Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Gjør det noe at jenter vil være prinsesse?

Har dere ei lita jente i huset, kommer dere neppe unna: Hun vil insistere på å kle seg som en prinsesse. Men dere bestemmer selv hva prinsesserollen kan fylles med.

Tyll og blonder, pastellfarger og glitter - og prinsessekrone. Mange småjenter elsker å kle seg ut som prinsesser. Foto: iStock

Iris (5,5) elsker prinsessestilen. Foto: privat

Tyll og blonder, pastellfarger og glitter. Det er ikke få prinsessekjoler i klesskapene på norske jenterom. Slik er det også hjemme hos Helle Cecilie og Konrad Palmer i Moss, der eldstedatteren Iris (5,5) definitivt har omfavnet prinsessemoten.

– Rosa er yndlingsfargen og det skal være glitter. Og prinsesser er pop, ja, bekrefter trebarnsmoren, som er like klar på at den inspirasjonen ikke kom fra henne og mannen.

– Prinsessedrømmen kom nok litt snikende etter at hun begynte i storbarnsavdeling og fikk eldre venner som var kjempeinteresserte. Jeg tenkte «å ja, nå har vi kommet dit,» forteller hun, og legger til at det var en utvikling hverken hun eller mannen så noe poeng i å kjempe imot.

De har likevel ikke selv gått bananas i prinsesseavdelingen i klesbutikkene. De gavene får datteren uansett av andre. Derfor ser mamma og pappa det heller som sin oppgave å kjøpe andre ting.

Helle Cecilie Palmer

Helle Cecilie Palmer nekter ikke datteren å i prinsesseklær. Foto: privat

– Jeg har ikke noen tro på å nekte jentene å gå i rosa og prinsessekjoler. I stedet skal vi foreldre tilby alternativer: Å gi jentene – og guttene – et valg mellom forskjellige klær, leker, bøker, og ting å se på tv, sier hun.

Prinsesseeksplosjonen

Prinsesser har dukket opp i fortellinger nesten siden tidenes morgen. De figurerer i folkeeventyr og med en ert under madrassen hos H.C. Andersen. Og da Walt Disney lagde sin første helaftens tegnefilm, handlet den om Snehvit.

«Prinsessekjoler» for barn har sikkert eksistert omtrent like lenge. Likevel er det liten tvil om at noe har skjedd.

Da «Snøhvit»-filmen fylte 50 år, hadde Disney lagd tre helaftens tegnefilmer med prinsesser i hovedrollen. På de 30 årene siden 1989 har de laget 16! (Riktignok er «bare» 12 av dem prinsesse gjennom fødsel eller ekteskap.)

Førsteamanuensis Aud Torill Meland ved UiS

Aud Torill Meland ved Universitetet i Stavanger. Foto: Privat

Samtidig har det kommet egen prinsesse-lego og prinsesse-playmo. Og det har blitt et stadig tydeligere skille mellom «gutte- og jentefarger» i klesbutikkene. «En kommersialisering av kjønnsidentitet», kaller førsteamanuensis Aud Torill Meland ved Universitetet i Stavanger det.

Meland, som blant annet har forsket på kjønnsrollemønstre i barnehager, mener den tydelige inndelingen er uheldig for barna.

– Når leker og klær reduseres på denne måten, får barn færre valgmuligheter. Det kan bli vanskelig å velge seg bort fra det kjønnsstereotypiske. Det er ikke slik at jenter foretrekker rosa eller være prinsesse fra fødselen av, eller at gutter liker blått og vil være Kaptein Sabeltann. Om jenta vil kle seg som en prinsesse, er det helt i orden. Men det er foreldrene som setter jentene i rollen som prinsesser, sier hun.

Flere typer prinsesser

– Det virker som at kommersielle krefter vil oppdra jentene til å bli gode konsumenter, bemerker den britiske barnebokforfatteren Ann Jungman.

Hun har skrevet flere bøker der de tradisjonelle prinsessene er langt mer handlingskraftige enn i originaleventyret – blant annet «Askepott og varmluftsballongen», der hovedpersonen enkelt og greit avslår invitasjonen til ball på slottet. Askepott og prinsen i boka hennes får hverandre til slutt likevel: Fordi han kommer på den mye kulere festen som hun arrangerer, der det viser seg at de to har felles interesser.

– Askepott er på en måte arketypen på et eventyr. Og det har et merkelig budskap: Alle søstrene er desperate etter å bli gift med prinsen, enda de ikke vet noe annet om ham enn at han er rik. Og hva er det Askepott får? De har ikke engang snakket sammen. Og alt er basert på at hun er pen, delikat og har små føtter, sier Jungman.

Hun legger til at det i dag fins mengder av andre bøker – og nyere Disney-filmer som Frost, Pocahontas og Mulan – hvor jentene er i sentrum, og ikke bare er en premie i pen kjole som venter på sin mannlige helt.

– Jeg mener det er viktig at jenter har rollemodeller som er mer enn bare pene og beundret, sier Ann Jungman.

Prinsesse med sverd

Hjemme hos familien Palmer i Moss har de ikke bare servert sterke prinsesser på boksider og tv-skjermen. De har også gitt prinsessekjolene viktig ekstrautstyr.

– Hjemme hos oss har vi lagd sverd og skjold selv, og fått en hobbyaktivitet på kjøpet. Nå leker vi prinsesse med sverd og skjold, slik at vi kan slåss mot dragen på egenhånd. Dagens prinsesser trenger ikke vente på en prins, forteller Helle Cecilie Palmer.

Hun mener at foreldre bør engasjere seg i barnas lek og utfordre en del av meningene de har – gjerne som resultat av tungt press fra kommersielle aktører.

– Jeg hører mange foreldre si at barna må få velge selv. Men vi foreldre har et ansvar for at de tar sunne valg. Vi lar dem ikke spise sjokolade til middag. På samme måte er det vår oppgave å utfordre barna, sier hun.

Palmer, som tidligere har startet aksjon mot kjønnsdelingen av alt fra leker til sang- og malebøker, understreker at hun ikke har noen ting imot at datteren leker prinsesse.

– Det er ikke noe galt i å leke prinsesse hvis det er del av en variert lek. Men hvis det bare er det jentene leker, eller guttene bare leker superhelt, tenker jeg at det er negativt. Vi foreldre har ansvar for å gi barna variasjon. Det er først når de får utforske ulike ting, at vi kan se hva de er genuint interessert i, sier hun.

– Foreldreansvar

Caroliné Johansson

Caroliné Johansson. Foto: Partyking

Også Caroliné Johansson i karnevals- og temabursdagsspesialisten Partyking understreker at barnas klær og leker til syvende og sist er et foreldreansvar.

– Vårt ansvar er at vi hele tida prøver å tilby et så bredt utvalg av kostymer som mulig. Og at vi ikke setter noe kjønn på noen av barnekostymene. Vi deler dem ikke inn i jente- og guttekostymer, sier hun.

Også Johansson merker at det er en boom når det gjelder prinsesseklær. Samtidig sier hun at også andre karakterer, som Pippi, Emil, doktor og politi fortsatt er populære.

For førsteamanuensis Aud Torill Meland er nettopp barnas valgmuligheter – og hvilke forventninger vi stiller til dem – avgjørende.

– Målet med likestillingsarbeidet er ikke å gjøre jenter og gutter like, men å sørge for at barnas interesser og evner blir stimulert og tas vare på. Når jenter og gutter møtes med ulike forventninger, kan dette påvirker hvordan de ser seg selv og påvirke hvilke valg de tar senere i livet. Jenter eller gutter må ikke begrenses av smale stereotypier, sier hun.

Så kanskje kan prinsessekjolen også utstyres med snekkerbelte når treet i hagen skal bebygges. Små prinsesser trenger jo et slott…