Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Slik får du barna til å sove i egen seng

Vil du ha nattesøvnen og dobbeltsengen tilbake? Her er tipsene for å få barnet til å sove i sin egen seng. Hele natten!

Er du en av dem som har et sprellende vesen i senga hver natt? Som får deg en lårhøne og en liten knyttneve på tygga når du minst venter det? Men som også får en varm kos og litt morsom babling i løpet av natta?

Det er både fordeler og ulemper ved å ha barn i senga når man skal sove. Det kan være både hyggelig og koselig, men også trangt og frustrerende – og ikke minst kan det gå utover nattesøvnen. Og disse barna kan jo ikke ligge der for evig, så kanskje det er på tide å ta nattesøvnen og dobbeltsenga tilbake en gang for alle?

Vi har snakket med Karin Johanson ved Oslo Jordmor og Kvinnesenter, og Karin Naphaug, eller «Sove-Karin» som barna kaller henne. Her er deres beste tips:

Gode leggerutiner er viktig

Karin Johansson

Jordmor Karin Johansson Foto: Gry Traaen

– Hvis alle sover godt i samme seng, er det ikke noe must at barna sover i sin egen seng. Jeg tror at mange føler at de må få barna til å sove i egen seng, men jeg anbefaler at hver enkelt familie gjør det de selv føler for, og finner måter hvor alle sover trygt og godt, sier Karin Johanson.

– Det første halve året er det anbefalt at barna sover på samme rom som foreldrene sine. Når de så skal sove i egen seng, anbefaler jeg å tulle de minste godt inn i et teppe, slik at de ligger godt, tett og varmt. Du kan gjerne også varme opp sengen med en varmeflaske slik at sengen er varm og behagelig. Det er også viktig med kveldsrutiner slik at barnet kjenner igjen det som skjer på kvelden og forstår at det er tid for å roe ned, sier Johanson.

Hun mener at en viktig del av kveldsrutinen er å legge seg i tide og ikke vente til barnet er overtrøtt. Sørg også for å ha god tid til å roe ned og bruke god tid i overgangene. Det er med på å gjøre legging til noe hyggelig og attraktivt.

– I utviklingsfaser der det skjer mye i kroppen, er det vanlig at barna våkner mer. Fram til barna er 3 – 4 år har de ikke så lange søvnsykluser, og de våkner gjerne noen ganger i løpet av natten. For noen barn vil belønning virke og gjøre dem motivert til å sove i egen seng, mens for andre hjelper det ikke. Når barna er så store at man kan snakke med dem, anbefaler jeg å gjøre det.

Kurer og metoder

Det finnes mange ulike metoder og kurer, og barnepsykologene er sprikende i forhold til hva som fungerer og hva som er best. For nattevandrerne som kommer til foreldresengen midt på natten, har Johanson et tips.

– Noe som kan fungere for litt større barn som ikke vil ligge i sengen sin, er å la dem få ligge på en madrass ved siden av foreldresengen. Etter en stund er ikke det like interessant å ligge der lenger. Det barna vil, er jo å ligge i samme seng som foreldrene, og hvis de sover de på en madrass på foreldrerommet, kan de like gjerne ligge i sengen på sitt eget rom.

Tydelighet, motivasjon og forutsigbarhet

Karin Naphaug, eller «Sove-Karin» som hun også kalles, har lang erfaring i å løse søvnproblemer for barn fra 0 til 8 år. Hun er utdannet helsesøster og spesialsykepleier for barn, og har jobbet som søvnterapeut for barn i en årrekke. Hun har også gitt ut boka «Sov godt» der det blant mange tips, også presenteres flere søvnoppskrifter.

Karin «Sove-Karin» Naphaug har jobbet med barn og søvn i en årrekke, og er forfatter av boka «Sov godt».

– Hvis alle sover godt i samme seng, er det jo ikke noe problem, men mitt inntrykk er at mange par er uenige om hvor koselig det faktisk er å ha et barn i senga når de sover. Jeg mener at alle sover best i sin egen seng.

For å få de små til å sove i egen seng, mener Naphaug at foreldrene først og fremst må være tydelige i kommunikasjonen, slik at barna skjønner hva de voksne mener. Det er også viktig at de voksne er enige, motiverte og konsekvente slik at de klarer å gjennomføre.

– Det er viktig at foreldrene er forutsigbare og tydelige, og at de sier i fra til barna om hva som gjelder på forhånd. Dersom foreldrene er uenige i hvordan de skal håndtere leggesituasjonen, er det er viktig å finne en felles strategi som begge er enige i og som de vet at de klarer å gjennomføre. Jo tidligere man finner en slik strategi, jo bedre er det, sier Naphaug.

Forskjell på små og store barn

Karin Naphaug mener at en langhelg kan være nok til å endre leggevanene til de minste barna. For skolebarna kan det ta lengre tid.

– Hva som fungerer, varierer fra familie til familie og fra barn til barn, men det aller viktigste er å tilrettelegge for god søvn. Noe av denne tilretteleggingen går ut på å etablere et leggeritual der det samme skjer hver kveld. Dernest er det viktig å få bukt med overtrøttheten ved å komme søvnen i forkjøpet. Legger barnet seg for sent, gir det dårlige ringvirkninger for søvnen. «Søvntoget» går fort, og det gjelder å stå på perrongen når søvntoget går, sier Naphaug.

Det er også forskjell på små og store barn, men uansett alder, er det viktig å snakke positivt om rommet og om senga.

– For de minste er det også viktig med et positivt kroppsspråk, og for de større barna kan en belønningskalender være smart. Belønningen kan være at de får klistremerker eller at de får lov til å velge hva familien skal ha til middag når de har sovet en hel natt i sengen sin. Dette kan inspirere barna til å bli i sengen hele natta.

Suksessmetoden – finnes den?

Noen barn legger seg gjerne i sin egen seng på kvelden, men våkner noen timer senere og kommer luskende utpå natta. Hva gjør vi med disse nattevandrerne?

– Til nattevandrerne vil jeg anbefale «følge tilbake til sengen»-metoden som nettopp er en metode for å sovne igjen når barnet våkner på natten. Da starter man med å følge barnet tilbake til sengen på natten og gå tilbake til sin egen seng. Dersom barnet protesterer på dette, kan du sette deg på en stol ved siden av sengen. Neste natt kan du følge tilbake til sengen og sette deg på en stol med ryggen til ved døråpningen dersom barnet protesterer. Poenget er å følge barnet kortere og kortere tilbake til sengen for hver natt, og gradvis gi mindre og mindre service, sier Karin Naphaug.

– Igjen – det aller viktigste er at foreldrene klarer å være tydelige og ikke gi opp. Belønningen er at alle til slutt vil sove i sin egen seng – hele natten!