Kategori:

Uteaktiviteter

Kategori:

Uteaktiviteter

Kjenner dere igjen fuglene?

Er det en svarttrost eller bokfink som synger? Hva er forskjellene på kjøttmeis og blåmeis i utseendet? Få med ungene på gjettelek og sjekk om dere klarer å plassere riktig fugleart!

Fuglesangen er i full gang og vitner om at våren er i anmarsj. Men er det er en svarttrost eller linerle som synger? Og er det en kjøttmeis eller blåmeis som er på besøk fra meise-slekta? Å gjette på hvem som er hvem av gjestene som kommer og setter seg på balkongen vår eller fyller trærne i hagen, kan være en morsom lek for både store og små.

Test fuglekunnskapen

Under har vi beskrevet 10 av de mest kjente fugleartene i Norge, som alle er utbredte rundt om i landet. Spar på fasiten og la hele familien få teste sine kunnskaper.
Står dere fast på sangen? Med den norske app-en WhatBird,kan dere ta opp fuglesangen på mobilen og få svaret med en gang. Det finnes også mange nettsteder som registrerer fuglelyder, for eksempel xeno.canto.org, der fugletittere over hele verden sender inn opptak av fuglearter.

 

Her er våre 10 fugler:

Kjøttmeis

Kjøttmeis. Foto: Pixabay

Kjøttmeisa finnes stort sett over hele landet, spesielt i områder med løv- og blandingsskog.
Utseende: Vakker og fargerik med grønn rygg, blålige vinger med en hvit stripe på tvers, blå hale, gul underside med en bred svart vertikal stripe på brystet, svart hode/strupe og store hvite kinn. Beina er blålige, nebbet lite og svart. Hannen har en bredere svart stripe på brystet og er svartere i buken enn hunnen.
Sang: Kjøttmeisen har mange ulike sanglyder, og kan også imitere andre meiser. Hver hann har flere sangtyper. Blant lokkelydene er «ping ping», «huit huit» eller «ti tuui».

Blåmeis

Blåmeis. Foto: Pixabay

Blåmeis finnes landet rundt, unntatt på høyfjellet.
Utseende: Tydelig mindre og mer intenst blå på fargen enn kjøttmeisa. Blå på issen De viktigste forskjellene i utseende finner vi i hodet: Den er blå på issen og har en svart strek fra nebbet gjennom øyet og bak i nakken. Over denne går det en tilsvarende hvit strek.
Sang: Sangen er en trillelignende tonerekke, sit-sitt-sirrrrrrr. En variant er en hakkende tonerekke som innledes med et par fløytetoner fulgt av hui hui pe-pe-pe-pe- pe.

Grønnfink

Grønnfink.Foto: Pixabay

Grønnfink finnes i det meste av landet, spesielt på åpen kulturmark i lavlandet og langs kysten.
Utseende:
 Grågrønn farge med gule tegninger på vingene. De gule feltene på halen blir synlige i flukt. Kraftig nebb.
Sang: Klangfull kanarifugl-lignende sang der en slags “tuit”-lyd gjentas i sekvens og øker i hurtighet.

Bokfink

Bokfink. Foto: Pixabay

En av fugleartene det er flest av i Norge.
Utseende: 
Bokfinken har hvite fjær på vingeknoker og vingebånd. Hannens ansikt og bryst er brunrødt, mens hunnen generelt er brunere på farge.
Sang: Om våren kan du høre hannene synge trillende sang som nesten kan virke som en ertende latter. Så det kan jo være en huskeregel når du skal huske hvordan bokfinken synger: Tenk på en ertekrok!

Løvsanger

Løvsanger. Foto: Pixabay

Fuglearten som teller flest i antall i Norge.
Utseende:
Løvsangeren er litt som en «grå mus» når det kommer til utseendet. Gråbrungrønn, med gulhvit bryst og strupe og hvit buk. Det mest karakteristiske er en gulhvit stripe som går over øyet, nesten som et øyenbryn.
Sang: Myke fløytende huit-lyder i raskt tempo.
Psst: Mange forveksler løvsangerens og bokfinkens sang, men det er en forskjell på slutten av strofen. Hører dere hva?
(Svar: Bokfinken er kraftigere og har en tydelig avslutning på strofen – i motsetning til den dalende trillen som løvsangeren har.)

Stær

Stær. Foto: Pixabay

Stæren er utbredt i det meste av Norge, og liker seg spesielt godt i åpne, menneskeskapte områder som for eksempel jordbrukslandskap.
Utseende:
 Stæren har mørke farger som i sollys skimrer i metallisk grønt og blått. Ytterst på vingene er det lyseflekkede spetter, som hunnen har flest av om våren. Hunnen er også sterkere lilla og grønn.
Sang: Stærens sang kan være alt fra hermelyder, gnisninger og klapring til langtrukne, lyse plystrelåter.

Svarttrost

Svarttrost. Foto: Pixabay

Finnes over det meste av Sør-Norge bortsett i fra på høyfjellet.
Utseende:
 Svarttrost-hannen er helt svart med oransjegult nebb og en gul ring rundt øyet, mens hunnen er mørkebrun med litt lysere strupe og bryst.
Sang: Fra februar av synger den en melodiøs plystrende og jodlende sang .

Linerle

Linerle. Foto: Pixabay

Finnes over hele landet, ofte nært hus og hager. Den er veldig tillitsfull og liker godt å spise brødsmuler fra fuglebrettet.
Utseende:
 Svart på hode og bryst, hvite kinn, hvit buk og lang mørk stjert. Hunnen har lignende farger, men ikke så sterke.
Sang: sivit-sivit +kvitrende sang

Dompap

Dompap. Foto: Pixabay

Finnes over hele landet, men er mest tallrik på Østlandet og i Trønderlag.
Utseende: Hannen har rødt bryst, grå rygg, hvite vingebånd og svarte hode. Hunnen har brunt bryst, men er ellers lik hannen.
Sang: Sangen er lavmælt med gnissende toner, som en tørr svamp som gnukkes på en rute, ispedd myke fløytelåter.

Flaggspett

Flaggspett. Foto: Pixabay

Mest vanlig på Sør- og Østlandet, men kan også sees hekkende enkelte steder fra Rogaland og opp til Troms.
Utseende: Flaggspetten har et vakkert sort- og hvitmønster på ryggen broket svart og hvit, har hvit buk og er rød på bakparten under halevingen. Hannen har en firkantet rød flekk i nakken, og unge flaggspetter har i tillegg rød isse. En tydelig hvit stripe går over skulderpartiet.
Sang: Flaggspetten har den raskeste trommevirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet. Sangen veksler mellom lyse skrik og trommeslag.

 

Kilder: Naturfag.no, naturvernforbundet.no, xeno.canto.org, Store Norske Leksikon (snl.no), forskning.no, miljolare.no, wikipedia.no.