Kategori:

Barsel

Kategori:

Barsel

Har du spedbarn med vondt i magen? Dette kan du prøve

Det er mange ulike grunner til at spedbarn får vondt i magen. Her er de vanligste, samt rådene du trenger for å lindre babyens smerte.

Magesmerter baby
Hvis barnet ditt har magesmerter og gråter en del, er det viktig å huske at målet i seg selv ikke er å stoppe gråten, men å trøste og trygget barnet, mener ekspertene. Foto: iStock
Helsesykepleier Camilla Ingdal Hansen

Camilla Ingdal Hansen jobber som helsesykepleier i Malvik kommune.

Ingen av oss synes det er noe særlig å ha vondt i magen, men spesielt fortvilende kan det være for nybakte foreldre når babyen gråter og gråter – og tydelig plages av smerter. Helsesykepleier Camilla Ingdal Hansen i Malvik kommune forklarer at det er mange ulike grunner til at spedbarn får vondt i magen.

– Det er vanlig at spedbarn kan ha luftplager eller magesmerter da tarmsystemet til babyer er umodent, og kan oppleve å ha smerter i forbindelse med denne umodenheten, sier Ingdal Hansen.

Hun understreker at barnets gråt er babyens måte å kommunisere og bearbeide inntrykk på.

– Det kan oppleves fortvilende og vanskelig for foreldre om barnet gråter mye. Om barnet har magesmerter og gråter en del er det viktig å huske at målet i seg selv ikke er å stoppe gråten, men trøste og trygge barnet.

Magesmerter hos baby

Merethe Bragstad

Merethe Bragstad jobber som helsesykepleier i Drammen. 

Også Merethe Bragstad, helsesykepleier og avdelingsleder for Helsestasjonene i Drammen, mener det aller viktigste er at foreldrene forsøker å holde seg rolig.

Bragstad forteller at kolikk opptrer hos omtrent 20 prosent av alle nyfødte. Diagnosen kolikk gis når man har utelukket andre årsaker til spedbarnets gråt og uro. Årsaken til kolikk er ukjent, men er en tilstand hvor spedbarnet gråter tre timer eller flere timer hver dag, minst tre dager i uken, i en periode på minst tre uker.

– Dersom foreldrene lurer på om barnet deres har kolikk, er det lurt å ta kontakt med helsestasjonen for å få veiledning og råd. Mange foreldre som har kolikk barn opplever seg slitne og rådville i å finne ut hva som plager sitt barn. Foreldrene bør oppsøke helsestasjonen om de kjenner på slitenhet og har spørsmål, slik at de kan få veiledning og hjelp, anbefaler helsesykepleieren,

Andre årsaker til magevondt hos spedbarn kan ifølge Bragstad være at barnet svelger mye luft under måltidene, både ved amming og ved flaskemating. Noen barn kan også gulpe mer enn vanlig, og dermed oppleve ubehag fra surt mageinnhold som kommer i spiserøret.

Jenny Skavlan x Pierre Robert

Stretchy ull og wraptopper er perfekt under graviditeten. Passer både til voksende mage og amming.

Les mer

Magesmerter ved amming

Livet med en nyfødt baby kan for noen være litt overveldende, og det er helt normalt at nybakte foreldre møter på noen utfordringer. Ingdal Hansen forteller at spedbarn kan oppleve å få vondt i magen i forbindelse med amming,

– Barn som har for dårlig sugetak eller for stramt tungebånd vil ikke kunne få til nok vakuum som trengs for å kunne die effektivt på brystet. De vil ofte miste taket på brystet å svelge mye luft, forklarer helsesykepleieren.

Hos brysternærte barn kan overproduksjon hos mor føre til at melken kommer fortere og i større mengde, slik at barnet da svelger mer luft, som igjen kan gi luftsmerter hos barnet. Det samme kan barnet oppleve dersom kvinnen har sterk utdrivningsrefleks.

– Her kan det hjelpe å ligge når en ammer eller lene seg mer bakover når en ammer, tipser Ingdal Hansen.

Tegn på overproduksjon hos mor kan være konstant melkespreng, som kan oppleves både før, under og etter amming. Andre tegn er at det lekker fra det andre brystet under amming og at du kan ha tendens til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse.

– Hos spedbarnet kan du se at babyen spiser glupsk, stresser og kaver under ammingen. Det lekker gjerne melk fra munnvikene når det dier og lar seg sjeldent ammes i søvn. Du kan også se at barnet blir raskt ferdig med ammingen og ønsker mat raskt igjen. Barnet kan også ofte gulpe etter amming, ha luftsmerter og hyppig avføring som kan være grønn og skummende, påpeker Ingdal Hansen.

Råd mot magesmerter baby

Dersom du tror du har overproduksjon anbefaler Ingdahl Hansen å lese om «heltømming og intervallamming» på ammehjelpen.no, for å kunne regulere produksjonen. Hun forklarer at det ikke anbefales til bruk før barnet er eldre enn syv dager. Dette for at kroppen skal få noe tid på å regulere produksjonen selv etter fødsel.

Ingdahl Hansen anbefaler også å sjekke at det ikke er for lite eller for mange hull på smokken til flasken. Og dersom barnet ammes anbefaler hun at barnet får spise seg ferdig på et bryst, før det andre eventuelt tilbys.

– Dette for at barnet skal få i seg den fete melken som kommer på slutten av måltidet. Når barnet er ferdig med å spise er det alltid lurt å la det få mulighet til å rape. Man kan for eksempel la barnet komme opp ved skulderen, strykes varsomt oppover ryggen mens man støtter under rumpen. Ikke stress, la barnet få tid til å rape, forklarer helsesykepleieren.

Ingdal Hansen mener et lurt tips mot magesmerter til spedbarn er å ha en god ammeteknikk eller flasketeknikk, samt å finne en metode for å få ut luft etter mating.

– Noen barn svelger også en del luft under mating, da kan det være lurt å ta en pause i matinga for å prøve å få ut luft. Om barnet har luft i magen (kan ofte kjennes at magen blir stram), kan det hjelpe barnet med forsiktige strykninger i sirkelbevegelser over magen, sykle med beina til barnet eller presse bena forsiktig opp mot magen. Babymassasje kan også være lindrende til barn som har vondt i magen, tipser helsesykepleieren og legger til:

– Mange barn foretrekker å bli båret om de har vondt i magen. Da holder tarmene seg i bevegelse, som kan virke lindrende. Bæretøy kan da avlaste armer hos den som bærer barnet, i tillegg til at nærheten og varmen til den som bærer også kan virke som trøst for barnet.

Forstoppelse spedbarn

Dersom du har en mistanke om at barnet ditt har forstoppelse, er det ifølge Bragstad viktig å skille på om barnet fullammes, delammes eller får flaske.

– Et spedbarn som fullammes kan ikke bli ordentlig forstoppet. Det er ikke noe unormalt at det kan gå opptil syv dager uten at det har hatt avføring, så fremst det virker i god allmenntilstand, forklarer helsesykepleieren og utdyper:

– Et spedbarn som får morsmelkerstatning kan bli forstoppet, og bør derfor ha avføring hver dag. Hvis du opplever at barnet blir litt hardere i avføringen, kan du tilsette litt maltekstrakt i melken.

Et annet råd er å gi barnet litt sviskesaft eller sviskemos, dersom det har begynt å spise fast føde.

– Når barnet skal begynne med å spise fast føde, er det lurt å introdusere den grove maten gradvis. Amme før en introduserer fast føde og gi en ny matsort om gangen. Gi vann som drikke til måltidene. Dersom barnet ikke ammes, kan barnet få morsmelkerstatning etter det har spist litt fast føde, forklarer Bragstad og legger til:

– Om barnet virker forstoppet og de vanlige forebyggende rådene som å gi vann til måltidene, sviskesaft eller -mos, malt i melken ikke fungerer, bør foreldrene søke råd og veiledning på helsestasjonene, slik at de får rett råd til sitt barn.

For de større barna som plages av forstoppelse anbefaler Ingdal Hansen et fiberrikt kosthold.

– Treg mage kan oppstå ved introduksjon til fast føde, viktig å huske at barnet skal starte med vann samtidig som det starter med fast føde. I tillegg kan sviskemos, maltekstrakt eller aprikosmos hjelpe mot treg mage, samtidig som aprikosmos også inneholder C-vitamin som fremmer jernopptaket i tarmen, forklarer helsesykepleieren.

Diaré hos barn

Diaré går som regel over av seg selv i løpet av noen dager til en uke, uten legebehandling. Men er du i tvil om barnets allmenntilstand så bør du kontakte lege, er rådet fra helsesykepleierne. Ved diaré kan barnet raskt miste væske og stå i fare for å bli dehydrert. Diaré gir tynn og hyppig avføring, vanligvis mer enn tre ganger daglig. Barnediaré kan også føre til oppkast, magesmerter, lett feber og dårlig matlyst

– Hvis du ammer, bør du fortsette med dette. La barnet amme ofte og lenge. Hvis babyen fortsatt er tørst eller har mye diaré, gi ekstra væske, som vann. Morsmelk inneholder den næringen som barnet trenger, og morsmelkens næringsinnhold tilpasser seg barnet når det sykt. Om barnet ikke får i seg nok væske via ammingen, så kan en søke råd hos helsestasjonen eller legen, anbefaler Bragstad.

Dersom babyen får væske av flaske, kan det fortsette med sin vanlige morsmelkerstatning. Melken skal ikke fortynnes og du kan gjerne gi barnet ditt vann, i tillegg til morsmelkerstatningen.

– Små slurker hvert femte minutt er bedre enn å prøve å få dem til å drikke mye på en gang. Følg med på barnets allmenntilstand, og sørg for nok væske. Et friskt spedbarn bør ha fem gode våte bleier daglig. Rådfør deg med lege eller helsestasjonen om du vurderer å gi barnet ditt elektrolyttløsning som du får kjøpt på apoteket, tipser Bragstad.

Unngå brus til dehydrerte barn

Hvis barnet ditt har begynt å spise fast føde, det vil si at de er over 4 måneder, kan du gi barnet vanlig mat dersom de vil ha det. Du bør unngå å gi sterke sukkerholdige drikker som brus og juice.

– Disse kan nemlig øke risikoen for dehydrering, da de inneholder kun sukker og ikke en balanse mellom sukker og salt som kroppen trenger ved væsketap. Gi væske som barnet er vant til og like i første omgang. Forsøk med eplemost og Farris, tipser helsesykepleieren og legger til:

– Babyer som er innlagt på sykehus eller har hatt diaré i lang tid, kan ha nytte av laktosefri melk mens de kommer seg. Laktosefri melk kan være lettere å fordøye for babyer som har hatt diaré. Laktosefri melk skal ikke gis til barn med kjent allergi mot kumelkproteiner.

Men Bragstad understreker at dersom du ikke får i barnet ditt annen væske, er brus og juice bedre enn ingen væske.

Mors matvaner

Ifølge Ingdal Hansen er det veldig sjelden at magesmerter hos babyen skyldes noe mor har spist. Mor kan derfor spise det hun vanligvis gjør når hun ammer.

– Erfaringsmessig ser vi at brysternærte barn kan reagere noe på matvarer vi voksne kan få luft i magen av; som kål, løk, erter. Vi ser også at enkelte barn reagerer med uro og gråt om mor inntar mye kaffe eller koffeinholdige drikker, påpeker helsesykepleieren.

Om du mistenker at barnet reagerer på noe du spiser er det lurt å kutte det ut for en liten periode, for deretter å prøve igjen. Ser du samme reaksjon da, kan det være greit å holde seg unna disse matvarene en liten stund, er rådet fra Ingdal Hansen.

– Mange tenker at magevondt ofte skyldes det mor spiser, og noen ganger kutter man ut mange viktige matvarer på grunn av dette. Det er ikke noe vi anbefaler. Prøv heller etter en stund igjen for å se om barnet tåler det bedre. I noen tilfeller kan barn reagere på kumelkproteiner gjennom mors melk.

Bragstad påpeker at noen spedbarn kan reagere på kumelkproteinet, både i morsmelken og i morsmelkerstatningen. Hun anslår at det er rundt to til tre prosent av alle barn som kan reagere på kumelkproteinet. I noen tilfeller debuterer allergien tidlig med symptomer som oppkast, kraftig gulping, diare, magesmerter, hudutslett og pustebesvær.

– Andre barn kan få litt mer diffuse symptomer som løs avføring, mistrivsel, liten vektøkning og vekst. Lurer en på om barnet har en slik allergi, er det viktig å rådføre seg med lege eller helsesykepleier slik at en ikke setter i gang tiltak unødvendig. Siden det ikke er mange barn som har en ordentlig kumelkprotein-allergi, er det viktig at en har rådført seg med helsepersonell , slik at en ikke utelukker ting fra sitt eller barnets kosthold som er av betydning for vekst og utviklingen til barnet.

Tommelfingerregler ved magesmerter:

    • Gi barnet ro under måltidet, ikke stress.
    • Ved amming, ikke bytt brystet for ofte, la det få i seg den fete melken som kommer mot slutten av måltidet.
    • La barnet få muligheten til å rape etter endt måltid, la det komme opp ved din skulder og stryk barnet varsomt over ryggen mens det støttes under rompen. Gi barnet tid til å rape, ikke stress her.
    • Ved luftsmerter, kolikk, er det viktig for barnet at du som foreldre er rolig og roer det med å trøste, bære (kolikkgrepet), vugge, nærhet. Mange barn roer seg ved bæring (i sjal og lignende).
    • Et spedbarn som får morsmelkerstatning kan bli forstoppet, og bør derfor ha avføring hver dag.
    • Hvis du opplever at barnet blir litt hardere i avføringen, kan du tilsette litt maltekstrakt i melken. Eventuelt gi barnet litt aprikosmos, sviskesaft eller sviskemos, dersom det har begynt å spise fast føde.
    • Hvis du mistenker at barnet ditt har kolikk, eller luftsmerter er det godt å søke råd hos helsesykepleier for god veiledning.
    • Luftsmerter kan spedbarnet få om det svelger luft under spisingen, enten via amming eller flaskemating. Da er det godt å få en god veiledning i forhold til amme- og flasketeknikk.
    • Fullamming krever mye energi fra moren, og derfor det viktig for moren og barnet at mor har et balansert og variert kosthold. Det kreves ca. 1000 kcal ekstra til mor ved fullamming.
    • Oppsøk lege dersom barnets allmenntilstand ikke er bra (ikke gir god kontakt, spiser eller sover dårlig). Ikke har vanlig avføringshyppighet, farge og konsistens på avføring. Dersom barnet går ned i vekt eller har store brekninger eller gulper mer enn det som er vanlig.
    • Oppsøk lege dersom smertene er kraftige eller stadig tilbakevendende.
    • Hvis spedbarnet har intense magesmerter og skriking avbrutt av symptomfrie intervaller på noen minutter, må lege kontaktes raskt. Da kan det være noe som heter tarminvaginasjon.

Kilder: Helsesykepleier Merethe Bragstad og helsesykepleier Camilla Ingdal Hansen.