Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Gode tips mot trass

Trassalder er et sunnhetstegn, men kan være slitsom når den står på. Her får du noen hjelpende råd.

gutt hopper i sølepytter
Foto: Kelly Sikkema

Vigdis O. Lofthus er førskolelærer og daglig leder i Marihøna barnehage på Gjøvik. Her er hennes svar på vanlige spørsmål om trass.

Hva er trass?

– Barn i to til fire-årsalderen får ofte en sterk frihetstrang og behov for å gi uttrykk for egne meninger. Men hvor sterk denne trangen er, er helt individuelt. Mens noen blir trassige over den minste ting, finnes det også barn som nesten ikke opponerer i det hele tatt.

Dette har både med personlighet og med relasjoner til foreldrene å gjøre.

Les også: BARN OG FØLELSER

Er trass et tegn på sterk vilje?

– Trass er et normalt og sunt tegn på egenvilje.

Vi bør være mer bekymret hvis vi ikke merker noe til barnets vilje i det hele tatt.

Et barn kan være kjempestolt over å ha lært seg alt hun skal gjøre i løpet av en dag – som å stå opp om morgenen, spise frokost, kle på seg, følges til barnehagen, kjøres hjem og legge seg. Helt til hun plutselig en dag begynner å sette spørsmålstegn ved automatikken: Hvorfor skal det gjøres akkurat slik?

Kan for mye motstand gjøre trassen verre?

– Ja, i alle fall hvis man ikke har en god dialog med barnet. Når barnet forsøker å utfordre reglene ved å trumfe frem andre alternativer – som å være oppe lenger, eller leke hjemme i stedet for å gå i barnehagen – møter hun motstand. Uten å forstå hvorfor.

Foreldrene må oppfordre til god kommunikasjon, slik at barnet forstår hvorfor de sier nei til hennes ønske.

Les også: ATFERDSPROBLEMER HOS BARN

Hvor lenge varer trassalderen?

– Trass er normalt mest utpreget i 2-3 årsalderen.

Visste du at …

det kan være lurt å sette ord på det positive barnet gjør?

Synliggjør det gode, ved å si «å, nå ser du glad ut», eller «du smiler så fint». Da forsterker du barnets positive følelser, fremfor å forsterke de negative.

Noen tips mot trass

  • Se barnet som en fornuftig person.
  • Lytt til barnet. Hva er det hun egentlig sier? Hva er det som ligger bak frustrasjonen? Gi henne en mulighet til å forklare hvorfor hun er sint. Så kan du ta stilling til om det virker urimelig eller ikke.
  • Gi valg og alternativer. Vis at det går an å bli enige, og gi barnet alternativer og følelsen av medbestemmelse. Husk at valget mellom to ting kan være nok: ”Vil du ha leverpostei eller gulost på skiva?”
  • Lag avtaler på forhånd. Forbered barnet på endringer, selv om de virker som bagateller. Slik rekker ikke barnet å lage seg egne bilder av hva som skal skje, for så å bli skuffet over at det ikke blir akkurat slik som hun har planlagt.
  • Ikke bli rasende selv. Det er du som er modellen for hennes oppførsel.
  • Ta time-out. Hvis du kjenner at du ikke takler situasjonen, bør du ta en pause. Si ifra til partneren din at han/hun må overta. Hvis du er alene, kan du si til barnet at du må gå inn i et annet rom og tenke litt. Gå alltid ut selv, i stedet for å sende barnet vekk.
  • Vurder alvorlighetsgrad. Hva skjer hvis barnet får det som hun vil? Går det utover helsen eller andre mennesker, må du selvsagt holde på ditt. Hvis ikke, kan du vise at det er rom for forhandling.
  • Unngå anklager. Vis barnet konsekvensene av det hun gjør. Oppfordre til empati ved å si «se, nå ble han lei seg» eller «siden du veltet kakeboksen, så må vi bruke lang tid på å rydde opp». Slik blir det lettere for barnet å sette seg inn i andre menneskers følelser.
  • Gi barnet konkrete beskjeder. Eks: ”Jeg vil at du legger klossene i kassen.” Og ikke: ”Uff, som du roter! Dette må det bli slutt på! Rydd opp etter deg!”
  • Husk at 3-åringen er en humorist! Le sammen med barnet og aldri av det.

Kilde: Vigdis O. Lofthus & vfb.no

Vinn en kinoopplevelse for hele familien

Delta her for å vinne 5 billetter som kan brukes på alle kinoer og forestillinger i hele Norge!

Les mer