Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Førstehjelp på barn: Dette må du vite når uhellet er ute

Når et barn skader seg alvorlig, er hvert sekund viktig. Lær deg hvordan du utfører førstehjelp på barn og hvor ofte du bør friske opp kunnskapen.

Voksne øver på livreddende førstehjelp på spedbarn eller små barn
Alle som har med barn å gjøre bør kunne de grunnleggende prinsippene for førstehjelp på barn. Det viktigste å lære seg er å undersøke barnets pust, fjerne fremmedlegemer fra munn eller svelg, gjennomføre hjerte- og lungeredning og legge barnet i sideleie.

Når du har ansvar for små barn, kan det virke som farene truer rundt hvert hjørne. Kanskje har du følt deg i overkant masete med alle beskjedene av og til? «Ta den ut av munnen!» «Gå vekk fra den kanten!» «Ikke klatre opp der!» Vi gjør det jo bare for å holde barna trygge. Likevel hender det at de skader seg, og noen ganger kan det være ordentlig alvorlig. Da gjelder det å vite hvordan du kan bruke førstehjelp på barn riktig.

Portrett av Jørn Thomassen

Jørn Thomassen i Røde Kors Førstehjelp.

Og det er ikke bare foreldre som bør kunne dette godt. Alle som har ansvar for barn og unge bør lære seg førstehjelp på barn, sier Jørn Thomassen, fagsjef i Røde Kors Førstehjelp.

– Barn lever aktive liv og er stadig utforskende og nysgjerrige. De faller og slår seg, utforsker vannkanten, skal lære seg å sykle, klatrer i trær og er stort sett overalt i perioder, sier Thomassen.

Sjelden at barn får alvorlige skader

Portrett av Live Kummen

Live Kummen i Norsk Folkehjelp.

Han sier at fall, slag og klemskader er relativt vanlig og en naturlig del av et aktivt liv for et barn.

– Heldigvis er det relativt sjelden med alvorlige skader hos barn, sier Live Kummen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet og anestesilege.

De vanligste er nok resultat av lek og utforsking av verden. Skadene vil også variere i ulike aldersgrupper avhengig av hvilke aktiviteter barna driver med.

– Hos babyer er ofte foreldrene som har vært uheldige. Vi kan se skader etter for eksempel fall fra stellebord eller brannskader fra søl med varm drikke, sier Kummen.

Hun forteller at sårskader eller idrettsskader som overtråkk og bruddskader sannsynligvis er de aller vanligste for de litt større barna.

Ta kurs og frisk opp ofte

Når uhellet først er ute, er det ikke alltid tid til å finne ut hvordan du skal redde barnets liv eller forebygge ytterligere skade. Derfor må foreldre og andre som passer på barn kunne de grunnleggende reglene for førstehjelp på barn før de farlige situasjonene oppstår.

– Mitt aller beste tips er å ta et førstehjelpskurs. Dersom det er lenge siden du tok et kurs – ta et nytt, sier Kummen.

I mange kommuner tilbys det førstehjelpskurs i forbindelse med barselpermisjon. Kanskje du minnes et eller annet kurs om førstehjelp på barn på helsestasjonen for noen år siden? Sjansene er store for at du ikke husker alle detaljene så veldig lenge.

– Førstehjelpsferdigheter og kunnskap om førstehjelp er ferskvare. Derfor er det viktig å øve og friske opp med jevne mellomrom, sier Kummen.

Viktig å øve jevnlig

Thomassen er enig i at det er veldig viktig å holde seg oppdatert og ta kurs jevnlig, helst annenhvert år.

– Bruk tiden på kursene godt. Vær engasjert og spør om alt du lurer på. Da kan eventuell usikkerhet bli belyst og forklart. Instruktøren er der for deg, sier han.

Thomassen sier det er fire ting alle som omgås barn må lære seg:

  • Hvordan du sjekker om barnet puster.
  • Hvordan du kan få opp fremmedlegemer fra barnets hals.
  • Hjerte- og lungeredning for barn.
  • Sideleie.

– Det er viktig å trene på forhånd, for eksempel ved å delta på førstehjelpskurs for dem som har ansvar for barn. Da er du forberedt på hva du må gjøre og, ikke minst, hvordan du gjør tingene riktig.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

Ikke vent hvis uhellet er ute

Det er helt normalt å være redd for å gjøre noe feil, men det viktigste at du foretar deg noe hvis uhellet er ute. Du skal ikke vente med å starte førstehjelp!

– Du bør alltid forsøke livreddende førstehjelp! Den største feilen du kan gjøre, er å ikke gjøre noe, sier Kummen.

– Du kan alltid varsle 113, sette på høyttalerfunksjon og få gode råd fra en sykepleier samtidig som de sender en ambulanse.

Fortsett med førstehjelpen til ambulansen kommer eller du får hjelp av andre kyndige personer.

– La det være opp til ambulansepersonell eller lege å avgjøre om man skal velge å avslutte, sier Thomassen.

– Alle som er i en situasjon som oppleves ubehagelig, eller hvor du ikke føler at du har kontroll, bør ringe 113 snarest. Her får en god hjelp og råd om det trengs, understreker Thomassen.

Ganske lik førstehjelp på barn og voksne

Thomassen forteller at det ikke er så stor forskjell på det man fysisk gjør enten du utfører førstehjelp på barn eller voksne. Det handler stort sett om å sørge for frie luftveier og sideleie, stoppe blødninger eller gjennomføre hjerte- og lungeredning (HLR).

Årsaken til skaden er riktignok ofte en annen hos barn enn hos voksne. Det betyr at man i visse tilfeller løser ting litt annerledes.

– For eksempel så vet man at barn med hjertestans ikke særlig ofte har dette på grunn av hjerteinfarkt. Hos barn er det ofte forbundet med kvelning, og da starter man gjerne med fem innblåsninger før man går over til de kjente 30:2, sier han.

«30:2» refererer til antall hjertekompresjoner og antall innblåsninger i en normal hjerte- og lungeredning.

Når barnet setter noe i halsen …

Små barn utforsker hele verden med munnen. Brødskiver og legoklosser, druer og småstein – alt skal smakes på. Da er det heller ikke så rart at det går galt noen ganger, enten ved matbordet eller i lek.

– Hosting er den aller mest effektive metoden for å få opp noe som har satt seg fast i halsen. Oppmuntre derfor barnet til å hoste så lenge det klarer det, sier Kummen.

Hvis barnet ikke kan snakke eller hoste, må du bruke kraft. Få gjerne barnet til å bøye seg framover. Gi vekselsvis fem harde slag mot ryggen midt mellom skulderbladene og fem harde, raske støt øverst i magen opp mot mellomgulvet.

– Hvis barnet er under ett år skal du ikke gi støt i magen. Veksle heller mellom fem slag mot ryggen og fem brystkompresjoner, understreker Kummen.

Hvis barnet mister bevisstheten, må du starte hjerte- og lungeredning som beskrevet over. Se etter fremmedlegemer i munnen før hver serie med to innblåsninger.

Brukne ribbein er bedre enn alternativet

Det kan oppleves ganske voldsomt å gi et lite barn hjerte- og lungeredning. Det er naturlig å være redd for å skade barnet ytterligere, men disse tankene må du bare legge fra deg i en krisesituasjon.

Hvis du for eksempel er nødt til å gi barnet hjerte- og lungeredning, kan du være uheldig og brekke et ribbein eller to. Det går helt fint!

– De fleste er nok enige i at det er en relativt liten pris på betale for å unngå en ellers så fatal utgang, sier Thomassen.

Bevisstløshet: Når du ikke får kontakt med barnet

  • Hvis barnet mangler reaksjon på tiltale/tilrop og/eller lett risting, er det bevisstløst.
  • Sørg for at barnet har frie luftveier.
    • Spedbarn: Hold babyens hode i nøytralstilling og løft haken fram.
    • Barn over ett år: Bøy barnets hode bakover og løft haken fram. Unngå å presse under haken.
    • Se etter og fjern eventuelle fremmedlegemer i munnen.
  • Sjekk om barnet puster (se under).

Pustevansker: Når du mistenker at barnet ikke puster

  • Sørg for at barnet har frie luftveier (se over).
  • Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sekunder.
    • Beveger brystkassen seg?
    • Hører du pustelyder?
    • Kjenner du barnets pust mot ditt eget kinn?
  • Hvis barnet puster: Overvåk pusten i ett minutt før du legger barnet i sideleie. Ikke forlat barnet og fortsett å overvåke pusten til barnet våkner.
  • Hvis barnet ikke puster: Start hjerte- og lungeredning (se under) og tilkall hjelp.

Hjertestans: Hjerte- og lungeredning / gjenoppliving

  • Legg barnet flatt på ryggen ogSørg for at barnet har frie luftveier (se over).
  • Gi først 5 innblåsninger og se at brystkassen hever seg.
    • Spedbarn: Dekk både munn og nese med din egen munn når du blåser inn luft. Blås varsomt i ett sekund per innblåsning.
    • Barn over ett år: Klem igjen barnets nese og hold din egen munn over barnets munn. Blås inn med vanlig munn-til-munn-metode i ett sekund eller til brystkassen hever seg.
  • Gi vekselsvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger. Fortsett med 30:2 til du får hjelp.
    • Spedbarn: Bruk to fingertupper (pekefinger og langfinger) på brystkassen og trykk brystkassen cirka 4 centimeter inn. Du kan også holde barnet rundt brystet bakfra og presse brystkassen med begge tomlene ved siden av hverandre.
    • Små barn over ett år: Trykk brystkassen cirka fem centimeter inn med håndbaken.
    • Større barn: Trykk brystkassen cirka fem centimeter inn med begge hender (som for voksne).
    • Frekvens: 100–120 trykk per minutt, altså nærmere to trykk per sekund.
  • Rop alltid etter hjelp og ring 113 hvis et barn er bevisstløst. Er du alene med barnet kan du gi hjerte- og lungeredning i ett minutt før du ringer.

Kvelning: Når barnet har satt noe i halsen

  • Oppmuntre barnet til å hoste så lenge som mulig.
  • Bøy gjerne barnet framover før du begynner med støt/slag:
    • Spedbarn: 5 slag mot ryggen – 5 brystkompresjoner. Gjenta!
    • Barn over ett år: 5 harde slag mot ryggen – 5 raske støt øverst mot magen.
  • Ved bevisstløshet: Begynn hjerte- og lungeredning (se over): 2 innblåsninger – 30 hjertekompresjoner. Se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med innblåsninger.

Kutt: Når barnet skjærer seg

  • Hvis kuttet blør mye, må du stoppe blødningene:
    • Klem hardt over blødningsstedet, enten med fingrene eller en bandasje med et trykklegeme over bløsningen.
    • Hev blødningsstedet over hjertenivå.
  • Hvis kuttet er veldig dypt eller spriker, må du kontakte legevakten for å sjekke om det må sys.

Brannskade: Når barnet brenner seg

  • Kjøl umiddelbart ned området som er brent i 20 minutter med vann på cirka 20 grader (20:20-regelen).
  • Pass på at du kjøler ned kun det skadde området, ikke hele barnet.
  • Pakk inn området med rene bandasjer eller håndklær.
  • Hvis brannskadene er store eller dype, eller barnet får skader i ansikt, på hender, føtter eller i skrittet, skal det til legen. Ring 113 eller nærmeste legevakt.

Forgiftning: Når barnet drikker eller spiser noe giftig

  • Hvis du frykter at barnet har fått i seg noe farlig, for eksempel etsende stoffer, må du ringe 113.
  • Ring ellers giftinformasjonssentralen på telefon 22 59 13 00. Ekspertene her kan gi deg gode råd.
  • Ved inntak av etsende stoffer eller petroleumsprodukter, er det viktig at barnet ikke brekker seg eller kaster opp.
  • Gi gjerne barnet små mengder vann eller melk å drikke for å tynne ut, men unngå å gi så mye at de blir kvalme eller kaster opp.

Hodeskade: Når barnet slår hodet

  • Barn under ett år som slår hodet bør alltid undersøkes av lege.
  • Når et barn slår hodet, må det observeres nøye. Hvis barnet umiddelbart etter slaget eller seinere blir bevisstløst, får hodepine eller kvalme, brekker seg, ikke husker hva som har skjedd, oppfører seg unormalt eller blir irritabel, skal lege kontaktes.
  • Ring alltid 113 hvis barnet blir bevisstløst etter slag mot hodet. Sikre åpne luftveier, legg i sideleie og overvåk pusten.

Drukning: Når barnet havner under vann

  • Få barnet ut av vannet.
  • Er barnet bevisstløst må du sørge for frie luftveier og undersøke pusten.
  • Hvis barnet ikke puster, må du starte hjerte- og lungeredning.
  • Hvis barnet er våkent og puster, men viser tegn på å ha fått vann i lungene, må du ringe 113 eller kontakte legevakt. Tegn å se etter: Hoste som ikke gir seg etter kort tid eller vanskeligheter med å puste.
  • Sørg for at barnet ikke blir nedkjølt. Finn ly, ta av vått tøy og pakk barnet inn i så mye tørt og varmt tøy som mulig.

Tannskade: Når barnet mister eller skader en tann

  • Melketann: Forsikre deg om at hele tannen har kommet ut. Kontakt nærmeste tannlegevakt om du er i tvil.
  • Permanente tenner: Ta umiddelbart kontakt med tannlegevakt og ta vare på tanna, slik at den kan settes på plass.
    • Store barn som samarbeider: Skyll tanna i melk og sett den tilbake på plass i munnen.
    • Små barn/barn som samarbeider dårlig: Hvis det er noen fare for at barnet svelger tannen, bør du oppbevare den i melk under transport til tannlegen.

Kilder: Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norsk Helseinformatikk

113 – Norges offentlige nettsted for førstehjelp

  • Førstehjelp er kjempeviktig og kan i mange tilfeller redde liv.
  • 113.no er drevet av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) på vegne av Helsedirektoratet. 
  • Her finner du informasjon og oversikt over alt innen livreddende førstehjelp. Husk, nøl aldri med å ringe 113.

    Kilde: 113.no

113 – Norges offentlige nettsted for førstehjelp

  • Førstehjelp er kjempeviktig og kan i mange tilfeller redde liv.
  • 113.no er drevet av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) på vegne av Helsedirektoratet. 
  • Her finner du informasjon og oversikt over alt innen livreddende førstehjelp. Husk, nøl aldri med å ringe 113.

    Kilde: 113.no

På tide med et nytt kurs?

Kunnskap og ferdigheter knyttet til førstehjelp er ferskvare. Du bør friske opp kunnskapen minst annenhvert år og øve jevnlig.

Kontakt Norsk Folkehjelp eller Røde Kors der du bor. De tilbyr ofte førstehjelpskurs til befolkningen.

På tide med et nytt kurs?

Kunnskap og ferdigheter knyttet til førstehjelp er ferskvare. Du bør friske opp kunnskapen minst annenhvert år og øve jevnlig.

Kontakt Norsk Folkehjelp eller Røde Kors der du bor. De tilbyr ofte førstehjelpskurs til befolkningen.