Jeg skal nå fylle påskeeggene, og har lest at mørk sjokolade, skumgodt og vingummi er bedre alternativ enn de tradisjonelle favorittene. Kan ikke bare et påskeegg inneholde det som det alltid har gjort, nemlig Nidar egg, melkesjokolade, kvikklunsj osv?
Det er riktig at mørk sjokolade er et bedre alternativ til melkesjokolade
fordi det inneholder mer kakao og dermed gir litt antioksidanter. Men utover
dette er kaloriinnholdet det samme. Du kan også spare på kalorimengden ved å
erstatte skumgodteri med marsipan. Samtidig inneholder marsipan gunstige
fettsyrer, og noen vitaminer og mineraler på grunn av mandelinnholdet. Jeg
synes du skal fylle eggene med det du liker og forbinder med tradisjon og
hygge. Og mitt beste og sunneste tips er å redusere størrelsen på egget til
det halve!
Hvilke urter kan man gi til små barn som skal venne seg til barnemat? Jeg vil lage maten selv, og har hørt urter er ett fint alternativ til krydder. Min lille jente blir 5 måneder.
Flott! Til å begynne med holder det med rene frukt- og grønnsakmoser. Her kan
du bruke både gulrøtter, Vi begynte med moste gulrøtter, pastinakk, potet,
blomkål, brokkoli, mais, søtpotet osv. Kok først grønnsakene i usaltet vann,
og mos med stavmikser el.liknende. Det er også fint å kombinerer flere
grønnsaker. Etterhvert kan du også tilsette litt kanel på eplemosen, litt
persille på potetmosen eller litt timian/oregano på grønnsaksmosene.
Jeg lurer på om det er mulig for meg å finne ut hvor mye kalorier jeg bør spise? Jeg prøver å slanke meg og trener jevnlig, men vekten har stoppet opp. Så da er de noen kloke hoder som har fortalt meg at jeg muligens spiser for lite så forbrenningen da blir for lav. Stemmer dette, og finnes det noen måte å finne ut om forholdene trening/ mat er riktige for meg?
Ta en titt på Sosial og Helsedirektoratet sine sider om Norske anbefalinger
for ernæring og fysisk aktivitet!
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapporter/norske_anbefalinger_for_ern_ring_og_fysisk_aktivitet_18423
Jeg har hørt noen si at det er dumt å spise før man legger seg, mens andre sier det er helt ufarlig. Går det utover nattesøvnen eller kroppen på noen måte å spise før man legger seg?
De fleste sover best om de legger seg på ”passe full” mage. Hva det innebærer
er veldig individuelt. Men kan det kan være lurt å spise litt på kvelden,
slik at du har krefter til å stå opp dagen detter. Men ikke være så mett at
man sliter med å sovne. Jeg kan per i dag ikke si 100% sikkert at det
spiller en rolle når på dagen du spiser, men de fleste studier tyder på at
det er gunstigst å spise relativt jevnt ut over hele dagen.
Hva er sunn livsstil ifølge deg? Har du noen råd eller anbefalinger for hvordan man skal ha en sunn livsstil?
For meg er sunn livsstil knyttet til god helse og overskudd til å mestre
hverdagslige oppgaver i tillegg til aktiviteter på fritiden. Til dette
kreves daglig mosjon, et fornuftig kosthold hvor jeg får i meg alt jeg
trenger av næringsstoff hver dag, og en god natt søvn. Men, det holder ikke
med havregryn og gulrøtter hvis man ikke har det godt med seg selv. Omgang
med venner, evne til å takle stress og morsomme interesser/hobbyer er alle
viktige ingredienser i en sunn livsstil.
Jeg er veldig glad i smeltet ost og har et spørsmål i den forbindelse. Jeg har tatt utgangspunkt i en enkel brødskive med smør og ost. Vil jeg få i meg det samme antall kalorier/fett osv dersom jeg gratinerer den i en ov/mikro kontra spise den som en vanlig brødskive med ost?
Jeg syns det smaker så mye bedre og har lett tilgang på mikro på jobben. Tenkte mest på å spise det i lunsjen. Det jeg er usikker på er om det skjer noe i gratineringsprosessen som gjør at kroppen sliter med forbrenningen eller noe sånt.
Osten du har på brødskiven blir ikke fetere når du varmer den i mikrobølgeovn.
En skive ost har samme fettinnhold enten den er kald eller varm. Det kan
imidlertid hende du legger på ekstra ost når den skal gratineres? Og fettet
blir mer synlig når osten er varm. Det er for øvrig ikke nødvendig med smør
under osten når den skal varmes!
Jeg sliter med veldig følsom mage, og lurer på om jeg kan være allergisk mot noe. Jeg spiser 2 knekkebrød til knekkebrød med pålegg eller havregryn og drikker alltid skummet melk. Til lunsj og kvelds blir det det samme. Til middag spiser jeg det jeg får servert (jeg bor på Folkehøgskole), og så blir det frukt av og til. Jeg føler at uansett hva jeg spiser og hvordan jeg spiser (spiser sent og tygger maten godt) så får jeg vondt i magen.
Ut ifra det du skriver om kostholdet ditt er det vanskelig å si om det er noen
av matvarene du reagerer på. Det er mange ting i hverdagen som kan utløse
mageproblemer, både ved bekymringer, stress, angst og andre
hverdagsproblemer kan man oppleve urolig mage. Mitt råd er at du i første
omgang sørger for å få tilstrekkelig med mat (to knekkebrød til frokost kan
utvides til 4 eller 2 brødskiver), ha regelmessige toalettbesøk, gjerne til
faste tider. Spis kokte grønnsaker fremfor rå, og spis frukt i forbindelse
med frokost/lunch fremfor før og etter middag. I stedet for melk kan du
prøve Cultura eller Biola på havregrøten/frokostblandingen. Yoghurt eller
andre syrnede melkeprodukter er også fint å bruke til dessert. Husk også å
drikke godt med vann hver dag. Sørg også for nok søvn, og forsøk å ”fjerne”
årsakene til eventuelt stress, Ved diarè og vekttap/ lav kroppsvekt er det
alltid viktig med legeundersøkelse med henblikk på cøliaki.
I jungelen av omega- 3 preparater dukker det stadig opp nye produkter. Hva er egentlig best av fiskeolje, selolje, tran og krill?
I produktene du nevner er det en noe ulik sammensetning av fettsyrer.
Fiskeolje, selolje og tran foreligger i triglyserid form, mens krill
hovedsakelig kommer i form av fosfolipider.
Selolje inneholder mer av omega-3-fettsyren DPA, men mindre omega-3-fettsyrer
totalt enn fiskeolje. Foreløpig finnes det imidlertid lite dokumentasjon på
effekten av krillolje.
Studier som dokumenterer den gunstige effekten av de langkjedete fettsyrene
DHA og EPA er gjort på fiskeolje. Og det er god dokumentasjon for at
fiskeolje reduserer risikoen for hjerte og karsykdom, reduserer symptomer på
leddgikt og har stor betydning for både utvikling og funksjon av hjerne og
nervesystemet.
Det viktigste er allikevel å fokusere på mengde omega-3 produktet gir deg, og
at dette består av de marine fettsyrene EPA og DHA. Samt sørge for å få
dekket myndighetenes daglige anbefaling på 1- 2 gram omega-3. Enten dette
kommer i form av fisk eller kildene nevnt over. Det er også verdt å ta med i
betraktning at det er seriøse aktører som leverer kosttilskuddet, og se an
pris i forhold til den mengde omega-3 du faktisk får.
Jeg har akkurat sittet i en diskusjon med noen som hadde "sett på TV og hørt på radioen" at kroppen til overvektige produserer fettceller i tillegg til de som allerede er der, og at dette er celler du aldri blir kvitt selv om du går ned i vekt, til tross for at de ikke har noen skikkelig funksjon ettersom de ikke inneholder fett. Dette bryter med hva jeg selv mener å vite om temaet. Ettersom de aller fleste av kroppens celler har en bestemt levetid virker det ulogisk for meg at vi vil produsere nye celler som ikke har "gyldige funksjonelle egenskaper" noe som vil være tilfelle i en kropp som er i balanse med hensyn til matinntak og forbrenning. Har du kjennskap til hva disse menneskene jeg diskuterte med siktet til sånn at jeg kan lese meg opp på emnet?
Antall fettceller i kroppen er konstant etter at vi har nådd voksen alder,
uavhengig av om man går opp eller ned i vekt. Det er også årsaken til at det
kan være så vanskelig å holde vekten etter en vektreduksjon. Overvekt i
barne- og ungdomsårene fører til at det dannes et høyere antall fettceller
enn hos normalvektige, og et høyt antall fettceller er en viktig
disponerende faktor for overvekt. Årlig danner kroppen 10% nye fettceller,
samtidig brytes omtrent like mange ned per år gjennom celledød. Dermed har
vennene dine dels rett i at man aldri blir kvitt disse cellene tross en
vektreduksjon. For øvrig har alle cellene i kroppen en ”gyldig funksjonell
egenskap”!
Hvorfor kan det være farlig å spise blåskjell man fanger selv?
Det kan i noen tilfeller være uheldig å spise blåskjell man fanger selv. Dette
skyldes at muslingen (blåskjellet) kan inneholde toksiner som gir
«Diarrhetic Shellfish Poisoning» (DSP), «Paralytic Shellfish Poisoning»
(PSP) eller «Azaspiracid Poisoning» (AZP).
I Norge er det hovedsakelig giftstoffet DSP som gjør blåskjellene giftige.
Symptomene inntreffer som oftest fra en halvtime til fire timer etter at man
har spist det, og kommer i form av kvalme, omgangssyke og diaré. PSP er en
nervegift, og ved større doser kan det være nødvendig med rask behandling av
lege. Symptomene vil merkes ved at man innen en halv time får prikking i
leppe, tunge og fingrer. Man vil føle nummenhet og denne følelsen vil spre
seg til ansikt og nakke, og man kan få problemer med åndedrettet. Ta kontakt
med lege ved symptomer eller mistanke om forgifting.
Før du sanker blåskjell sjekk Mattilsynets blåskjelltelefon: 820 33 333!