Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Har du dårlig hukommelse? Dette kan være årsakene

Om det å være glemsk påvirker hverdagen din, bør du oppsøke hjelp.

Tegn på dårlig hukommelse
Mange småbarnsforeldre får ofte vansker med hukommelsen hvis de er slitne og opplever mye stress. Foto: iStock

Alle har vel opplevd å glemme ting i blant. Men hvor går egentlig grensen mellom normalt glemskhet og noe unormalt?

Tor Rosness er daglig leder av Legemiddelhåndboka, og har forsket på hukommelse.

– Det er et sentralt spørsmål, som sikkert mange lurer på. Det kan være ubehagelig å føle at man ikke husker godt, og ekkelt om man begynner å fundere på at det kanskje ikke er normalt, sier lege og forsker Tor Rosness. Han har undersøkt personer under 65 år som lider av demens, og skrevet boken Tidstyven, som omhandler yngre personer med demens.

Føler du at du husker dårlig er det viktig å få klarhet i hvor lenge du har følt det sånn. Det er et godt utgangspunkt. Har det vært siden du var student? I flere år? Noen uker eller måned?

– Det er lov å glemme, alle gjør det. Hjernen jobber med å kvitte seg med informasjon etterhvert. Det er normalt å være glemsk i perioder hvor det er stressende på jobb, eller du sover dårlig. Men har du vært glemsk i seks måneder eller mer, kan det være en indikasjon på at noe er galt. Spesielt om det har vært en registrerbar forverring det siste året. Da er der, uansett alder, lurt på oppsøke lege, råder Rosness.

Faresignaler

Legen legger til at et annet viktig poeng er å følge med på hva du burde husket. Det kan være et faresignal om du ikke husker noe som du burde vært oppmerksom på.

– Jo, det er normalt å ha tankene et annet sted, men om det å være glemsk påvirker og preger hverdagen, bør man oppsøke hjelp. Når det påvirker livet du lever og de som er rundt. Da er det viktig å ta det på alvor. Pårørende kan også bekrefte eller avkrefte om det er et problem i hverdagen. Det kan være markør i seg selv, for det kan være vanskelig å vurdere dette selv. Da er det lurt å ha pårørende som kjenner deg, som kan merke forandringer over tid, tipser Rosness.

Påvirker dagliglivet

Psykolog Martin Bystad forsker på hukommelse.

Martin Bystad, psykolog og hukommelsesforsker ved Universitetet i Tromsø, bekrefter at glemsel er vanlig og helt ufarlig.

– Å glemme navn, hvor man har lagt nøklene, når det kjedelig møtet begynner eller hvor bilen er parkert er typiske eksempler på hverdagsglemsel og det gir ingen grunn til bekymring, sier han.

Det som er avgjørende er hva slags informasjon man glemmer. Å glemme sentrale ting, slik som årstall, alder på barna, hvordan man lager mat eller hva man gjorde i går er unormalt og da bør man oppsøke lege. Dette gjelder spesielt dersom glemselen forverrer seg og/eller påvirker evnen til å fungere i dagliglivet.

– Jeg pleier å si følgende: Å glemme hvor man har lagt ostehøvelen er helt normalt, men å glemme hvordan man bruker ostehøvelen er straks mer alvorlig. Hvis det kjente i livet begynner å bli ukjent, så er det et faresignal. Og dersom venner og familie uttrykker bekymring for at en person husker veldig dårlig, så bør dette absolutt undersøkes nærmere.

Langvarig stress

Psykologen forteller at det er mange ulike grunner til dårlig hukommelse. Depresjon, lite søvn, konsentrasjonsvansker og langvarig stress er vanlige årsaker til dårlig hukommelse. Kropp og sinn er veldig tett vevd sammen. Så alt som er negativt for kroppen, vil også være negativt for hukommelsen.

– Mange småbarnsforeldre får ofte vansker med hukommelsen hvis de er slitne og opplever mye stress, opplyser Bystad.

Hjernen prioriterer generelt ganske hardt, og den blir lett overbelastet hvis den skal ta inn for mye informasjon på en gang. Og hvis man får problemer med å konsentrere seg, så blir det vanskelig for hjernen å faktisk få med seg informasjon. Hukommelsen kan sammenliknes med en flaskehals. Den kan ta inn veldig mye informasjon, men ikke på kort tid.

– Her vil jeg særlig trekke frem langvarig stress. Det er stadig mer forskning som viser at mye stress over tid faktisk skader hukommelsen. Men det er viktig å understreke at dette gjelder stress over lengre tid, det vil si måneder og år, understreker Bystad.

Alder og sykdom

Litt stress i korte perioder kan faktisk være gunstig for hukommelsen. Derimot er det å være «litt stresset hele tiden» skadelig for hukommelsen og hjernen.

– Så hvis du husker dårlig, så er det viktig å redusere langvarig stress. Stressmestring, i form av avspenning og meditasjon kan ha god effekt på stress og hukommelse, tipser psykologen, som selv har skrevet boken Avspenning, om ulike teknikker til å roe ned i hverdagen.

I tillegg til stress, kan selvfølgelig alder og sykdom spille inn på hukommelsen.

– Vi vet at høy alder, når man er over 75 år, kan gjøre at man blir tregere og derved trenger mer tid for å huske ny informasjon. Dårlig hukommelse kan også skyldes ulike sykdommer, der Alzheimers sykdom er en av de mest kjente, avslutter psykologen.

Boktips:

Tidstyven av Tor Rosness (Aldring og helse)

Boken omhandler yngre personer med demens. Unge personer kan også rammes av demenssykdom. Glemskhet, forvirring, språkvansker og endret personlighet kan være tidlige tegn på demens hos en ung person. Når unge mennesker får demens utvikler sykdommen seg på helt andre måter enn hos eldre personer. Yngre personer med demens og deres pårørende har behov for skreddersydd behandling fra helseapparatet. Det er ikke bare ung alder som skiller dem fra størsteparten av personer med demens, det er som regel hele livssituasjonen.

Hukommelsen kan testes

  • Det finnes i dag gode tester som gjør at vi kan undersøke hukommelsen grundig.
  • De mest pålitelige testene kalles nevropsykologiske tester og de tar hensyn til alder, men ofte også kjønn.
  • Slike tester setter krav til evnen til å huske ny informasjon.
  • Et eksempel på en slik test er at pasienten får presentert en liste med 16 ord flere ganger, som skal gjenfortelles umiddelbart.
  • Etter 20 minutter skal pasienten forsøke å gjenkalle så mye han/hun klarer fra denne listen.
  • Da får man opp en hukommelsesprofil, noe som kan forteller hvorvidt glemselen ligger innenfor det som er normalt for pasientens alder.

Kilde: Martin Kragnes Bystad ved Universitetet i Tromsø.

Hukommelsen kan testes

  • Det finnes i dag gode tester som gjør at vi kan undersøke hukommelsen grundig.
  • De mest pålitelige testene kalles nevropsykologiske tester og de tar hensyn til alder, men ofte også kjønn.
  • Slike tester setter krav til evnen til å huske ny informasjon.
  • Et eksempel på en slik test er at pasienten får presentert en liste med 16 ord flere ganger, som skal gjenfortelles umiddelbart.
  • Etter 20 minutter skal pasienten forsøke å gjenkalle så mye han/hun klarer fra denne listen.
  • Da får man opp en hukommelsesprofil, noe som kan forteller hvorvidt glemselen ligger innenfor det som er normalt for pasientens alder.

Kilde: Martin Kragnes Bystad ved Universitetet i Tromsø.