Skribent:
Kategori:

Fest og høytid

Skribent:
Kategori:

Fest og høytid

Hvilket juletre bør du velge? Her er rådene

Kunstig juletre eller ekte, norsk eller utenlandsk? Og hva gjør vi når jula er over og treet må ut, bort og vekk?

Velge riktig juletre
Kvaliteten på et juletre kommer an på når det ble hogd og hvordan det har blitt behandlet. Foto: iStock

Det har ikke vært så høyt salg av plasttrær det siste året. Det skulle også bare mangle når det har vært så mye fokus på hvor miljøskadelig det er.

John-Anders Strande er daglig leder i bransjeorganisasjonen Norsk Juletre

John-Anders Strande er daglig leder i bransjeorganisasjonen Norsk Juletre. Han skrev hovedoppgaven sin om juletreproduksjon, og har en master i skogbruk.

– Man må ha et plasttre i 21 år før det skal være like miljøvennlig som å kjøpe et ekte tre. Da begynner det å gå opp for folk at det ikke er miljøvennlig, sier han.

Også Framtiden i våre hender konkluderer med at naturtrær, helst så lokalt produsert som mulig, er best for miljøet. Samtidig minner de om at forskjellen mellom de ulike typene er så liten at det er langt viktigere for miljøet hva du pakker inn og legger under juletreet. Hvis du går for et plasttre, anbefaler organisasjonen å droppe trær laget av PVC-plast. Såkalt PE-plast er bedre.

I en spørreundersøkelse utført for Nationen, svarte 29 prosent av de spurte at de foretrekker plastre. De kunstige trærne var faktisk den mest utbredte juletretypen alle andre steder enn på landsbygda, der flest velger vanlig gran.

Ulike typer juletrær

Det tar syv til ti år for et grantre å vokse seg stort nok til å selges som juletre. Så mange som 65 prosent av nordmenn velger edelgran, mens 35 prosent går for et vanlig grantre.

– De to mest vanlige juletretypene i Norge er fjelledelgran, normannsedelgran og vanlig gran. Ingen edelgraner er naturlig norske. Normannsedelgran har sitt genmateriale fra Georgia, mens fjelledelgran er fra det vestlige Nord-Amerika.

Strande forteller at det ikke er fare for spredning når det gjelder innførselen av edelgran, slik det for eksempel var med sitkatrærne, som ble plantet langs kysten i Norge fra 1950-tallet, og siden har spredt seg.

– Vi setter trærne i plantasjer, og hogger dem lenge før de når spredningsdyktig alder, sier Strande.

Prisene varierer, men hvis du betaler 650 kroner for en to meter høy normannsedelgran, har du ikke blitt lurt. Fjelledelgranen er ofte litt dyrere, og ligger på rundt 700 for samme høyde, mens en vanlig gran går for rundt 500 kroner.

Barnas favoritt

Pynte pepperkaker til jul? Gjør det enkelt med ferdigbakte pepperkaker fra Sætre.

Les mer

Kortreist eller importert

Norge produserer en million juletrær i året, mens Danmark dyrker frem og hogger så mye som tretten millioner trær hvert år. Når vi skal kjøpe et juletre, er det vanskelig å vite om vi kjøper et norsk eller utenlandsk tre. Det er også vanskelig å vite hva som kvalitetsmessig er best.

– Det går båt fra Oslo til Danmark, så Oslo er veldig utsatt for danske trær. Men vil man ha et norsk tre, er det ikke noe problem, understreker Strande.

Et klassisk A-tre koster det samme om det kommer fra Norge eller Danmark. Prisen avhenger mer av kvaliteten på trærne vi faktisk kjøper.

– Vi har en helt annen struktur på produksjonen her, enn i Danmark og andre land i Europa. Vi er mange produsenter, men vi er små. Gjennomsnittsarealet per bonde er mye mindre, sier Strande.

I Danmark er produsentene større, og de fleste trærne går igjennom et grossistledd. I Norge blir de fleste trærne omsatt mer direkte.

– Det er mye mer miljøvennlig å frakte et tre den korte veien inn til et juletremarked, enn å få det importert fra utlandet, sier Strande. Et annet argument for å kjøpe et norsk juletre, er at fremmede småkryp kan følge med på lasset når importtrærne hentes inn i landet. Forsker Frode Ødegaard frykter at dette i verste fall kan få alvorlige konsekvenser for det norske økosystemet.

Derfor drysser noen juletrær

Hver jul kommer den evige debatten rundt dryssing. Når et tre drysser, betyr det at det er i ferd med å dø og derfor slipper nålene. Strande forteller at kvaliteten på et juletre, og hvor mye det kommer til å drysse, handler om når det ble hogd og hvordan det er behandlet.

– Hvordan er næringsstatusen til treet før det blir hogd? Hvis det har en god “matpakke”, holder det seg lenger, forklarer han.

Edelgran er som mange ganske riktig tror, genetisk bedre anlagt enn gran. Derfor holder de lenger enn vanlige grantær før de begynner å drysse. Men her handler det igjen om hvordan treet er behandlet.

– Et lokalt tre er hogd senere enn et importert tre, som vil være hogd tidligere og ha ligget på pall en god stund før det når sluttbruker, sier Strande.

Hvis du vil være helt sikker på at treet er ferskt når du tar det med hjem, drar du på selvhogst.

Piffer opp antrekket

Strømpebukse med mønster eller farger er en enkel måte å piffe opp et antrekk, og skape variasjon i

Les mer

Gi juletreet et lengre liv i stua

Det aller viktigste for trær er vann. Og her kan Strande fortelle at juletrær trenger mye mer vann enn de fleste tror. Teorien om å skulle akklimatisere trærne i garasje eller en kjølig kjeller før de tas inn i huset, stemmer.

– Jo kaldere det er ute, desto viktigere er denne akklimatiseringen. Men det er viktig å huske at treet også må få vann mens det står i kjelleren eller garasjen, sier han.

Når juletreet har kommet helt inn i stua, er det viktig å unngå varmekilder, og se seg ut en plass der det er litt kjølig.

– Når treet hogges får det en skade. Treet vil prøve å tette skaden med kvae. Det vil si at det kommer ut kvae på snittflaten, forklarer Strande.

Slik kvitter du deg med treet

Hver kommune har egne regler for kasting av juletrær, og du må selv undersøke med den kommunen du bor i.

Jørgen Bakke Fredriksen jobber i Renovasjonsetaten i Oslo kommune.

– De siste årene har vi organisert innsamling av juletrær i Oslo. Vi oppretter litt over tusen hentepunkter, og ber folk legge trærne sine der. Vi holder på en ukes tid med å samle inn trær, sier Jørgen Bakke Fredriksen fra Renovasjonsetaten i Oslo kommune.

Han forteller at Oslo er i et særtilfelle fordi det er så mange husstander i kommunen. Det er ikke mulig for renovasjonsbilene å samle inn de gamle trærne ved hver husstand i tillegg til den vanlige innsamlingen. Men kommunen er veldig opptatt av å få trærne inn.

– Juletrærne inngår i det vi kaller hageavfall. De går direkte til kompostering, og blir til jord og kompostprodukter, sier Bakke Fredriksen.

Den organiserte innsamlingen hjelper de som ikke har bil, eller annen mulighet til å komme seg til en offentlig gjenbruksstasjon. Hvis kommunen ikke hjelper til med innsamlingen, kan det oppstå villfyllinger.

Bakke Fredriksen understreker at det ikke er gunstig å kutte opp trærne og kaste bitene i vanlige avfallsposer. Barnåler og kvister kan da lage hull på posene, og skape kaos med resirkuleringen.

–De grønne og blå posene dyttes ut fra sorteringsbåndet til resirkulering. Hvis det blir hull i for eksempel de grønne posene, tyter matavfallet ut på sorteringsbåndet. Det som bli liggende der går ikke til resirkulering, men til forbrenning. Kvist og stammer kan også skade sorteringsbåndene. Det vil vi gjerne unngå at skjer, sier Bakke Fredriksen.