Skribent:
Kategori:

Barsel

Skribent:
Kategori:

Barsel

Ulønnet permisjon: Slik får du råd, selv med lav inntekt

Noen måneder med ulønnet permisjon er mulig for de alle fleste, sier forbrukerøkonomene. Det krever litt planlegging og noen små endringer i rutiner, men kanskje er det lettere enn du tror.

Pappa mater barnet sitt.
Ulønnet permisjon er en måte å få mer tid med barna på, enten det er fordi dere venter på barnehageplass eller bare vil være hjemme lenger enn den betalte permisjonen tillater. Det er økonomisk mulig for de fleste av oss, men det betyr også tapte rettigheter. Foto: iStock

Ulønnet permisjon i en periode er derfor aktuelt for mange småbarnsforeldre her i landet. Selv om permisjonsordningen i Norge er i verdensklasse, er det ikke gitt at timingen på den betalte permisjonen og når barnet får plass i barnehagen går helt opp.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen. Foto: Pixabay

Noen ønsker å være hjemme lenger enn staten betaler dem for, mens andre tvinges til det på grunn av manglende barnehageplass. Heldigvis er det ikke bare noe de rikeste blant oss kan få til.

Mulig for de fleste

Ifølge Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, kjent fra Luksusfellen på TV3, er dette noe de fleste av oss kan få til.

– Med få unntak tenker jeg at det er noe alle har råd til. Alle kan selvsagt ikke dra på jordomseiling eller ta et halvår på Maldivene, men mange tar noen måneder ulønnet permisjon for eksempel fram til barnet begynner i barnehage om høsten. Med litt planlegging og reduserte utgifter i en periode, er det innenfor for de aller fleste, sier han.

Forbrukerøkonom Henriette W. Quanvik. Foto Beate Willumsen

Forbrukerøkonom Henriette W. Quanvik er forbrukerøkonom i Helomvending.no og har skrevet boka «Penger som varer lenger, et rikere liv» sammen med søster og kollega Beate Willumsen. Quanvik mener alle kan få til å ta ulønnet permisjon om de vil det nok.

– Med god planlegging, omfordeling av ressursene og selvdisiplin, finnes det mange muligheter. Nå er det selvsagt vanskeligere for de som er alene, og ikke har en ekstra forsørger å lene seg på. De vil måtte planlegge enda bedre, sannsynligvis kutte enda kraftigere i utgiftene, og samtidig spare opp det de trenger i forkant, legger hun til.

Kartlegg familiens økonomi

Det første du bør gjøre, er uansett å gå grundig gjennom familiens økonomi. Sett opp en oversikt over hvor mye penger som kommer inn og hvor mye som går ut hver måned. Sørg for å få med alle forventede utgifter, inkludert alt til bolig, transport, mat, klær, aktiviteter, sparing og gjeld. Alt som inngår i husholdningsbudsjettet, bør kartlegges i detalj.

Quanvik forklarer at de månedlige levekostnadene kan reduseres en god del for de fleste av oss.

– Hvor mye du må spare for å kunne ta ut én måned ulønnet permisjon, kommer an på hvor høye utgifter familien har, sier hun.

Hvor mye må dere egentlig spare?

Gundersen sier det er svært viktig å sette opp et detaljert budsjett over alle utgifter dere kommer til å ha i permisjonstiden. Slurver dere her, får dere fort én eller flere negative overraskelser.

– Litt forenklet trenger du å spare opp forskjellen mellom månedlige utgifter og månedlige inntekter, ganget med antall måneder du skal ha ulønnet permisjon, utdyper han.

Dette forutsetter at det er to forsørgere med inntekt i familien, og at én jobber mens den andre tar ut ulønnet permisjon. For aleneforeldre eller i tilfeller der begge foreldrene vil ta ulønnet permisjon samtidig, blir naturligvis utfordringen tøffere.

Han trekker fram tre viktige ting å tenke på når dere regner ut hvor mye dere må spare:

  1. Jo rimeligere dere klarer å leve under permisjonen, jo mindre må dere spare opp på forhånd.
  2. Jo mer dere sparer opp på forhånd, jo romsligere kan dere ha det under permisjonen.
  3. Jo tidligere dere starter sparingen, jo mindre må dere sette av per måned eller jo romsligere får dere det under permisjonen.

Kan dere leve helt uten inntekt?

Mange av utgiftene, for eksempel til husleie, lån, mat, strøm, telefon eller forsikring, er omtrent de samme om du er i jobb eller ei.

Dersom dere tar ulønnet permisjon for å reise eller bo et annet sted i en periode, vil noen av utgiftene kunne reduseres eller kuttes helt. Samtidig får dere reise- og oppholdsutgifter på toppen av utgiftene dere likevel har her hjemme.

– Det er derfor om å gjøre å planlegge godt. Planleggingen består i å beregne hvor store utgifter dere har under permisjonen og spare opp dette beløpet på forhånd. Regnestykket blir det samme som over, men uten inntekter: sum utgifter per måned ganget med antall måneder i ulønnet permisjon, sier Gundersen.

Hvis dere velger å reise eller bo hjemmefra, for eksempel i utlandet, i denne perioden, bør dere vurdere å leie ut boligen mens dere er borte. Dette kan gi en betydelig ekstrainntekt.

Jenny Skavlan x Pierre Robert

Stretchy ull og wraptopper er perfekt under graviditeten. Passer både til voksende mage og amming.

Les mer

– Ikke lev på lån og kreditt!

Selv om det går an å låne penger eller dra kredittkortet, fraråder både Gundersen og Quanvik å ta permisjonen på kreditt.

– Ikke en gang vurder å tenke at dere bare kan dra kredittkortet for å få råd til permisjonen. Da utsetter dere bare problemet, og må betale tilbake med høye renter senere, sier Gundersen.

– Hvis dere ikke klarer å sette av penger på forhånd, tenker jeg det betyr at det egentlig ikke er noe dere prioriterer, sier Gundersen.

Se hvor dere kan stramme inn mest

For å se hvor stort sparingspotensial dere har, kan du innføre full kjøpestopp på alt som ikke er livsnødvendig for en periode. Regn deretter ut de månedlige utgiftene på nytt.

– Ved å kutte der man kan, vil det kreve et mindre oppspart beløp for å kunne gå hjemme en periode uten lønn, sier Quanvik.

Hun sier mange blir sjokkert når de oppdager hvor mye penger de har brukt på ting de egentlig ikke trenger. En slik midlertidig kjøpestopp vil blottlegge hvilke vaner – eller uvaner – som har kostet dere mest. Da blir det også enklere å se hvor dere har mest å spare.

Krever selvdisiplin

– I teorien er det egentlig lett å spare mye, dersom du har inntekt. Det som er vanskelig, er å holde fast ved nye vaner og rutiner og ikke falle for alle fristelsene til å kjøpe ting vi ikke trenger, sier hun.

For å spare en del penger, trenger du både en god plan og selvdisiplin. De som har størt potensial for sparing, er de som tjener godt og sløser mye.

– Andre har det kanskje trangt økonomisk i utgangspunktet. Da vil det være litt vanskeligere å finne steder å kutte, og sparingen vil som regel ta litt lenger tid, sier Quanvik.

Hun understreker at motivasjon og disiplin er viktig, uansett hvor stort sparepotensial du har. Du må stramme inn der du kan helt til sparemålet er nådd.

– Det er viktig at paret snakker godt sammen og planlegger sammen. Og når sparefasen starter, må selvsagt begge være innstilt på å gjøre de tiltak som dere er blitt enige om. Det hjelper ikke om én sparer hvis den andre fortsetter å sløse, legger Gundersen til.

Behandler sår hud

Er basert på 25 % sinkoksid som gir huden god beskyttelse og forebygger bleieutslett.

Les mer

Transport: Vurder å kutte bilen

Bilen spiser mye av budsjettet. I tillegg til selve bilen, kommer driftskostnader, avgifter og vedlikehold. Kanskje har dere til og med to biler, uten at det er strengt nødvendig?

– Dersom en familie kan klare seg uten bil, vil det også bety store besparelser. Et godt alternativ til bil, er en sykkel med sykkeltralle. Det fungerer fint å frakte barn eller handleposer i tralla, sier Quanvik.

Hvis du bytter ut bilen med sykkel, må du regne med å bruke litt mer tid og energi på å komme deg fra sted til sted. Kanskje krever det litt bedre planlegging. Likevel er gevinstene mange – både for miljøet og deg.

– Denne løsningen kan gi en god helseeffekt, som jo kan være verdifull i seg selv, sier Quanvik.

Mat: Spar mer ved å handle smartere

Etter bolig og transport, er mat den største utgiftsposten i de fleste husholdninger. Her er det mye å spare for de fleste av oss, ifølge Quanvik.

– Familien min på fire sparte inn 50.000 kroner i året kun i matutgifter, bare ved å bli bedre på planlegging, være prisbevisste og utnytte alle rester, forteller hun.

Gundersen sier at det å lage handlelister og ukehandle, tvinger deg til å planlegge innkjøp av mat og husholdningsartikler. Da handler du smartere, kjøper mindre og kaster mindre.

– Jo flere ganger vi er på butikken i løpet av en uke, jo mere penger bruker vi totalt sett. Følger du handlelisten slavisk og ikke handler mer enn det som står på lista, unngår du også den dyre impulshandlingen. Her kan mange familier spare tusenlapper hver måned, sier han.

Sparetips i matbutikken:

  • Planlegg godt før du går i butikken og kjøp bare det som står på lista.
  • Sjekk hva som er på tilbud før du planlegger ukas handleliste.
  • Handle én, maks to ganger i uka.
  • Se på kiloprisen, ikke stykkprisen.
  • Kjøp sesongens råvarer.
  • Kjøp store pakker og lag middag for flere dager. Frys ned det du ikke bruker.
  • Unngå å handle mat og andre dagligvarer på bensinstasjonen eller kiosken.

Klær og utstyr: Arv, bytt eller kjøp brukt

Selv om det ofte sies at det er dyrt med alt barnefamilier trenger av klær og utstyr, er det også en utgiftspost med et stort sparepotensial. Her er det nemlig enkelt å spare mye.

  • Finn noen du kan arve fra eller bytte med. Arranger byttekvelder i nabolaget eller foreslå en byttekasse i barnehagen eller på skolen.
  • Reparer alt som kan repareres. Det er både enkelt og rimelig, bra for lommeboka og bra for miljøet.
  • Unngå å kjøpe ting dere ikke faktisk trenger. Vær kritisk når du kjøper nye klær – er dette noe du faktisk har behov for eller har du bare lyst på noe nytt?
  • Velg å kjøpe brukt når det er mulig, eller benytt deg av salg hvis noe ikke kan kjøpes brukt.

Alle sløser – alle kan slutte

– Alle sløser, altså bruker penger på ting vi egentlig ikke trenger, sier Gundersen.

Vi spiser ute, tar taxi, går på kafé, abonnerer på streamingtjenester, betaler treningsavgifter uten å trene, kjøper velværeprodukter, spiser godteri, røyker eller snuser, drikker alkohol, spiller eller gambler.

Ofte bortforklarer vi denne sløsingen med at det er snakk om småbeløp, eller at vi har jobbet hardt og fortjener det. Skal vi spare, må vi slutte å lure oss selv på denne måten. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å spare penger, er nemlig å kutte ut nettopp denne sløsingen.

Gundersens beste tips for å sløse mindre:

  • Dropp å spise ute, og lag heller maten selv.
  • Dropp den daglige kjøpekaffen til 35 kroner. Spar 12.000–13.000 kroner i året.
  • Bytt ut kantinematen med niste hjemmefra. Spar 6000–7000 kroner i året.
  • Kutt snusen. Spar 10.000–20.000 kroner i året.
  • Kjør kollektivt til jobb, heller enn å ta bilen. Spar 1000 kroner i måneden.
  • Dropp manikyr, massasje, spa og behandlinger, og kutt ned på eller dropp frisørbesøkene.

Faste utgifter kan også forhandles

En del faste utgifter kommer du ikke unna. Boliglånet må betales ned. Nødvendige forsikringer bør du ikke kutte – det kan få enorme konsekvenser. Når du ikke kan fjerne en utgiftspost, bør du prøve å redusere den så mye som mulig.

– Gå kritisk gjennom faste utgifter. Kanskje du betaler for mye for mobilabonnementet, bredbåndsabonnementet og forsikringene? Må dere trene på treningssenter? Har dere lavest mulig rente på boliglånet? spør Gundersen.

Undersøk om banken er villige til å sette ned renta di eller vurder å flytte lånet til en annen bank med bedre vilkår. Undersøk om andre forsikringsselskaper kan gi deg en bedre pris for samme dekning.

En telefonsamtale kan også være nok for å få ned prisen på et mobil- eller bredbåndabonnement. Hjelper ikke det, kan du finne et rimeligere abonnement hos en annen tilbyder.

Flere tips for å spare til ulønnet permisjon

  • Utsett store og dyre innkjøp. Vent for eksempel med å bytte ut sofaen, tv-en eller bilen.
  • Gå gjennom alt dere har av forsikringer. Mange er dobbeltforsikret uten å vite det. Sjekk hva dere har gjennom jobb og fagforening, samt hva dere betaler privat.
  • Har du studielån i Lånekassen, kan du undersøke om du kvalifiserer for å søke om betalingsutsettelse.
  • Jobb ekstra hvis du har mulighet til det. Både ekstrajobber, ekstravakter og overtid gir mer penger i kassa. Bare sørg for å sette dem av til sparing.
  • Rydd alt fra garderoben til garasjen og selg klær og ting du ikke lenger har bruk for.

Ulønnet permisjon koster mer enn tapt lønn

Før du velger ulønnet permisjon, er det viktig å være klar over at du kan gå glipp av viktige rettigheter i denne perioden. Du tjener ikke opp feriepenger eller pensjon, og du får heller ikke sykepenger ved sykdom.

– Ved kortere permisjon vil dette være håndterlig for de fleste, men det er viktig å legge inn i regnestykket at feriepengene blir mindre året den ulønnede permisjonen, advarer Gundersen.

– Ved langvarig ulønnet permisjon, vil den som har permisjon tape pensjonsopptjening på jobben og få mindre pensjonsopptjening i Folketrygden. Én måte å kompensere dette på er at den som er i jobb, betaler inn til en pensjonssparekonto for den som er i permisjon, sier han.

I tillegg kan den som tar ulønnet permisjon, særlig om den er lang, kunne gå glipp av opprykk og forfremmelser i jobben. Dermed kan det få store konsekvenser for både karriere og framtidig lønnsutvikling.

Alt dette bør du ta med inn i vurderingen. Selv om de fleste kan klare å få råd til en periode uten lønn, kan det få uante konsekvenser hvis dere ikke forbereder det godt.