Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

ADHD hos barn: Her er tegnene du kan se etter

Har barnet ADHD eller er det bare urolig? Slik ser du forskjell.

Foreldre med urolige, ukonsentrerte eller sinte barn har kanskje tenkt tanken. Har barnet mitt ADHD eller bare «maur i rompa»? For hva er egentlig forskjellen – og når blir det en diagnose?

Gro Janne Wergeland

Gro Janne Henningsen Wergeland er overlege ved Klinikk Psykisk Helsevern for barn og unge, Helse Bergen.

– Noen barn er mer aktive, ukonsentrerte og impulsive enn andre. Noen ganger viser dette seg kun i enkelte perioder eller i enkelte situasjoner, mens det andre ganger er tilstede mer eller mindre hele tiden og på tvers av ulike situasjoner og i en slik grad at det påvirker fungering og trivsel i hverdagen. Vi snakker først om en diagnose når vanskene er så omfattende at de gir funksjonstap som påvirker fungering og trivsel hverdagen, sier Gro Janne Wergeland, overlege ved Klinikk Psykisk Helsevern for barn og unge, Helse Bergen og førsteamanuensis ved Universitet i Bergen.

Ifølge Wergeland, er det viktigste å få en god beskrivelse av vanskene og hvordan dette påvirker barnet i hverdagen, både hjemme, på fritiden og på skolen. Oftest er det aktuelt med observasjoner i barnehage eller skole.

Som en del av utredningen innhentes opplysninger om barnets utviklingshistorie. Når oppsto utfordringene, hvordan har de utviklet seg og har det vært noen endringer? Har barnet vist utfordringer med språkutvikling, sosiale utfordringer, lærevansker eller andre forhold? Det er viktig å vurdere i hvilken grad vansken kan forklares av medisinske forhold. Som en del av utredningen er det viktig å vurdere om det er andre forhold som kan forklare vanskene, for eksempel hjemme eller på skolen  som for eksempel  konflikter, skilsmisse, utrygt klassemiljø eller mobbing?

– Debut, varigheten og hvordan det påvirker barnet i barnehage og skole, hjemme og på fritiden er viktig å får en god beskrivelse av. Det er ikke en blodprøve eller test som kan bekrefte ADHD men en samlet vurdering av informasjon, observasjoner og undersøkelser, sier Wergeland.

Reguleringsvansker

Kristin Alise Jakobsen er overlege ved Nordlandssykehuset.

Kristin Alise Jakobsen, overlege ved Nordlandssykehuset, nevner reguleringsvansker som et av de vanligste tegnene på ADHD hos barn. Hun forteller at symptomene kan variere både med alder og kjønn, men at barnet ikke klarer regulere temperament, humør, aktivitet og søvn er ofte et gjennomgående tema.

– Kanskje har barnet vanskeligheter med det sosiale, fordi de ikke klarer å vente på sin tur eller leke fint sammen med andre barn. Ved ADHD er det vanlig å skifte aktivitet ofte, barnet sitter urolig, må stadig bevege på seg og gjøre noe nytt. Barnet har rett og slett problemer med å finne roen, opplyser Jakobsen.

Noen barn vil være ekstra engstelige, mens andre søker mer risikofylte aktiviteter og tenker lite over konsekvenser. Fellesnevneren er at barn med ADHD er «mer» enn andre barn, og at det følger med mer bråk og uro.

– Gutter er oftere hyperaktive enn jenter, jenter har oftere en indre uro som gir andre typer vansker. Mange tenker at «h*n er så konsentrert når han spiller/maler/bygger lego, da kan h*n ikke ha ADHD», men det å ikke kunne regulere oppmerksomhet er også et trekk, de er enten helt ukonsentrert, eller helt konsentrert. Hvis de er spesielt interesserte i noe, vil de (som oss andre) ha lettere for å følge med på og konsentrere seg om det, forklarer Jakobsen.

Sjekk ut andre sykdommer

Det første du bør gjøre om du mistenker ADHD er å avklare om det er andre ting som gjør at barnet strever. Hører barnet dårlig, har det allergier eller andre sykdommer som gjør dem urolige, har de lærevansker eller er svært intelligente?

– Barn som har vært utsatt for traumer kan ha samme symptomer som et barn med ADHD, slik at det er viktig å tenke på. For å finne ut om barnet har lærevansker eller motsatt, er det skolen og PPT som skal gjøre en utredning. Ideelt sett bør det gjøres før barnet henvises til BUP. Neste skritt er henvisning til BUP.

For å få en ADHD-diagnose skal symptomene gi en funksjonsnedsettelse, altså skal det føre til problemer for barnet på flere arenaer. Hvis barnet kun strever på skolen, men har evne til å få og holde på venner, driver med fritidsaktiviteter uten problemer, og ikke er urolig hjemme, og følger faglig progresjon vil det sannsynligvis ikke få en ADHD-diagnose.

Viktig å utelukke andre ting

Andre faktorer som spiller inn er et urolig klassemiljø, sosiale vansker eller problemer på hjemmebane.

– Om det ikke er noe annet som vanskelighetene bedre forklares som, kan det være ADHD. Men det er viktig å undersøke om det er noe annet i barnets liv som har forårsaket utfordringene, sier Wergeland ved Universitetet i Bergen.

– Om barnet for eksempel sliter med angst eller depresjon kan det også gi konsentrasjonsvansker. Et barn som er utsatt for traumer kan ha symptomer som ligner på ADHD. Det er viktig å være oppmerksom på om konsentrasjonsvanskene kommer av en annen grunn? Samtidig kan man både ha ADHD og andre vansker.

Wergeland medgir at det kan være særlig utfordrende  å vurdere ADHD-problematikk når barna er i barnehagealder. Om barna viser tydelige vansker i så ung alder, er det likevel ofte hensiktsmessig å sette i gang pedagogiske tiltak i barnehagen og gi veiledning til foresatte. Deretter velger man ofte å følge med å vurdere utviklingen ved overgang til skolen.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

Aktuelle hjelpemidler

Jakobsen ved Nordlandssykehuset understreker at det skal være en moderat til alvorlig tilstand før det behandles med medikamenter. Hun anbefaler å sjekke ut om det finnes foreldreveiledningskurs i kommunen, for det å treffe andre familier som strever med samme problematikk kan være nyttig for alle.

– Det er noen steder som tilbyr noe som heter nevrofeedback. Hjelpemiddelsentralen har dessuten endel hjelpemidler for organisering, som klokke, dags- og ukeplanlegging. Jeg har sett mange barn få hjelp til søvn med en kuledyne og det gjøres studier på om omega-3 har effekt på ADHD.

Det er en bagatellisering av de utfordringene mange unger, ungdom og voksne opplever hver dag, å si at «det er bare og bevege seg litt mer».

– Dette er en medfødt lidelse som oppleves som svært utfordrende og leve med av mange, og det kan føre til både tapte leveår, og tapt utdanning og arbeidsinntekt i livsløpsperspektiv.

ADHD er en medfødt tilstand som man ikke vokser av seg. Men, som alt annet i en kropp som vokser og utvikler seg, kan det endre karakter, og det kan dempes. Hyperaktivitet går som oftest over etter hvert, men ikke alltid. Mange vil oppleve at når de jobber med noe de er veldig interesserte i, at det er enklere å leve med enn da de gikk på skolen. Men reguleringsvanskene kan de som voksne også ha, både på temperament, humør og søvn.

Symptomene på ADHD:

Konsentrasjonsproblemer:

  • Vansker med å gjennomføre oppgaver
  • Skifter ofte fra én aktivitet til en annen uten å gjøre seg ferdig
  • Problemer med å følge instruksjoner
  • Vansker med å organisere aktiviteter
  • Distraheres lett

Hyperaktivitet:

  • Vansker med å sitte stille
  • Uro i hender og føtter
  • Rastløshet, indre uro
  • Som drevet av en indre motor

Impulsivitet:

  • Kan ikke vente på tur
  • Avbryter eller forstyrrer andre
  • Handler uten å tenke seg om

Kilde: ADHD Norge

Symptomene på ADHD:

Konsentrasjonsproblemer:

  • Vansker med å gjennomføre oppgaver
  • Skifter ofte fra én aktivitet til en annen uten å gjøre seg ferdig
  • Problemer med å følge instruksjoner
  • Vansker med å organisere aktiviteter
  • Distraheres lett

Hyperaktivitet:

  • Vansker med å sitte stille
  • Uro i hender og føtter
  • Rastløshet, indre uro
  • Som drevet av en indre motor

Impulsivitet:

  • Kan ikke vente på tur
  • Avbryter eller forstyrrer andre
  • Handler uten å tenke seg om

Kilde: ADHD Norge