Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Slik kan du hjelpe en deprimert person

Kjenner du noen som er deprimert? Dette er det viktigste du kan gjøre for en person som lider av depresjon.

Depresjon
Depresjon rammer alle aldersgrupper og i alle livets faser. Heldigvis finnes det gode råd både for deg som lider av depresjon og for deg som gjerne vil hjelpe. Foto: iStock

Depresjon kan ramme mennesker i alle aldersgrupper. Mens de fleste av oss vil oppleve nedstemthet, sorg og tunge perioder, vil rundt 20 til 30 prosent av oss en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon, ifølge Rådet for psykisk helse.

En deprimert person vil kunne få både kroppslige symptomer, som smerter og utmattelse, og psykiske symptomer, som negativ tenking og følelse av håpløshet, forklarer Norsk psykologforening. Ifølge foreningen er depresjon en psykisk lidelse som er preget av en sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går utover den sykes evne til å fungere som normalt i hverdagen. For de som rammes vil plagene variere fra milde symptomer til alvorlig depresjon.

Kom seg ut av depresjon

Depresjon: Forfatter og sivilingeniør Kristian Hall var selv dyp deprimert i tenårene.

Forfatter og sivilingeniør Kristian Hall. Foto: Bjørn Wad

En person som vet hva det vil si å være langt nede er forfatter og sivilingeniør Kristian Hall. Som tenåring og student gikk han selv gjennom en langvarig og dyp depresjon.

– Generelt sett så tror jeg ikke folk forstår hvordan det er å leve som deprimert. Jeg tror folk undervurderer hvor dypt depresjonen kan gå, det er vanskelig å forstå hvor forskrudd tankene dine kan bli når du er syk, sier Hall.

Etter flere år sa han seg villig til å gå i terapi, og til tross for god hjelp, var det først da Hall oppdaget teknikker fra kognitiv og positiv psykologi han klarte å bli helt frisk. Det har resultert i bøkene «Opp fra avgrunnen: Veier ut av depresjon» og «Glad igjen: Hvordan bli kvitt depresjon steg for steg».

Ta initiativ til sosial kontakt

Hall påpeker at det er viktig å være tilstede for et familiemedlem eller venn som er deprimert, men understreker at den som er deprimert må ønske å bli frisk selv.

– Det viktigste du kan gjøre for en person som er deprimert, er bare å være der for ham eller henne. Rett og slett være et medmenneske og ta initiativ til sosial kontakt. Det er viktig at du ikke gir opp selv om du får et avslag eller ti. Du trenger ikke gjøre eller si noe spesielt, ofte holder det bare å være der. Stikk innom i ny og ne, ta en kopp kaffe, snakk om løst og fast. Det hjelper, selv om du er usikker på om det gjør det, forklarer Hall, før han legger til:

– Det andre som er veldig viktig å huske på for de rundt er at du ikke kan løfte andre ut av sykdommen. Det er mange som går på en skikkelig smell der og tenker at de bare må brette opp ermene og bære den syke ut av depresjonen. Den syke må gå de skrittene selv ut av den mørke skogen, men du kan være der som en viktig støttespiller.

Vær aktiv

Vi har lenge visst at fysisk aktivitet er bra for helsa. Allerede i en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening fra år 2000, slås det fast at fysisk aktivitet er mer effektiv enn ingen behandling ved depresjon. Fysisk aktivitet gir dessuten like stor reduksjon av depressive symptomer, som ulike former for samtaleterapi, og bruk av antidepressive medikamenter. Dette hos personer med milde til moderate former for depresjon.

– Vi vet fra forskning at fysisk aktivitet er noe av det beste du kan gjøre mot depresjon og angst. Tar du den deprimerte ut på tur, så slår du mange fluer i en smekk, råder Hall, og hinter til at dere begge sikrer dere sosialt samvær, fysisk aktivitet, mestringsfølelse og frisk luft. Alle faktorer som hjelper på helsa vår.

Han anbefaler pårørende å redusere antall barrierer for den syke mest mulig og legge til rette for at en tur ut i marka enkelt lar seg gjennomføre.

– Vær litt smart og i stedet for å si at «da møtes vi til en tur på Sognsvann», så sier du til den som er deprimert at du kommer og henter han eller henne. På den måten unngår du at den som er deprimert finner på en rekke unnskyldninger. Plukk opp vedkommende, ta med kaffe på termos og gå en liten tur med muligheter for å sette seg ned for en pause, forklarer Hall.

Tørr å stille krav

Forfatteren mener det er viktig at de som er deprimerte blir behandlet som vanlige mennesker.

– Noen pårørende går på tå rundt den syke og behandler ham eller henne med silkehansker. Jeg tror heller det kan forsterke, snarere enn redusere depresjonen. Ingen har godt av å bli behandlet som et ødelagt menneske.

Selv om det er viktig å stille krav til den deprimerte, påpeker Hall at det er viktig å være klar over at det er flere ting som kan være vanskeligere å få til for den som lider av depresjon enn friske mennesker.

– Som regel har de deprimerte svært lav mestringsfølelse. Derfor er det viktig å legge til rette for mestring og jeg mener du aldri kan ha for lave ambisjoner. For en person som ikke orker å reise seg fra sengen, kan det være nok å gå til postkassen eller i det minste reise seg opp å ta fem skritt. Det er så uendelig mye bedre enn å ikke gjøre noen ting.

Vær tålmodig!

Forfatteren har forståelse for at det kan være vanskelig å vite hvordan du skal hjelpe en deprimert person, men mener noe av det verste du som pårørende kan gjøre, er å be den deprimerte ta seg sammen og tenke positivt.

– At en deprimert person ser kun det som er negativt er en del av sykdommen og det er ikke slik at han eller hun bare kan starte å tenke positivt.  I verste fall kan du ende opp med å påføre den syke enda mer skamfølelse, påpeker Hall.

Hall legger ikke skjul på at det kan være tøft å leve sammen eller være nær en deprimert person over lengre tid. Å leve sammen med en deprimert person, enten det er ektefelle, barn eller søsken, kan i noen tilfeller føre til at du selv ender opp med å bli deprimert.

Ta vare på deg selv

– Derfor er det bedre å ha et langsiktig mål, enn å gjøre masse på kort tid. Det er viktig å kommunisere klart og tydelig, og si til den som er deprimert at «jeg har disse forslagene som gjør at du kan få det bedre på sikt», foreslår forfatteren og understreker:

– Dersom du tar en aktiv rolle i forhold til å hjelpe til, kan det være litt vondt og demotiverende å få avslag fra den deprimerte ti ganger. For mange er dette en tilstand som har satt seg over mange år. Skal du være en støttespiller i en slik situasjon er det viktig å være tålmodig.

Men det er ikke alltid pårørende når inn til den deprimerte. Det er viktig at du tar vare på seg selv, samtidig som du kan fortelle den deprimerte at du alltid er der, mener Hall.

– Enkelte sykdomsforløp er seige og det er mye som skal til for å klare å få personen ut av mørket. Etter å ha prøvd 20 ulike aktiviteter er det lov å resignere litt og si: «Vet du hva, jeg er her for deg og du kan ringe meg når som helst. Jeg forstår at du ikke ønsker det her og nå, og det er greit». Alle har en grense for hvor lenge man ønsker å stå å mase. Da er det greit å ta en tilbaketrekning uten å gi opp.

Gode råd for deg som vil hjelpe en deprimert person:

  • Vær et medmenneske!
  • Spør den deprimerte hvordan du best kan hjelpe.
  • Vær tålmodig – ikke gi deg.
  • Inviter den deprimerte ut på morsomme aktiviteter.
  • Gi råd og informasjon om tiltak som hjelper (se liste under), men ikke mas.
  • Ikke bagatelliser problemene – ved å be den deprimerte bare tenke positivt.
  • Vær deg selv, ikke behandle den syke med silkehansker.
  • Still krav, men ikke for høye.
  • Og, husk å ta vare på deg selv!

Bli kvitt depresjonen:

I boken «Glad igjen: Hvordan bli kvitt depresjon steg for steg» gir Hall leseren 14 steg til hvordan de kan komme seg ut av depresjonen. Som pårørende kan det være fint å ha disse rådene i bakhodet, slik at du gjennom prosessen kan foreslå aktiviteter og råd som du vet fungerer.

– Jeg har saumfart det jeg har kommet over av faglitteratur og lagt til en del av det jeg selv erfarte hjalp meg ut av depresjonen, sier forfatteren.

1. Bestem deg for å bli bedre – å tro det er mulig

– Den som er syk tror det er klin umulig for han eller henne å bli frisk. Det å skape en tro eller et håp i starten vil derfor være svært virkningsfullt. Dersom du ikke har håp, må du late som du har et håp, helt til du faktisk får det.

2. Kosthold

– Det trenger ikke være så veldig avansert. Sørg for å få i deg Omega 3, D-vitamin og ha et jevnt matinntak for å stabilisere blodsukkeret.

3. Trening og mosjon

– Fysisk aktivitet er svært viktig. Det er utrolig effektivt mot depresjon og jo mer man forsker på det, desto mer effektivt ser de at det er.

4. Aktiviteter som fører til gode følelser

– Finn ut hva slags aktiviteter og hvilke mennesker som løfter deg og gjør deg gladere, samt hvilke aktiviteter og mennesker som gjør deg mindre glad. Prioriter litt hardere med tanke på hvilke mennesker og aktiviteter du bruker tid på!

5. Søvn

– Hvis du blir lagt inn i psykiatrien, er søvn noe av det første legene gjerne vil fokusere på. Får du bedre søvn vil du som regel få det mye bedre! Her finnes det flere ulike teknikker fra forskning.

6. Terapi

– Terapi er spesielt viktig for folk som har traumer og relasjonelle problemer fra oppveksten.

7. Takknemlighet

– Det forsket mye på takknemlighetsdagbok, hvor du skal notere ned tre positive ting hver kveld. Forskerne trodde en slik dagbok ville ha størst effekt på de som var moderat deprimerte, men så visste det seg at det hadde størst effekt på de som slet med alvorlig depresjon. Mens friske mennesker evner å se det som er bra og være takknemlig for det også i tøffe perioder, filtrerer deprimerte bort alt som er bra, de klarer rett og slett ikke å se det.

8. Dyrk de gode menneskene

– Korreleringen mellom ensomhet og depresjon er skyhøy. Dette steget handler om hvordan du kan finne venner, få nye venner og dyrke relasjoner.

9. Kartlegg utløsere

– Her må du gå i deg selv og finne ut hva som er triggere for deg. Avvisning kan være en vanlig utløser. For eksempel dersom du ringer en kompis og han ikke har mulighet til å møte deg og du tolker det som en avvisning.

10. Kognitive teknikker

– I dette steget lærer du deg å tenke sunnere og mer rasjonelt. Det er mye forskning som viser at dette funker.

11. Mening

– Mennesker som for eksempel har mistet flere familiemedlemmer eller har opplevd andre store sorger i livet, kan synes det er svært vanskelig å finne lykken igjen. For de kan det å hjelpe andre, rette fokuset over på andre som trenger det, bidra til at livet oppleves som mer meningsfylt. Du erkjenner at dette er livet mitt, det ble ikke slik jeg hadde tenkt. Men jeg kan bruke det jeg har igjen, til å hjelpe andre. Slik kan livet føles levelig igjen!

12. Mestring

– De som er deprimerte har ofte en lav mestringsfølelse. I dette steget finner du teknikker du kan bruke for å gjøre mer av det du har lyst til.

13. Meditasjon og selvhypnose

– Her gjennomfører du en kroppsskanning. Det er bevist at meditasjon kan hjelpe direkte på depresjon.

14. Lær deg og elske deg selv

– Aksepter deg selv. Her kan du gjerne bruke en meditasjonsteknikk.