Skribent:
Kategori:

Ernæring

Skribent:
Kategori:

Ernæring

Babystyrt mattilvenning – hva er det og hvordan går du fram?

Når babyen skal begynne med fast føde, gir mange foreldre grøt eller finmoste grønnsaker med skje. Andre lar barnet spise selv helt fra starten, en metode kjent som babystyrt mattilvenning.

Baby sitter i babystol og spiser mat selv
Noen babyer vil helst spise selv med en gang de begynner med fast føde, og stadig flere får øynene opp for babystyrt mattilvenning. Det er viktig at barnet sitter oppreist, at maten er myk nok og delt opp i biter som minimerer kvelningsfaren. Start med staver og buketter som barnet selv kan plukke opp, ikke små biter som kan sette seg fast i halsen. Foto: iStock

Uttrykket «babystyrt mattilvenning» er basert på det engelske uttrykket «baby-led weaning», eller BLW. Metoden går ut på at barnet får servert biter av ulike matvarer og så selv bestemmer hva og hvor mye det spiser.

Bitene skal være store nok til at barnet selv kan plukke dem opp og holde dem. I starten får de neppe i seg så mye mat, men sutter, slikker og smaker på de ulike matvarene. Etter hvert bruker babyen gommene og så tennene til å spise mer og mer.

Hva er «babystyrt mattilvenning»?

Margit Vea

Margit Vea er faglærer i ernæring, helse og miljøfag, og har skrevet flere bøker om babymat.  Foto: Thor Brødreskift/ Cappelen Damm

Det hører kanskje rart ut å la en 6 måneder gammel baby spise fast mat selv. Tilhengere av metoden mener dog at barnets naturlige nysgjerrighet gjør at barnet bruker alle sansene sine til å bli kjent med maten.

– Tanken er at barnet skal få styre det selv og bruke nysgjerrigheten sin. Veldig mange unger er jo nysgjerrige på mat, eller i alle fall det å putte ting i munnen, sier Margit Vea, faglærer i ernæring, helse og miljøfag.

Vea har en master i helsefremmende arbeid med barnemat som tema, har skrevet flere kokebøker og skriver en matspalte i Aftenposten Junior. Hun er kanskje først og fremst kjent som kurs- og foredragsholder, men utvikler også kurs og utdanner kursholdere. Selskapet Margit Vea har nå rundt 25 kursholdere over hele landet.

Babystyrt mattilvenning gjør også at babyen kan få den samme maten som resten av familien, selvsagt med tilpasning etter alder. Barnet deltar da mer aktivt i måltidet med resten av familien fra ung alder.

Selv om uttrykket «baby-led weaning» er relativt nytt, har sannsynligvis fenomenet eksistert i lang tid.

– Jeg har brukt denne metoden mye. Nå er det lenge siden jeg hadde så små unger, og da hadde vi ikke noe spesielt navn på det. De nektet å åpne munnen hvis jeg prøvde å mate dem, så de fikk ete selv, sier Vea.

Når skal du introdusere fast føde?

I Norge anbefales fortsatt fullamming til 6 måneders alder før introduksjon av fast føde, men de kan fint få smaksprøver allerede fra 4 måneder. Dersom barnet ikke ammes, men får morsmelkerstatning, bør barnet introduseres for fast føde når de er cirka 4 måneder.

Portrett av Mary-Line Mikalsen

Helsesykepleier Mary-Line Mikalsen er nestleder i Landsgruppen av helsesykepleiere

Hvis du ammer, men trenger å introdusere fast føde tidligere enn ved 6 måneder av hensyn til deg selv, er også dette i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Fullamming til 6 måneder anbefales nemlig bare når det fungerer godt for både mor og barn.

Modenhet varierer mye

Mary-Line Mikalsen er helsesykepleier og nestleder i Landsgruppen av helsesykepleiere, en faggruppe i Norsk sykepleierforbund. Hun sier at dette spennet i alder, kan ha stor betydning.

– Det betyr at barnet vil ha ulikt modenhetsnivå når det skal introduseres for fast føde første gang. Det betyr også at de motoriske ferdighetene til babyen vil ha ulikt utviklingsnivå, sier hun.

Ernæringsekspert Vea vedgår at det er stor forskjell på om babyen er 4 eller 6 måneder. Hun mener likevel babystyrt mattilvenning er et godt alternativ til grøt og finmoste pureer – så lenge babyen virker klar for det.

– Det er nok tidlig for de fleste babyer å spise helt selv når de er 4 måneder. Rundt 6 måneder, derimot, har de fleste babyer det grepet som skal til for å holde maten og føre den til munnen selv. Det kommer an på modenheten og den motoriske utviklingen, sier Vea.

Dekker ditt daglige behov

Dekk ditt daglige Omega-3 behov, med Möller's Den Originale Omega-3 kapsler.

Les mer

Trenger ikke tenner for å spise selv

En ting man kanskje tenker på som viktig for å kunne spise selv, er tenner. Slik er det ikke.

– De gommene kan klare det utroligste, sier Vea.

Hun lot altså sine egne unger spise selv da de begynte med fast føde. Det tror hun hadde en bonuseffekt i de periodene da tennene var på vei gjennom tannkjøttet.

– De satt og gomlet og gnagde på kavringer og grønnsaker. Det var nok godt for kløende gommer når de fikk tenner.

Anbefalt eller ikke?

Vea er ikke alene om å anbefale babystyrt mattilvenning. Ammehjelpen mener blant annet at metoden er et flott alternativ når barnet skal begynne med fast føde.

Helsemyndighetene anbefaler det likevel ikke. Hvorfor er det egentlig slik?

Alle babyer i Norge – og deres foreldre – følges opp hos den lokale helsestasjonen. Her forklarer helsesykepleieren hva Helsedirektoratet anbefaler i sine retningslinjer. I tillegg gir de råd om når og hvordan barnet bør introduseres for fast føde.

Mikalsen forklarer at de offisielle retningslinjene ikke bruker uttrykket «babystyrt mattilvenning» i det hele tatt.

– Slik det er beskrevet i den litteraturen jeg finner, er det tenkt at barnet skal holde og spise maten selv. Vi anbefaler ikke det når barnet skal introduseres for fast føde for første gang, sier Mikalsen.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

Myndighetene anbefaler finmost mat

Helsesykepleieren sier dette ikke betyr at såkalt babystyrt mattilvenning kan være riktig for noen, men det er avhengig av barnets alder og modenhet.

– Når barnet er 4–6 måneder og skal starte med å spise fast føde, er det naturlig at du begynner med finmost mat av tynn konsistens. Da blir ikke overgangen fra flytende til fast føde så brå, sier hun.

I tillegg må barnet lære å spise på en helt annen måte. Mikalsen sier babyen kan trenge tid på å lære seg spiseferdighetene som kreves.

– Barnets finmotorikk vil ikke være utviklet i den grad at man forventer at det skal kunne spise all mat selv, sier hun.

Nekter barnet å spise?

Noen foreldre opplever at barnet nekter å spise annet enn melk. Hvis barnet nekter å gape for skjea, kan ett alternativ være å gi barnet sin egen skje. Da får det kanskje følelsen av å kontrollere matingen mer selv. Et annet alternativ, er altså babystyrt mattilvenning – eller barnestyrt mattilvenning, som Vea selv kaller det.

– Noen barn har en veldig trang til å spise selv og nekter plent å gape for å få ei skje. En del barn spiser faktisk alt selv allerede fra 6 måneder. Til og med kokt eller dampet kjøtt sitter de og gomler i seg, sier Vea.

Barn som får utforske maten med alle sansene, får et bredere inntrykk av maten helt fra starten. Det tror Vea kan gi barnet et positivt forhold til mat.

Barnet må sitte når det spiser

En av forutsetningene for babystyrt mattilvenning, er at banet kan sitte oppreist når det spiser. Siden de fleste babyer introduseres for fast føde rundt 4–6 måneders alder, mener Mikalsen det er for tidlig for barnet å spise selv.

– De fleste barn vil ikke kunne sitte oppreist over lengre tid, i den grad man forventer når man skal begynne å spise selv, sier Mikalsen.

Vea understreker at en baby som skal få fast føde, alltid skal sitte når det får mat. Det gjelder enten det får finmost mat eller biter det skal spise av selv. Det handler om å minimere kvelningsfaren.

– Du kan jo selv tenke deg hvor mye vanskeligere det er å spise mat hvis du ligger, sier hun.

Før du setter barnet i en stol ved bordet, bør det faktisk kunne sitte selv. Dette er for å minimere belastningen på skjelettet for tidlig. Når babyer lærer seg å sitte helt selv, varierer mye. Noen klarer det kanskje ved 6 måneders alder, men mange sitter ikke før de er 9 måneder. Eller enda eldre.

– Det er mange foreldre som setter barnet til bords i en stol før de egentlig bør, advarer Vea.

Før barnet kan sitte selv, er det bedre at det får sitte på fanget med ryggen inntil den voksne mens det spiser. Da får det best støtte, samtidig som det føler seg tryggere.

Er det farlig?

En annen fordel med å ha barnet på fanget i starten, er at du kan reagere raskt dersom det setter fast mat i luftrøret.

En studie fra 2008 viser at noen matvarer er mer vanlig for barn å sette fast i halsen enn andre, skriver Norsk Helseinformatikk. Vær spesielt oppmerksom på ting som kylling med bein, pølser, rå gulrøtter, kjøtt, fisk med bein og epler. Peanøtter, godteri og popkorn står også på lista, men dette bør uansett ikke være en del av menyen for en baby.

Mikalsen understreker at det er spesielt viktig å være oppmerksom på farene for kvelning når du begynner å gi barnet biter med mat.

– Mange foreldre er veldig redde for at barnet skal sette maten i halsen, men egentlig styrer de dette veldig bra selv, sier Vea.

Hun forklarer at barn kan brekke seg tidlig, lenge før maten har kommet så langt bak i halsen at det er fare for at den setter seg fast. Derfor kan det også virke mer dramatisk enn det egentlig er når barnet brekker seg. Så lenge maten kommer ut, går det fint.

Følg godt med på barnet

– De kan jo sette mat i halsen når de mates med skje også. Da kan vi faktisk stikke skjea så langt bak i halsen at vi «hopper over» noen trinn i spiseprosessen, sier Vea.

Ernæringseksperten mener vi foreldre bør prøve å roe oss litt ned og la barnet få prøve seg mer fram. Samtidig understreker hun at vi alltid må være tilstede og følge godt med på barnet mens det spiser.

Hva kan barnet spise?

Vea anbefaler å starte med kokte grønnsaker. Gulrøtter, gresskar og søtpotet er litt søte og faller ofte i smak. En liten brokkolibunt er god å holde i og har morsom konsistens.

– Barn liker også å se de ulike fargene og prøve smakene hver for seg.

Som all hard mat, bør grønnsakene kokes godt i starten. Da blir det enklere for barnet å mose maten med gommene og tunga.

– Kok gjerne grønnsakene i ei god kraft, så får de i seg ekstra proteiner andre næringsstoffer, sier Vea.

Hun sier myke frukter, for eksempel avocado, modne pærer eller papaya, er andre gode alternativer i starten.

Det er ikke noe i veien for at barnet får fisk relativt tidlig, og også mørt, mykt kjøtt som kan rives går helt fint for mange barn.

Del opp maten i biter som gjør det mindre sannsynlig at de kan settes fast i halsen. Druer og små tomater bør for eksempel deles opp på langs. Kokte gulrøtter bør deles opp i staver, heller enn mynter. Epler kan gjerne deles i staver før de dampes lett.

– Lag grøtkaker barnet kan spise selv

Norge er fortsatt en grøtnasjon, og det er ikke bare fordi det er enkelt. Babygrøt er ofte tilsatt jern, og det er noe av hovedgrunnen til at babyer anbefales å få fast føde fra 6 måneders alder.

Barn er nemlig født med fulle jernlagre, men dette brukes opp i løpet av det første halvåret. Morsmelk inneholder lite jern. Derfor er det viktig at barnet får tilført jern gjennom annen mat fra denne alderen, skriver Helsenorge.no.

Hvis du ønsker å gi barnet grøt, men opplever at ungen nekter å gape for skjea, kan du lage det Vea kaller grøtkaker.

Kok en tjukk grøt, spre den i et tjukt lag utover en tallerken og avkjøl den. Del den opp i staver eller ruter og la barnet plukke dem opp og spise selv.

Barnas favoritt

Stabburet Leverpostei er naturlig rik på jern, og er en av de beste kildene til et

Les mer

Barnet får utforske maten

En av fordelene som ofte trekkes frem med å la barnet spise selv, er at det blir bedre kjent med maten. Det får kjenne ulike konsistenser, temperaturer og smaker på en annen måte enn om det utelukkende mates med most mat. En brokkolikvast og en kokt gulrot smaker ikke det samme i biter hver for seg som i en brokkoli- og gulrotpuré.

Mikalsen sier det ikke er noen motsetning mellom det å få i barnet nok mat og det å introdusere det for ulike smaker, lukter og konsistenser. Hun mener dog at barnet bør få litt tid til å lære seg å spise før det bør spise selv.

– Når barnet er 8–9 måneder og har spist en stund, vil du i større grad kunne gi barnet biter. Da vil det kunne føre maten til munnen og spise selv, sier hun.

De fleste barn synes dette er interessant og spennende. Ved denne alderen vil også de fleste barn kunne sitte litt lenger.

– Det er viktig å huske at barn er forskjellige, med ulikt modenhetsnivå. Det betyr at disse overgangene ikke vil være statiske, men må vurderes ut ifra barnets modenhetsnivå og utvikling, noe vi helsesykepleier gjør i vår praktiske hverdag, sier Mikalsen.

Får babyen i seg nok mat?

En bekymring mange foreldre har, er om barnet får i seg nok mat. Da er det viktig å huske på at det ikke først og fremst er for å få i seg enormt mye næring at babyen begynner å spise fast føde.

Det handler blant annet om at morsmelk ikke lenger har nok jern etter seks måneder. I tillegg blir barnet introdusert for nye smaker, lukter og konsistenser, noe som kan gi dem et bedre utgangspunkt for å spise sunt og variert også seinere i livet.

Mikalsen sier det vil variere mye hvor godt barnets behov for næring kan dekkes av fast føde, spesielt hvis barnet skal spise alt selv.

– Det er viktig å være oppmerksom på at barnet får tilført nok mengde næringsrik mat som dekker barnets ernæringsbehov og sikrer god utvikling hos barnet, sier hun.

Helsestasjonen kontrollerer at babyen vokser og legger på seg i tråd med forventet vekstkurve ved hvert besøk hos helsesykepleier.

Vea understreker at det er viktig å se an barnet og føle seg litt fram. Noen vil få i seg greit med mat fra starten, andre trenger mating med skje ved siden av.

– Noen unger er veldig sta og vil bare ete selv. Min andre unge, for eksempel, ville bare ete selv. Jeg fikk ikke lov til å gi ham noe med skje, sier hun.

Det er ikke noe i veien for å kombinere de ulike metodene. Da sørger du bare for at barnet får i seg nok mat, samtidig som det får leke og lære ved å spise selv fra starten.

Bør retningslinjene justeres?

Siden babystyrt mattilvenning ikke nevnes med ett ord i Helsedirektoratet offisielle retningslinjer, er det naturlig å spørre om dette bør vurderes.

Plusstid kontaktet Helsedirektoratet for å høre hva de sier om hvordan babystyrt mattilvenning er eller kan bli forenelig med deres offisielle anbefalinger, men de avsto fra å svare på alle spørsmål. De har som policy å ikke bidra med svar til det de kaller markedsføringskanaler.

Ifølge forskningsartikkelen «Baby-Led Weaning: The Evidence to Date» publisert i Current nutrition reports i 2017 trengs det fortsatt mer forskning før vi kan si noe sikkert om effektene av babystyrt mattilvenning. Vi vet foreløpig ikke nok om hvordan det påvirker barnets næringsinntak, spisevaner og forhold til mat.

Helsemyndighetene i Norge baserer sine anbefalinger på forskning. Derfor er det lite sannsynlig at retningslinjene revideres før slik forskning foreligger.

– Vi har ikke kjennskap til om dette er en egen metode som drøftes på nasjonalt nivå og eventuelt skal tas inn i nasjonalfaglige retningslinjer, sier Mikalsen.

Babystyrt mattilvenning

  • Babystyrt mattilvenning («baby-led weaning» på engelsk) går ut på at barnet spiser selv allerede fra det begynner å få fast føde ved 4–6 måneders alder.
  • Både Ammehjelpen og flere eksperter på barneernæring anbefaler å la barnet utforske maten ved å få spise selv med det samme. Helsedirektoratet beskriver derimot ikke denne metoden i sine nasjonale retningslinjer og anbefaler at du gir barnet finmost mat i starten.
  • Dersom du ønsker å bruke babystyrt mattilvenning, kan det fint kombineres med mating av finmost mat i en slags hybridløsning.
  • Husk at barnet alltid må sitte oppreist når det spiser for å unngå at det setter fast mat i halsen. Dersom barnet ikke kan sitte selv, kan det også sitte støttet på fanget ditt mens det spiser. Sørg for at det har godt støtte i ryggen og ikke sitter for lenge.
  • Bitene bør være såpass store at barnet selv kan plukke dem opp og føre dem til munnen. Start med myk mat som lett kan moses med ganen, for eksempel kokte grønnsaker eller myke frukter.

Babystyrt mattilvenning

  • Babystyrt mattilvenning («baby-led weaning» på engelsk) går ut på at barnet spiser selv allerede fra det begynner å få fast føde ved 4–6 måneders alder.
  • Både Ammehjelpen og flere eksperter på barneernæring anbefaler å la barnet utforske maten ved å få spise selv med det samme. Helsedirektoratet beskriver derimot ikke denne metoden i sine nasjonale retningslinjer og anbefaler at du gir barnet finmost mat i starten.
  • Dersom du ønsker å bruke babystyrt mattilvenning, kan det fint kombineres med mating av finmost mat i en slags hybridløsning.
  • Husk at barnet alltid må sitte oppreist når det spiser for å unngå at det setter fast mat i halsen. Dersom barnet ikke kan sitte selv, kan det også sitte støttet på fanget ditt mens det spiser. Sørg for at det har godt støtte i ryggen og ikke sitter for lenge.
  • Bitene bør være såpass store at barnet selv kan plukke dem opp og føre dem til munnen. Start med myk mat som lett kan moses med ganen, for eksempel kokte grønnsaker eller myke frukter.

Slik lykkes du med babystyrt mattilvenning

  • Sørg for at barnet er klart. Det må være sterk nok i nakken til å holde hodet godt selv og bør kunne sitte i en babystol uten hjelp. I tillegg bør de klare å flytte mat bakover i munnen ved å bevege kjeven opp og ned, skriver parents.com. De fleste babyer er klare rundt 6 måneder.
  • Husk at morsmelk eller morsmelkerstatning fortsatt er den viktigste maten for barnet fram til det er 10–12 måneder. I starten er den faste føden kun smaksprøver for å lære å spise og venne kroppen til annen mat.
  • Spis gjerne sammen med barnet. Hvis du ikke spiser selv, bør du uansett sitte sammen med det mens det spiser. Barnet kan med fordel få være en del av familiens samlede måltid når det er mulig.
  • Start med myke matvarer. Modne frukter, kokte eller dampede grønnsaker, flakete fisk eller kokte eggeplommer er gode alternativer.
  • Del maten i store nok biter til at babyen selv kan plukke dem opp og føre dem til munnen. I starten bør de være for store til å kunne settes fast i halsen. Når babyen selv får ta biter av maten, skal sjansen for at de setter bitene i halsen være mindre.
  • Hold deg rolig og pass på at barnet ikke setter noe i halsen. Det er ikke så ofte det skjer, men vær forberedt på at det kan Lær førstehjelpen du trenger så du vet hva du skal gjøre hvis uhellet kommer.
  • Vær tålmodig. Det tar tid å lære seg å spise på en helt ny måte. Ta dere god tid til måltidene og ikke forvent at barnet mestrer spisingen med det samme.
  • La barnet leke med, kjenne og klemme på maten, og forbered deg på at det kan bli mye grising. Bordmanerer kan de lære seg seinere.

Slik lykkes du med babystyrt mattilvenning

  • Sørg for at barnet er klart. Det må være sterk nok i nakken til å holde hodet godt selv og bør kunne sitte i en babystol uten hjelp. I tillegg bør de klare å flytte mat bakover i munnen ved å bevege kjeven opp og ned, skriver parents.com. De fleste babyer er klare rundt 6 måneder.
  • Husk at morsmelk eller morsmelkerstatning fortsatt er den viktigste maten for barnet fram til det er 10–12 måneder. I starten er den faste føden kun smaksprøver for å lære å spise og venne kroppen til annen mat.
  • Spis gjerne sammen med barnet. Hvis du ikke spiser selv, bør du uansett sitte sammen med det mens det spiser. Barnet kan med fordel få være en del av familiens samlede måltid når det er mulig.
  • Start med myke matvarer. Modne frukter, kokte eller dampede grønnsaker, flakete fisk eller kokte eggeplommer er gode alternativer.
  • Del maten i store nok biter til at babyen selv kan plukke dem opp og føre dem til munnen. I starten bør de være for store til å kunne settes fast i halsen. Når babyen selv får ta biter av maten, skal sjansen for at de setter bitene i halsen være mindre.
  • Hold deg rolig og pass på at barnet ikke setter noe i halsen. Det er ikke så ofte det skjer, men vær forberedt på at det kan Lær førstehjelpen du trenger så du vet hva du skal gjøre hvis uhellet kommer.
  • Vær tålmodig. Det tar tid å lære seg å spise på en helt ny måte. Ta dere god tid til måltidene og ikke forvent at barnet mestrer spisingen med det samme.
  • La barnet leke med, kjenne og klemme på maten, og forbered deg på at det kan bli mye grising. Bordmanerer kan de lære seg seinere.