hvis foreldre samtykker til det. Neste steg er å kontakte helsestasjonslege eller fastlege for å få en medisinsk vurdering av dette og kanskje henvisning spesialisthelsetjenesten for en videre utredning for å avklare om det er fysiske forhold som er årsaken til dette. Øvre grense for nattenurese er rundt 6 år før man setter i gang med tiltak.

Hvordan skal man gå frem?

Pottetrening, uansett alder, handler om kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre. Et stalltips er å introdusere pottas eksistens før man tenker bleieslutt. Lek det i gang ved å legge potta sammen med lekene, slik at barnet blir kjent med den. Benytt muligheter som oppstår til å snakke om hva den brukes til, kanskje også med en dukke som prøvekanin.

– Denne introduseringen kan man gjerne begynne med rundt 18 måneder til to år. Vi snakker om pottetrening, men erfaringsmessig har jeg inntrykk av at flere foreldre kjøper doring og krakk slik at barnet kan sitte på toalettet slik som voksne og andre barn gjør. Dette er selvfølgelig aldersavhengig, understreker Mikalsen.

Foreldre og søsken er forbilder. Etter å ha introdusert potta, kan man øke motivasjonen for å sitte på potten ved å la barnet se at dette er noe som også forbildene i familien gjør.
Men du bør aldri tvinge et barn til å sitte på potte eller toalett, eller forlate et barn ensomt.

For Isabelle Gresvig er utfordringen å lære sønnen Aksel å kjenne etter når han skal på do,

—  Barnet kan vise interesse for toalettet, potten, tiss og bæsj, og da kan barnet få mulighet til å prøve toalettet og potten. Man kan også prøve å få barnet til å sitte på potten når man ser at det vil gjemme seg for å bæsje, tipser Mikalsen.

Hellstrøm anbefaler å la barnet gå uten bleie hjemme.

—  Da vil barna lettere forstår når tiss og bæsj kommer. Er det kaldt, ha på en strømpebukse eller bukser, og ikke bli sur når det blir vått. Er det absolutt ingen interesse, eller det blir konflikt om å sitte der så ikke gjør det. Vent noen uker og prøv på nytt, sier Hellström.

Ikke fokuser på prestasjon

Et lurt tips er å ikke fokusere på prestasjon og resultater, men at det er noe hyggelig dere gjør sammen. Positiv oppmerksomhet fra foreldre er motiverende og inspirerer til gjentagelse. Begeistring når det kommer «resultat» i potten vil bidra til at barnet forstår at dette er en positiv handling.

—  Det er lettest å lykkes rett etter måltid og med en gang barnet våkner. Fast rutine for dobesøk rundt disse aktivitetene er lurt for å bevisstgjøre barnet, sier Hellström.

Det er mange som mener at de første signalene på at barnet er klar for pottetrening, er at barnet har en tørr bleie over lengre tid. Den svenske forskeren mener dette er helt feil:

— Barnet tisser i små porsjoner til dagen du starter med daglig pottetrening, uansett alder. Pottetreningen vil raskt gjøre at mengder vil øke og frekvensen bli mindre, siden mekanismen for blæretømmingen blir koblet på, forklarer hun.

Siden bleiene i dag er så gode at barna ikke merker egen avføring, foreslår Hellström å la barnet gå uten bleie hjemme. begynn med en fast tid som passer og øk etter hvert som dere blir kjent med signaler, kommunikasjonsformer og rytme.

—  Uten bleie vil også barnet lettere forstår at tiss og bæsj kommer, og når det kommer. Er det kaldt, ha på en strømpebukse eller bukser. Ikke bli sur når det blir vått, sier Hellström.

Pottetrening kan være både tidkrevende og utfordrende, derfor oppfordrer både foreldre og eksperter å velge rolige perioder for familien. Sommer og sommerferien trekkes ofte frem.

—  Det kan være lettere på sommeren når barna ofte har mindre klær, kan tisse ute og ha uhell uten omfattende klesskift og stress for foreldrene, tipser Mikalsen.

Hvor lang tid tar det?

Det er vanskelig å anslå hvor lang tid det kan ta. For noen er det utfordrende, for andre er det enkelt. Begge deler er normalt. Hvert barn er forskjellig, og det må ta den tiden det tar, om det er et par uker eller en måned.

—  Uansett hvor lang tid det tar er det viktig at dere gir barnet den tiden barnet trenger. Det er viktig at det ikke blir et mas og stress med toalettet eller potten, da det kan skape negative følelser som igjen gjør at man ikke har lyst til å gå på do. Det kan føre til at barnet får en negativ følelse knyttet til dette.

—  Når skal man oppsøke hjelp?

— Bleieslutt er tema på to-årskonsultasjonen hvor vi kartlegger om barnet har begynt å gi signaler om å slutte med bleie. Foreldre vil da bli informert om hvilke signaler barnet kan gi og hvordan man skal møte disse. Dersom foreldre tar kontakt om dette før fire-årskonsultasjonen vil vi gjøre en kartlegging av hvilke signaler barnet gir og veilede ut i fra det, avslutter Mikalsen.

Tips for vellykket pottetrening

  • Gjør det i en periode der familien har ro og overskudd – sommerferien er for mange en passende tid.
  • Skaff en potte som barnet liker.
  • Foreldre og søsken er forbilder, la det lille barnet se at de går på do.
  • La barnet gå uten bleie hjemme, så de lettere forstår når tiss og bæsj kommer. Er det kaldt, ha på en strømpebukse eller bukser. Ikke bli sur når det blir vått.
  • Få barnet interessert i å sitte på potten, med eller uten klær. Gjør det trivelig. En voksen kan sitte bak barnet på potten med en bok eller leke, synge eller snakke, bare for at barnet skal sitte og bli vant med potten.
  • Pottetrening må oppleves som positivt! Er absolutt ingen interesse, eller det blir konflikt om å sitte der så ikke gjør det vent noen uker og prøv på nytt.
  • Benytt en dukke som barnet kan sette på potte, gjerne en barnet kan gi drikke og der det renner ut fra tissen til dukken i potten.
  • Velg omtrent samme tidspunkt hver dag.
  • Pottetrening behøver ikke foregå hele dagen, begynn med en fast tid som passer og øk etter hvert.
  • Regn med at det blir noen «dammer» våte bukser underveis.
  • Det er lettest å lykkes rett etter måltid og med en gang barnet våkner.

Kilde: Anna-Lena Hellström, uroterapeut, barnesykepleier og professor

Tips og råd ved baby-pottetrening

  • La barnet gå uten bleie og observer tegn på at det er tid for å tisse eller bæsje. Kanskje stopper leken plutselig opp, eller det kommer en grimase, et smil, barnet våkner om natten, plasserer seg i et hjørne, guttungen tar seg på tissen, eller liknende. Sett eller hold barnet over en potte eller et kar, mens du prøver å gjøre tisselyder.
  • Denne kommunikasjonen vil bidra til at barn og foreldre forstår hverandre, og det blir dermed også lettere å pottetrene utenfor hjemmet. Husk at det er kommunikasjonen som er det viktigste, ikke resultatene. Resultatene kommer med på kjøpet.
  • Familien bestemmer selv ambisjonsnivå. Dette går det an å gjøre fra noen ganger hver dag eller noen ganger i uken, til døgnet rundt. Ta med en potte i en pose når du skal ut av huset.

Kilde: Anna-Lena Hellström, uroterapeut, barnesykepleier og professor.

Tips og råd ved baby-pottetrening

  • La barnet gå uten bleie og observer tegn på at det er tid for å tisse eller bæsje. Kanskje stopper leken plutselig opp, eller det kommer en grimase, et smil, barnet våkner om natten, plasserer seg i et hjørne, guttungen tar seg på tissen, eller liknende. Sett eller hold barnet over en potte eller et kar, mens du prøver å gjøre tisselyder.
  • Denne kommunikasjonen vil bidra til at barn og foreldre forstår hverandre, og det blir dermed også lettere å pottetrene utenfor hjemmet. Husk at det er kommunikasjonen som er det viktigste, ikke resultatene. Resultatene kommer med på kjøpet.
  • Familien bestemmer selv ambisjonsnivå. Dette går det an å gjøre fra noen ganger hver dag eller noen ganger i uken, til døgnet rundt. Ta med en potte i en pose når du skal ut av huset.

Kilde: Anna-Lena Hellström, uroterapeut, barnesykepleier og professor.