Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Slik takler du bortskjemte barn

Barneoppdragelse er ikke alltid en dans på roser, og det er lett å bli forvirret over hva som egentlig er til barnets beste. Så hva gjør dere om yndlingene har blitt bortskjemt?

en mor koser med datteren sin
Barn reagerer ulikt på grensesetting. Foto: iStock

Altfor mange, både fagfolk og folk flest, utpeker automatisk foreldrene til syndebukker hvis de har et bortskjemt barn.

Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo har sett seg lei på at foreldre får skylda. Foto: Privat

Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om barneoppdragelse. Forfatteren av boken Rakkerunger og englebarn mener foreldre i mange tilfeller får ufortjent kritikk.

– Mange bruker ordet «bortskjemt» på en upresis måte. Et barn som hyler og skriker i butikken fordi det blir nektet godterier, er ikke nødvendigvis bortskjemt. Tvert imot er det jo et tegn på at foreldrene har mot og ork til å sette grenser, sier han.

Ikke med det sagt at barnet skal fratas muligheten til å ta valg.

Det kan være lurt å la barna ta noen valg på områder der det ikke er viktig at foreldrene bestemmer. For eksempel kan de velge mellom et par middagsretter i løpet av uka, eller hvilken genser de skal ha på seg i barnehagen, sier han.

– Da blir de adskillig mer samarbeidsvillige på områder der det er viktig at du bestemmer.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse – barn og høflighet

Et barn som hyler og skriker i butikken fordi det blir nektet godterier, er ikke nødvendigvis bortskjemt. Tvert imot er det jo et tegn på at foreldrene har mot og ork til å sette grenser.Professor Stein Erik Ulvund

Kunsten å sette grenser

Plusstid-ekspert, helsesøster og trebarnsmamma Tone Aanderaa mener at grenser handler om å ta vare på seg selv. Det som er til ditt eget beste, kan også være til barnets beste.

Det handler om å ha et bevisst forhold til hvordan din påvirkning som forelder og menneske bidrar til barnets helse.

Tone Aanderaa
Helsesøster og trebarnsmamma Tone Aanderaa minner om at foreldre også bør ta vare på seg selv. Foto: Gry Traaen

Hun understreker overfor Plusstid at grensesetting ikke dreier seg om å begrense barnets livsutfoldelse, men snarere tvert imot: Å utvide barnets grenser med utgangspunkt i positiv atferd.

Konsekvent og tålmodig er nøkkelord. Konsekvent om hva du forventer fra barnet og hvilken atferd du tillater, men også tålmodig med forklaringen på hvorfor du mener som du gjør. Det er lett å rope nei når man er stresset og sliten, men det kan virke mot sin hensikt i det lange løp.

Dessuten: Akkurat som vi voksne i liten grad vil være mottakelige for ren kritikk – vi forventer at kritikken er konstruktiv og oppbyggelig – bør foreldre også vektlegge barnets positive kvaliteter. En strøm av vennlige irettesettelser kan oppleves som kjeft, eller gi lite rom for utvikling.

«Gjør ditt, gjør datt» kan bli slitsomt i lengden. Husk å gi ros der det passer seg, del din begeistring for barnets positive opplevelser. Ikke med det sagt at barnet skal få viljen sin – poenget er at barnet ikke alltid skal få følelsen av å lide nederlag.

LES OGSÅ: Grensesetting som fungerer

– Husk at barn er forskjellige

Men alle barn vil ikke reagere likt på grensesetting.

Professor Stein Erik Ulvund trekker opp et skille: Noen barn er egoistiske og tenker mest på seg selv, hvilket fører til at de kan bli mislikt av andre barn og foreldre.

– Man bør skille mellom de som er bortskjemte og de som mangler folkeskikk.

Dette handler om at barnet mangler forståelse for hva som er akseptabel oppførsel, men ikke nødvendigvis at barnet er bortskjemt, sier han. For Ulvund handler det snarere om de tilfellene hvor foreldrene «gir opp», og gjentatte ganger etterkommer barnets krav.

Man bør skille mellom de som er bortskjemte, og de som mangler folkeskikkProfessor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund

– Bortskjemte barn er de som stadig vekk får viljen sin selv om foreldrene først har sagt nei, eller som blir overlesset av godterier, leker og andre ting som overgår det som er normalt for barn på samme alder.

Et barn som stadig vekk får viljen sin i matveien, og får servert yndlingsmaten sin uten engang å smake på dagens rett, er også bortskjemt i matveien, sier han.

Er det slik at norske barn mer bortskjemt enn barn i «resten av verden»?

– Barneoppdragelse varierer fra kultur til kultur, men hvis du tenker på kravstorhet i form av materielle goder, er det mye som tyder på at norske barn kan være de mest bortskjemte i verden. Julenissen i Drøbak får årlig over 250 000 brev fra barn i for eksempel Japan, Midtøsten, India, Italia, Frankrike, England og selvfølgelig Norge. Ser man på hva de ønsker seg, overgår norske barns ønskelister ønskene fra alle de andre landene.

LES OGSÅ: Dette kan barna hjelpe til med hjemme

Tre tips for å unngå bortskjemte barn

  • Gi barnet ditt betingelsesløs kjærlighet, det vil si at du er glad i barnet uansett oppførsel
  • Aksepter det barnet du har fått på godt og vondt
  • Vær en tydelig voksen med klare grenser

– Si til deg selv at du er bra nok

Men som helsesøster og trebarnsmamma Tone påpeker: Skyldfølelse kan virke mot sin hensikt. Det er viktig å ta vare på deg selv for å kunne ivareta barnet.

Det er professor Stein Erik Ulvund enig i. Han fremholder at foreldre i altfor mange tilfeller må ta skylden for barnets oppførsel, og har sett seg lei på eksperter som grer alle barn over én kam. Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan man oppdrar barn.

Livet er dessverre urettferdig også når det gjelder utfordringer i barneoppdragelsen – barn er født med en personlighet, på godt og vondt, sier han.

– Noen barn er irritable, stresset og aggressive, mens andre er rolige, samarbeidsvillige og tålmodige. Dette handler ikke om å legge skylden på barnet, men å ha bevissthet rundt hva som foregår – det gjelder å stoppe den onde sirkelen før det går for langt.

Barn har ulike personligheter. Det finnes ikke et fasitsvar på god oppdragelse.Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund

– Du kan motvirke å få et bortskjemt barn ved å senke skuldrene litt, og leve et langsommere liv. Å sette grenser krever energi. Da kan du ikke vandre rundt med konstant dårlig samvittighet for at du ikke strekker til, sier han.

For Ulvund kan det for eksempel handle om å unngå konkurranse med andre foreldre, som alle fritidsaktivitetene man føler barnet bør være med på. Det tapper deg for energi og kan lett føre til at man blir mer autoritær enn det som er ønskelig. Den autoritære forelderstilen er enkel å gripe til, men utdatert og i verste fall trassfremkallende, sier han.

– Fasiten på hva som er god barneoppdragelse, er at det ikke finnes noen fasit som passer for alle barn. La deg ikke styre av ekspertveldet – du er den beste eksperten på ditt eget barn.

– Si til deg selv at du er bra nok. Det øker trivselen hos både store og små.

LES OGSÅ: Slik oppdager du om barnet ditt blir mobbet