Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Slik forstår du smårollingen din

Selv om babyen din ikke kan prate, så kommuniserer barnet med deg hele tiden. Dette er signalene du kan være oppmerksom på.

Forstå smårollingen din
Den første tiden uttrykker barnet seg særlig gjennom gråt. Etterhvert blir det også latter og babling. Foto: iStock

Klara Øverland er førsteamanuensis og spesialist i klinisk psykologi ved Universitetet i Stavanger. Foto: Jeanette Larsen

Det å bli foreldre er en stor omveltning i livet. Plutselig er det et lite menneske, som styrer både hverdag og netter. Uten et eneste ord gir barnet uttrykk for hva det trenger, og derfor er det spesielt viktig å forstå den språkløse kommunikasjonen.

– Det å kommunisere med spedbarn ligger på mange vis naturlig for oss. Spedbarnet vil rett etter fødsel søke mors blikk og kroppskontakt, og de signaliserer ved hjelp av gråt og kroppsspråk at de må tas vare på. Ettersom dagene går etter fødselen lærer foreldrene etterhvert å forstå behovene barnet har ved å være oppmerksomme, lyttende og tilstedeværende, sier Klara Øverland, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitet i Stavanger. Hun er også tilknyttet forskningsnettverket Filiorum, som jobber med barnehager.

Uttrykker seg ved gråt

Det er særlig gjennom gråt at barnet uttrykker seg i den første tiden. Med gråten sier den lille i fra om sult, tretthet, ubehag og kontaktbehov.

– Hjernen til et spedbarn er ikke ferdig utviklet, og babyen trenger respons på signalene den gir for å få riktig stimulans. Det ligger i spedbarnets instinkt å knytte seg til mor. Far er også viktig så tidlig som mulig. Tilknytningsfasen er veldig viktig, og det krever at du som omsorgsperson er sensitiv for barnets signaler og at du gir respons. Måten du gir respons på kan være trøst, at du mater barnet eller skifter ny bleie. Så du må finne ut om barnet er kald, for varm, eller kanskje sulten? Du må lære å tolke gråten og barnets kroppsspråk. Alle barn er forskjellige, og du må bli kjent med hvordan ditt barn uttrykker behovene sine, fortsetter hun.

Hovedoppgaven er å trygge barnet, og hjelpe det til å regulere følelser. Det er spesielt viktig med kroppskontakt, nærhet og kos. Sang er en måte å roe barnet på, og babyen roer seg når den hører mors og fars stemme når den er engstelig og urolig.

Bruk stemmen

– Ved å være oppmerksom og tilstede fanger foreldre opp de små signalene fra barnet. Møt blikket til babyen og bruk stemmen din til å snakke og synge for ham eller henne. Det de trenger aller mest er å oppleve kontakt og trygghet, påpeker hun.

Når du snakker med barnet hører det toneleiet ditt. Og selv om barnet ikke forstår ordene, så oppfatter det intensjonen og følelsene bak ordene. Barnet lytter, og gjennom å høre ordene og tonefallet vil det også bli enklere for barnet å oppfatte hva du vil si. Det gir også barnet en inngang til språket, og hjelper dem til å lære og snakke.

– Jeg vil råde nybakte foreldre til å legge vekk mobil og nettbrett når de er sammen med barnet sitt. Når babyen søker mors blikk under for eksempel amming er det lett for å glipp av det når man ser på mobilen. Både mor og barn kan gå glipp av viktig kontakt og nærhet når skjermen kommer i mellom, sier hun.

Jeg vil råde nybakte foreldre til å legge vekk mobil og nettbrett når de er sammen med barnet sitt.

Følg rutinekontrollene

For noen foreldre kan det være vanskelig å tolke barnet. De mangler selvtillit og trenger veiledning for å forstå hva barnet trenger. Øverland sier at det i alle situasjoner er lurt å benytte seg av rutinekontrollene ved helsestasjonen og bruke anledningen til å ta opp ting som kan oppleves som utfordrende eller vanskelig de første månedene. Helsesykepleierne har god kompetanse, og kan i de tilfeller hvor det trengs henvise videre til riktig kompetanse og det er mulig å motta veiledning.

– I noen tilfeller kan det være utfordrende å ha overskudd nok til å gi babyen all oppmerksomheten den trenger. Ved fødselsdepresjon kan det være vanskelig for mor å være sensitiv for barnet. Det samme gjelder ved sorgreaksjoner eller livskriser som samlivsbrudd, rusmisbruk eller ved psykisk sykdom. Da er det ekstra viktig å få hjelp, støtte og oppfølging, både fra familie rundt og ved offentlige tilbud. Det å søke hjelp i slike tilfeller er det beste for barnet, og er dermed en handling som kommer fra omsorg. Vi som samfunn har et ansvar for å ta vare på alle barn, understreker hun.

Viktig balansegang

I løpet av barnets første måneder skjer det enormt mye. Ved å benytte seg av tilbudene ved helsestasjonen og være sammen med andre foreldre med barn i samme alder i barseltiden er det lettere å vite hvordan barnet skal stimuleres i den fasen det er. En stor del av omsorgen barnet trenger er riktig stimulans til riktig tid.

Husk at barnet ditt utvikler seg i rykk og napp og i sitt eget tempo, så ikke bli bekymret om det ligger litt etter skjema. Ha leker tilgjengelige som passer for alderen de er i til enhver tid. Unngå å sammenligne ditt barn med andre barn, men snakk med lege eller helsesykepleier om du er bekymret for noe. Pass på at du ikke overstimulerer barnet for å nå et nytt utviklingstrinn. Om du presser barnet kan det skape redsel. Det de trenger er trygge, oppmerksomme voksne, som både ser barnets behov for stimulans samt behovet for ro og hvile. Det er en viktig balansegang å finne for barnets del, og det er omsorgspersonene som kjenner barnet best og kjenner til signalene, sier Øverland.

Husk:

  • Lær deg å tolke gråten og barnets kroppsspråk.
  • Kroppskontakt, nærhet og kos er viktig.
  • Legg vekk mobil og nettbrett.