Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Barnevaksiner: Har du husker å ta påfyll?

Vaksinene du fikk som barn holder normalt sett gjennom livet. Men det er noen unntak.

Har du husket å friske opp barnevaksinene?
Har du husket å friske opp barnevaksinene? Foto: iStock

Ikke alle vaksinene du får gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, gir beskyttelse livet ut. For flere av vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet trengs det gjentatte oppfriskningsdoser, såkalte boosterdoser, i voksen alder for å opprettholde beskyttelsen mot sykdommene. Men hvordan vet du hvilke vaksiner du trenger oppfriskning av?

Petter Thornam

Petter Thornam er ansvarlig lege ved Sentrum Reisemedisin.

– Alle bør ta barnevaksinene på nytt hvert tiende år. Man tar en kombinasjonsvaksine som beskytter mot stivkrampe, difteri og kikhoste, sier Petter Thornam, ansvarlig lege ved Sentrum Reisemedisin.

Denne vaksinen heter Boostrix og du trenger kun ett stikk. Alternativt kan du ta vaksinen Boostrix-polio som også gir beskyttelse mot polio.

– Dersom du er grunnvaksinert for meslinger er det ikke nødvendig med oppfriskingsvaksine.

Kari Kirkvoll

Kari Kirkvoll, helsesykepleier ved Vaksinasjon og Smittevernkontoret i Trondheim kommune.

Kari Kirkvoll, helsesykepleier ved Vaksinasjon og Smittevernkontoret i Trondheim kommune, opplever at ikke alle vet at barnevaksinene må friskes opp.

– Ikke alle er klar over at barnevaksinene mot kikhoste, difteri, stivkrampe og poliomyelitt må friskes opp hvert tiende år. Mange tror kanskje at de er vaksinert mot både meslinger og kikhoste, men så er de allikevel ikke det fordi det har gått for mange år, sier Kari Kirkvoll, helsesykepleier ved Vaksinasjon og Smittevernkontoret i Trondheim kommune.

Viktig for småbarnsforeldre

For småbarnsforeldre lurt å være føre var når det kommer til påfyll av vaksiner:

– Dette er spesielt viktig med tanke på graviditet og småbarnsperioden, fordi kikhoste kan være en svært alvorlig sykdom for de minste. For en baby kan kikhoste føre til pusteproblemer, noe som kan føre til at barnet må innlegges på sykehus. Oppfordringen om å vaksinere seg går derfor til både foreldre, besteforeldre, onkler og tanter – og alle som er i nærheten av barnet, understreker Kirkvoll.

Hun støttes av Thornam, som forteller at det er svært viktig at foreldre selv er vaksinert mot kikhoste og meslinger.

– Disse vaksinene er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, men vaksine mot kikhoste må fornyes hvert tiende år fra fylte 25 år. Kikhoste hos barn under tre måneder kan være svært alvorlig og barnet selv får ikke vaksinen før de er blitt tre måneder. Jeg anbefaler derfor alle som planlegger å bli foreldre å friske opp vaksinen i god tid, råder han.

Kvinner bør ta vaksinen før de blir gravide eller vente til tredje trimester, eventuelt ta den kort tid etter fødsel. De fleste småbarnsforeldre er vaksinert mot meslinger, men om man ikke er det må man absolutt sørge for å ta vaksine.

– Jeg mener også at besteforeldre og alle andre som er i kontakt med små barn må være vaksinert mot både meslinger og kikhoste.

Lurt i forbindelse med reise

Skal dere ut og reise, er det en fin anledning til å friske opp barnevaksinene. Helsesykepleierens erfaring er at mange får informasjonen om oppfriskningsvaksinene når de skal ut og reise.

Er du usikker på hvilke vaksiner du har tatt og hva du trenger nye doser av? Da er det lurt å sjekke vaksinetjenesten på helsenorge.no. Her skal det være en oppdatert oversikt over hvilke vaksiner du har tatt. Vaksinasjonsstatus for egne barn under 16 år ligger også her.

– Her skal du finne oversikt over alle vaksiner satt etter 2011 gitt at vaksinatør har gjort jobben sin. For noen vaksiner kan en blodprøve gi svar på om du er beskyttet. Dersom du likevel er usikker er det oftest ikke noe problem å ta en ekstra dose av vaksiner, sier Thornam.

Vaksinetjenesten baserer seg på informasjon som helsestasjon, fastlege eller vaksinasjonssenter har registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret. Får å få påfyll av nye vaksiner kan du ta kontakt med fastlegen din eller et vaksinasjonskontor.

Om vaksinen er registrert eller ei, kommer også an på din alder.

– Er du født før slutten av 80-tallet kan det være at ikke alle vaksiner er registrert. Er du i tvil, kan du ta kontakt med vaksinasjonskontoret som kan sjekke dato for vaksinen og melde inn til registeret, anbefaler Kirkvoll.

Her er vaksinene det er lurt å friske opp:

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio
Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet får barn tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio på 2. klassetrinn (ca. 7 år) og 10. klassetrinn (ca. 15 år). Vi anbefaler at alle voksne tar oppfriskningsdoser av vaksinen omtrent hvert tiende år. Alle vaksinene kan gis samlet i én sprøyte. Anbefalingen gjelder for alle voksne, ikke bare de som har tenkt seg på utenlandsreise.

Ved å fylle på hvert tiende år sikrer man den enkeltes individuelle beskyttelse, samtidig som man opprettholder høy beskyttelse i befolkningen. Når de aller fleste i befolkningen er beskyttet mot en sykdom oppnår man såkalt flokkbeskyttelse, som igjen beskytter de som ikke er vaksinert. Ved lav vaksinasjonsdekning kan sykdommer som vi har kontroll over i Norge i dag (slik som polio og difteri) komme tilbake.

Selve vaksinen koster ca. 300 kroner. I tillegg må man betale et gebyr for selve konsultasjonen. Sistnevnte varierer fra sted til sted.

Meslinger
De aller fleste voksne som er født og oppvokst i Norge er beskyttet mot meslinger – enten fordi de er vaksinerte eller fordi de har gjennomgått sykdommen. Meslingvaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet til ettåringer i 1969, og som en del av MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder til sjetteklassinger i 1983. Om du trenger påfyll av denne vaksinen, kommer an på hvor gammel du er:

  • Født i 1970 eller senere:

De som vet at de har fulgt det norske barnevaksinasjonsprogrammet skal ha fått tilbud om meslingvaksine. Det er ikke nødvendig med flere doser.
De som ikke vet om de har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet (og dermed har fått meslingvaksine/MMR-vaksine), eller ikke vet om de har gjennomgått de aktuelle sykdommene, anbefales én dose MMR-vaksine (de fleste oppnår da langvarig beskyttelse).

  • Født fra og med 1960 til og med 1969:

De aller fleste har hatt meslinger (og trenger derfor ikke vaksine), men etter at meslingvaksinen ble innført sank forekomsten av sykdommen. Dette gjør at noen mangler beskyttelse mot meslinger fordi de hverken har fått vaksine eller har gjennomgått sykdommen. Ved tvil anbefaler vi én dose MMR-vaksine.

  • Født før 1960:

Sannsynligheten for å ha gjennomgått meslinger er så høy at MMR-vaksine ikke anses som nødvendig.
Det gir ikke økt risiko for bivirkninger å få MMR-vaksine selv om man skulle ha vært vaksinert tidligere eller ha gjennomgått én eller flere av sykdommene som vaksinen beskytter mot.

Vaksiner og tidspunkt

Her er en oversikt over hvilke vaksiner som er med i barnevaksinasjonsprogrammet, og når de gis.

6 uker

Barnet får første dose av vaksine mot rotavirus, som gis i munnen.

Hvis mor eller far er fra et land med høy forekomst av tuberkulose, får barnet også tilbud om BCG-vaksinasjon.

Premature barn født før 32 ukers alder anbefales en dose 0 med vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste, polio, Hib og hepatitt B – se informasjon nedenfor under “3 måneder”.

3 måneder

Barnet får tre vaksiner:

Barnet får to stikk.

5 måneder

Barnet ditt får to vaksiner:

Barnet får to stikk.

12 måneder

Barnet får to vaksiner:

Barnet får to stikk.

15 måneder

Barnet får MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, som gis med ett sprøytestikk.

7–8 år (2. klasse)

Barnet får firekomponentvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV), som gis med ett sprøytestikk.

11–12 år (6. klasse)

Barnet får MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, som gis med ett sprøytestikk.

12–13 år (7. klasse)

Barnet får vaksinen mot Humant papillomavirus (HPV) (også gutter fra høsten 2018). Vaksinasjonen består av to doser som gis med minst seks måneders mellomrom.

Denne vaksinen beskytter mot livmorhalskreft hos kvinner og andre HPV-relaterte krefttyper hos begge kjønn.

15–16 år (10. klasse)

Barnet får en oppfriskningsdose av firekomponentvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV), som gis med ett sprøytestikk.

Anbefalte vaksiner til barn

Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet i Norge inneholder nå vaksiner mot disse tolv sykdommer:

I tillegg får barn tilbud om vaksine mot tuberkulose hvis de har økt risiko for smitte.

Oppfriskningsvaksinasjon av voksne

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio

Vi anbefaler oppfriskningsvaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste og polio når det er gått ca. ti år siden forrige vaksinedose. Dette gjelder alle voksne, også personer som ikke har tenkt seg på utenlandsreise.

På grunn av økt risiko for smitte og videre spredning av smitte til sårbare pasienter, er dette spesielt viktig for helsepersonell.

Hva med meslingvaksine?

Personer som er fullvaksinert med MMR-vaksine i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet (to doser) trenger ikke ytterligere vaksinedoser.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Oppfriskningsvaksinasjon av voksne

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio

Vi anbefaler oppfriskningsvaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste og polio når det er gått ca. ti år siden forrige vaksinedose. Dette gjelder alle voksne, også personer som ikke har tenkt seg på utenlandsreise.

På grunn av økt risiko for smitte og videre spredning av smitte til sårbare pasienter, er dette spesielt viktig for helsepersonell.

Hva med meslingvaksine?

Personer som er fullvaksinert med MMR-vaksine i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet (to doser) trenger ikke ytterligere vaksinedoser.

Kilde: Folkehelseinstituttet