Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Har barnet sprøyteskrekk? Her er gode råd

Sprøytestikk kan være skremmende for mange barn, og gjøre besøket hos legen og tannlegen vanskelig. Her er gode tips til foreldre.

Sprøyteskrekk
Ved sprøyteskrekk vil barnet vil ofte kjenne at det har vondt i magen, hjertebank eller bare svært sterk følelse av å ville unngå situasjonen. Foto: iStock

Maren Lillehaug Agdal er spesialist i pedodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest.

Sprøyteskrekk er en dagligdags betegnelse som kan innebære angst for nåler, blod eller angst for smerte ved stikk. Det kan medføre reaksjoner som blekhet, svimmelhet og eventuelt besvimelse.

– Det er store aldersvariasjoner i forbindelse med redsel eller angst for sprøyter. Blant de minste barna vil mange være redde, mens blant 10-16 åringer er det 10-20 prosent som er veldig redde for sprøyte i munnen. Prevalensen er høyest blant jentene, sier Maren Lillehaug Agdal, spesialist i pedodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest.

Hun har jobbet med barn og angst for sprøyter siden 2006, da hun overførte behandlingen hun forsket på for voksne med tannlegeskrekk til barn med de samme problemene.

Lillehaug Agdal forteller at de minste barna stort sett alltid er redde for smerten i forbindelse med sprøytestikket, mens eldre barn kan ha være bekymret for med konkrete ting, i tillegg til smerten ved selve stikket.

– De kan blant annet være redde for innholdet i sprøyten, for smerte ved selve innsprøytingen, for reaksjonen etterpå, for å skade seg, for at tannlegen skal gjøre feil, for at nålen skal knekke, for mangel på kontroll og for at tannlegen skal kjefte. De kan også være engstelige for å ikke bli normale igjen i etterkant av det kraftige angstanfallet, og de kan være redde for å besvime fordi de tror det er farlig for dem.

Behov for kontroll

Når det gjelder barn og tannlegeskrekk, understreker Lillehaug Agdal viktigheten av at det brukes tid på å etablere en respektfull relasjon mellom tannlegen og barnet.

–  Barnet må til enhver tid føle at det har kontroll i situasjonen slik at det ikke trenger å være på vakt for å bli lurt. Jo mer kontroll man har i en situasjon jo mindre redd blir man. Dette gjelder for alle aldersgrupper.

I tillegg må tannlegen jobbe med barnets mestring. Ved å tenke trappetrinn med mål om mestring vil barnet mestre mer og mer. Det er viktig at foreldre og tannlege er klar over at det som er lite for dem kan være stort for barnet.

– Jeg pleier å adressere barnets kroppslige følelser helt ned i 4 års alder. Barnet vil ofte kjenne at det har vondt i magen, hjertebank eller bare svært sterk følelse av å ville unngå situasjonen. Det er viktig å fortelle barnet at du er klar over at det har disse følelsene, og å fortelle barnet at dette er normalt. Vi vet at det for eldre barn og voksne endrer seg fra å være redd for smerten til å bli mer og mer redd for angstreaksjonen som oppstår ved smerten.

For noen barn vil bedøvende Embla-plaster kunne hjelpe for smerten og for troen på å klare det.

– Da blir barnet mer i angrepsposisjon og smerten ved stikket blir mer tålbar.

Evita Deressa, fastlege i Gjesdal kommune. Foto: Privat

Evita Deressa er fastlege i Gjesdal kommune. Foto: Privat

Også Evita Deressa, fastlege i Gjesdal kommune i Rogaland, mener plaster med bedøvende effekt vil kunne hjelpe for mange barn.

– Samtidig er det som regel frykten for smerten som gjør at stikket oppleves smertefullt. Er barnet veldig engstelig, er det ikke sikkert at dette vil ha like mye effekt.

Hun anbefaler at foreldre forbereder barnet godt på forhånd, for mange barn er det nemlig det ukjente som er skummelt.

– Mens andre barn kanskje vil huske at de har tatt blodprøve før, og opplevde det som ubehagelig.

– Foreldre må være trygge

Deressa mener at viktigste når det gjelder barn og sprøyteskrekk, er at foreldrene må være trygge. Er foreldrene engstelige, vil det smitte over på barna. Og da er det naturlig at barna også blir mer redde.

– Barn vil sanse at foreldrene er usikre, og kanskje kjenne på det. Derfor er det ikke bra å dille for mye før sprøyten skal tas. Blir det for mye fram og tilbake vil barnet bare bli mer redd, og det eneste man gjør er å utsette problemet. Derfor er det viktig å være konsekvent når det er bestemt at sprøyten skal tas, sier hun.

Samtidig har fastlegen full forståelse for at dette er vanskelig for mange familier.

– Etter hvert som barnet blir eldre vil det gjøre fysisk motstand, og det er ikke enkelt, hverken for voksne eller barn. Det kan ta litt tid å finne blodåren, og det blir vanskeligere om barnet gjør motstand. Dette er ikke lett og det er individuelt hvordan barnet takler det. Så fremgangsmåten må selvfølgelig tilpasses hver familie.

Hun mener det er essensielt at foreldre og helsepersonell får til et godt samarbeid. 

– Barnet kan gjerne sitte på foreldrenes fang, mens en sykepleier hjelper til med å støtter barnet. Så kan en tredje person ta blodprøven.

Møt barnet med respekt

Tannlege Maren Lillehaug Agdal mener helsepersonell må tilegne seg kunnskap som behøves for å imøtekomme de engstelige barna.

– Barnet må møtes med respekt og man må opparbeide at barnet føler kontroll i situasjonen. Dette gjøres ved at barnet får et stoppetegn slik at det til enhver tid kan stoppe. Tegn til unnvikelse må adlydes og man må jobbe med barnets mestring.

Hun vektlegger viktigheten av at barnet får informasjon som er konkret og tilpasset alderen. Man må aldri lure barnet, men heller ikke overdrive slik at de blir redd av det de hører.

– I mine behandlinger tar jeg alltid ut sprøyten ved stoppsignal. Dette gjør jo bedøvelse litt annerledes enn vaksine fordi dette går helt fint an. Jeg syns det er viktig å respektere barnets behov fordi da er min erfaringen at mestringen står seg bedre over tid.

Tannlegen er ikke tilhenger av tvang da hun opplever at dette er kortsiktig lindring. Men i helt spesielle tilfeller kan det være nødvendig. Men hvem skal da holde barnet fast, foreldre eller helsepersonell?

– Det er diskutert om det er mest riktig å la foreldre eller helsepersonell holde barnet. Pr i dag er det sagt at det er best om helsepersonell holder fordi det rokker ved tilliten barnet har til en nær omsorgsperson om foreldrene holder.

Dette bør foreldre si

Hva med avledning, kan det fungere for barn som er engstelige?

– Distraksjon kan fungere godt, spesielt dersom barnet ikke er spesielt redd. Svært redde barn vil ha mindre nytte av distraksjon om de ikke er trygge, fastslår tannlege Lillehaug Agdal.

Redsel og angst er psykiske reaksjoner, og noen barn får sterkere kroppslige og kognitive reaksjoner på sprøyter enn andre. For foreldre er det derfor viktig å hjelpe barnet med å mestre problemene. Tannlegens råd er å hjelpe barnet med motivasjonen:

– Da barna mine fikk vaksine i første klasse prøvde jeg å bygge opp en tanke om «å ville ha» sprøyten. «Tenk at du er så heldig at Kongen bruker penger på at du skal slippe å bli syk! Du er jammen heldig som får den vaksinen i dag!».

Rådet er også å være konkret og ærlig, uten å skremme barnet:

– «Du vil kjenne litt når hun setter bedøvelse og kanskje du kjenner deg litt stiv i kroppen eller hjertet banker litt fort, men da er det bare kroppen din som fungerer akkurat som den skal. Får du en flis under foten så vil vi jo at kroppen gir beskjed. Det er det samme som når du får sprøyten. Følelsen går over etter en liten stund.»

Sprøyteskrekk

  • Sprøyteskrekk oppstår oftest i barndommen, i en periode hvor de voksnes og spesielt foreldrenes reaksjoner, som angst og sinne, har stor påvirkningskraft. Uheldige hendelser ved vaksinasjon og blodprøvetaking kan være utløsende.
  • Alvorlig sprøyteskrekk kan få uheldige konsekvenser ved at personen unngår å oppsøke lege eller tannlege selv om det er behov for behandling.
  • Forebygging av sprøyteskrekk kan best skje ved at helsepersonell og tannleger har gode rammer og prosedyrer for å ivareta barn. Dette omfatter en rolig, trygg atmosfære og adekvat informasjon om det som skal gjøres, uten å skape en forventning om smerter.
  • Det bør informeres åpent om at barn opplever dette forskjellig, og at barnet kan si fra eller gi tegn hvis noe er plagsomt ubehagelig eller vondt.
  • En forelder bør være til stede og trekkes inn som hjelper. Avledningsteknikker som peking eller lesing fra en eventyrbok, eventuelt sammen med berøring eller trykk i hånden. Andre avledningsmetoder kan være tilbud om å se på en video, eller høre på et lydbånd.
  • Bruk av lokalbedøvende krem på stikksted bør påføres en time før prosedyren for å være virksom.
  • Behandling kan skje i form av en atferdsterapeutisk tilnærming med en systematisk desensibilisering, ofte basert på en kombinasjon av avspenningstrening, avledning og gradert eksponering.

Kilde: Store medisinske leksikon

Sprøyteskrekk

  • Sprøyteskrekk oppstår oftest i barndommen, i en periode hvor de voksnes og spesielt foreldrenes reaksjoner, som angst og sinne, har stor påvirkningskraft. Uheldige hendelser ved vaksinasjon og blodprøvetaking kan være utløsende.
  • Alvorlig sprøyteskrekk kan få uheldige konsekvenser ved at personen unngår å oppsøke lege eller tannlege selv om det er behov for behandling.
  • Forebygging av sprøyteskrekk kan best skje ved at helsepersonell og tannleger har gode rammer og prosedyrer for å ivareta barn. Dette omfatter en rolig, trygg atmosfære og adekvat informasjon om det som skal gjøres, uten å skape en forventning om smerter.
  • Det bør informeres åpent om at barn opplever dette forskjellig, og at barnet kan si fra eller gi tegn hvis noe er plagsomt ubehagelig eller vondt.
  • En forelder bør være til stede og trekkes inn som hjelper. Avledningsteknikker som peking eller lesing fra en eventyrbok, eventuelt sammen med berøring eller trykk i hånden. Andre avledningsmetoder kan være tilbud om å se på en video, eller høre på et lydbånd.
  • Bruk av lokalbedøvende krem på stikksted bør påføres en time før prosedyren for å være virksom.
  • Behandling kan skje i form av en atferdsterapeutisk tilnærming med en systematisk desensibilisering, ofte basert på en kombinasjon av avspenningstrening, avledning og gradert eksponering.

Kilde: Store medisinske leksikon