Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Skribent:
Kategori:

Barnehagebarn

Hva gjør du når barnet ditt biter?

Derfor setter barnet tenna i andre – og dette kan du gjøre for å få en slutt på det.

barn som biter
De minste barna biter ofte av ren utforskertrang. Er barnet eldre, er ofte sjalusi, sinne og frustrasjon årsaken. Foto: iStock.com

De fleste foreldre kommer på et eller annet tidspunkt bort i det: Barnet ditt hogger til med tanngarden, eller kommer hjem fra barnehagen med merker etter små tenner på kroppen. Bitt gjør ikke bare skikkelig vondt – går tennene gjennom huden, er det ikke til å spøke med. Så hva gjør man for å få bukt med problemet?

Ulike årsaker i ulike aldre

Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter, og har lang erfaring med tematikken. Hun forteller at det er vanlig at barn i ettårsalderen biter andre, både barn og voksne.

– Det er ofte ulike årsaker til biting i den alderen, alt fra tilfeldig utforskning, at barnet liker følelsen det å bite gir, eller at barnet biter for å «rydde vei» når det opplever at andre kommer for nært rent fysisk, sier hun. 

Portrettfoto av barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

Det er heller ikke uvanlig at toåringen biter – da oftere med en mer aggressiv hensikt enn ettåringene har.

– Toåringer biter som regel for å få andre unna seg, og for å få utløp for frustrasjon. Men også toåringer kan bite av ren impuls og som en form for utforskning, uten å mene noe aggressivt med det, påpeker barnepsykologen.

Jo eldre barn er, jo mer sannsynlig er det at bitingen gjøres i en form for sinne. Biting blir også sjeldnere jo eldre barnet blir.

– Er et barn umodent, henger ofte bitingen igjen lenger. Det hender at fireåringer og også litt eldre barnehagebarn biter, særlig om det er yngre barn på avdelingen som biter. De fleste fireåringer vil imidlertid løse konflikter med andre metoder, enten med ord eller fysisk – men da vanligvis med slag og dytt. Likevel er det ikke helt uvanlig at en fire–femåring kan bite et annet barn noen ganger, i sinne. Biting i skolealder er uvanlig, særlig om det forekommer ofte, forteller Gerhardsen.

Barnas favoritt

Stabburet Leverpostei er naturlig rik på jern, og er en av de beste kildene til et godt jerninntak.

Les mer

Vis forståelse

Heldigvis finnes det gode råd og strategier du kan prøve ut.

– Det beste rådet når et barn biter, er å møte det slik man bør møte andre uønskede måter å vise sinne på. Det vil si ved å vise forståelse for følelsen som ligger bak, men forklare hvorfor handlingen er feil. «Jeg skjønner at du er sint når Nora klatrer på deg, men du får ikke bite. Se, det gjør vondt, nå ble hun lei seg.» Du bør også først gi oppmerksomhet til offeret, det vil si ta opp eller trøste vedkommende, før du snakker til den som har bitt.

Gerhardsen anbefaler å prøve å få en oversikt over når barnet biter. Handler det om at andre barn er for tett på? Kanskje kan du unngå en del biting ved å sørge for at barnet har rom rundt seg i leken?

– Det er stort sett de aller yngste som biter, og de leker som regel parallelt med andre, ikke i samlek. De vil vil gjerne ha litt plass rundt seg for å leke, og misliker om andre barn kommer for nær. Dette er gjerne situasjoner hvor de voksne bør være ekstra på vakt, forteller hun.

Genser i merinoull

Langermet, tynn ullgenser i Svanemerket, 100 % myk og kløfri merinoull.

Les mer

Sett av tid til fotfølging

Er det et barn som stadig biter, bør du sette av et par uker for å prøve å venne av barnet med bitingen – både i barnehagen og hjemme.

– Biting virker ofte forsterkende i seg selv, fordi barn gjerne synes det gjør godt å få ut aggresjon på den måten. Som voksen må du derfor ikke gi enda mer «forsterkning» til bitingen ved å gi masse oppmerksomhet. Mitt råd er derfor at man flere dager på rad fotfølger barnet, og følger særlig nøye med når det er tett på andre. I det barnet åpner munnen for å bite, stopper du det, med for eksempel en hånd på panna for å hindre at det når fram. Samtidig sier du en kort setning, som «Ikke bite, vet du!»

Tanken er at den setningen skal bli en form for «indre stemme» som barnet hører når det neste gang får lyst til å bite.

– For å få til det, må du stoppe alle tilløp til biting over flere dager, ikke bare noen få. Har barnet allerede bitt, starter du med å løfte opp og trøste offeret, før du snur deg mot den som har bitt og gir en kort forklaring, av typen «Ikke bite, vet du! Se, nå ble Jonas lei seg!».

Mange foreldre kan bli fristet til å bite igjen for å få en slutt på uvanen. Det må du for all del ikke gjøre, understreker Gerhardsen.

– Å bite tilbake er å vise barnet at større kan bite yngre, og at biting kan brukes når man er sint på noen – noe som jo er det motsatte av det vi ønsker å formidle.

Gi hjelp med følelsene

Dersom fireåringen biter over tid, anbefaler Gerhardsen å se på hvordan barnet fungerer sosialt og følelsesmessig.

– I den alderen vet de veldig godt at biting er feil, men det kan være at barnet mangler gode måter å komme inn i leken, eller ikke greier å være så fleksibel som det kreves for å holde på vennene. De biter gjerne i en form for frustrasjon, som bare gjør vondt verre. Kanskje er barnet lei seg fordi en bestemor er alvorlig syk, foreldrene er i ferd med å skilles, eller foreldrene er veldig stresset og travle. Da er det bedre å se om barnet kan få litt hjelp med de følelsene, og da forsvinner gjerne bitingen i samme slengen.

Hvis bitingen vedvarer, råder barnepsykologen til å ta kontakt med helsesøster eller kommunepsykologtjenesten.

– Hvis det er tydelig at barnet strever mye, og det ikke lar seg løse ved vanlig tilrettelegging eller rådgiving, kan det også være en idé å henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Ofte kan man ringe disse for å høre om de synes de er rette instansen, forteller hun.

Unngå vond sirkel

Stian Pedersen er pedagogisk leder ved Høgegga barnehage i Nordreisa, og har tidligere skrevet bloggen «Barns følelser» og kronikker på barnehage.no. Han ser ofte at barnehagebarn opp til treårsalderen biter, og opplever de samme årsakene som Gerhardsen.

Portrettbilde av pedagogisk leder Stian Pedersen.

Pedagogisk leder Stian Pedersen. Foto: Privat

– Dreier bitingen seg om sjalusi, er «all PR god PR», og da kan selv negativ oppmerksomhet gjøre at barnet vil bite igjen. Også når bitingen skyldes frustrasjon eller sinne, kan for mye oppmerksomhet bidra til mer av den negative atferden. Barna definerer gjerne seg selv gjennom voksnes øyne. Føler de seg ofte slemme, handler de gjerne deretter. Det blir bare en vond sirkel. Derfor er det også viktig å ikke snakke om barn som biter i en negativ tone mens de selv overhører det.

Barnehagelæreren anbefaler å gi korte tilbakemeldinger uten for mye oppstyr, og rette oppmerksomheten mot offeret.

– Så gir du heller barnet som biter, masse oppmerksomhet og kjærlighet rundt all den gode oppførselen, slik at det får behovet for oppmerksomhet dekket på andre måter, råder han.

«Time out» mener han vi bør holde oss langt unna.

– Skal små barn sitte alene og tenke over hva de har gjort, når de ikke helt er i stand til å reflektere over det på egenhånd? Nei, det vil bare ødelegge selvbildet deres.

Tramp sinnet bort

Å reagere med sinne eller streng stemme har heller ikke noe for seg, mener barnehagelæreren.

– Det kan snarere føre til utrygghet, som igjen fører til mer negativ atferd.

Nærmer barnet seg tre år, er det er viktig å jobbe med følelsene, understreker Pedersen.

– Å hjelpe dem med å forstå egne følelser gjør dem også i stand til å forstå andres etter hvert. Så handler det om å gi de rette verktøyene for å håndtere sinnet. Det er lov å bli sint, men det er ikke lov å være voldelig. Jeg har i den alderen fått barn som er blitt sinte på andre barn, til å lære seg en taktikk som jeg synes fungerer veldig bra: å trampe vekk fra situasjonen for å finne en voksen som kan hjelpe å løse den. Tramping skader ingen, og de får utløp for sinnet sitt. Når de har greid dette, har jeg overøst dem med ros – noe som igjen skaper mer av samme atferd.

Gode råd mot biting:

  • Prøv å finne årsaken til bitingen. Vis forståelse for følelsen som ligger bak, men forklar hvorfor handlingen er feil.
  • Ikke gi for mye oppmerksomhet til barnet som biter. Det holder med en kort tilbakemelding om at det ikke er greit. Rett heller oppmerksomheten mot barnet som har blitt bitt, og ta igjen med mye positiv oppmerksomhet når barnet som biter, oppfører seg bra.
  • Bruk gjerne et par uker til å fotfølge barnet, og forsøk å stoppe det like før det biter – med en kort beskjed, som «Ikke bite, vet du!» Målet er at dette skal bli en form for indre stemme hos barnet, og at det etter hvert stopper seg selv.
  • Unngå å reagere med sinne – og bit for all del ikke tilbake!

Gode råd mot biting:

  • Prøv å finne årsaken til bitingen. Vis forståelse for følelsen som ligger bak, men forklar hvorfor handlingen er feil.
  • Ikke gi for mye oppmerksomhet til barnet som biter. Det holder med en kort tilbakemelding om at det ikke er greit. Rett heller oppmerksomheten mot barnet som har blitt bitt, og ta igjen med mye positiv oppmerksomhet når barnet som biter, oppfører seg bra.
  • Bruk gjerne et par uker til å fotfølge barnet, og forsøk å stoppe det like før det biter – med en kort beskjed, som «Ikke bite, vet du!» Målet er at dette skal bli en form for indre stemme hos barnet, og at det etter hvert stopper seg selv.
  • Unngå å reagere med sinne – og bit for all del ikke tilbake!