Jeg har en datter på 8 uker. Den siste uka har hun begynt å bli sinna og irritert når hun skal ha mat. Hun har spist godt fra første dag, men nå vil hun ikke lenger. Enkelte dager går det greit nok, men så slår hun seg helt vrang andre dager. Når hun gråter og er sulten legger jeg henne til, men da blir hun helt desperat og jeg får ikke roet henne. Hvis jeg får roet henne, nytter det ikke å legge til en gang til for da blir hun desperat igjen. Det virker som om hun er sulten, men vil likevel ikke ha pupp. Jeg får roet henne til slutt hvis jeg går rundt og bærer på henne, så nå bærer jeg på henne dagen lang i et sånt bæresjal. Til slutt er hun så sulten at hun må bare spise litt, men da hender det at hun spiser litt av en pupp før hun hyler igjen. Helsestasjonen nytter det ikke å ta kontakt med, da alt alltid er "helt normalt". Men det kan ikke være så veldig alright for mor når ungen din ikke vil ha melk men er sulten og bare griner. Jeg kan legge til at hun hadde kraftige luftsmerter fra hun var 2 uker til 4 uker, vi gikk da til kiropraktor og det fungerte veldig bra. Men jeg er nå usikker på om det er luftsmerter igjen eller ikke. Kan dette oppstå igjen? Trenger sårt et svar da jeg snart går på veggen.
Det er lett å forstå at du blir fortvilet når datteren din gråter og ikke vil
ta brystet når hun er sulten. Jeg synes du skulle prøve å ta kontakt med
helsesøsteren din å si at du er fortvilet og trenger litt råd og veiledning.
Det kan jo også være greit å få tatt en vekt for å se om hun får nok melk.
Det er litt vanskelig å vite hva dette handler om, men jeg vil prøve å komme
med noen tanker som du kanskje kan ha nytte av.
Det er viktig at du ikke presser henne til brystet. Hvis hun ikke vil, ta en
pause og prøv å roe henne og se om hun vil litt senere. La henne få søke
brystet.
Det kan hende at du blir stresset slik at utdrivningen din blir hemmet. Det er
derfor viktig at melken kommer før du legger henne til. Av og til kan det
være nødvendig med en nesespray som stimulerer utdrivningen. Den er på
resept og du må til lege for å få det.
Noen babyer blir lett distrahert hvis det skjer andre ting i rommet samtidig
som de skal spise. Kanskje kan det hjelpe at du er i et rom for deg selv
hvor det ikke er tv på?
Det kan jo også godt være at hun har vondt i magen. Kan det hende at du har
spist noe som hun reagerer på?
Det kan også hjelpe at du legger henne til når hun begynner å vise tegn til
sult, før hun er blitt veldig sulten og gråter.
Vi har en gutt på litt over 10 uker, som vi sliter med å få lagt på kvelden. Vi har laget faste leggerutiner, og etter at han har fått på seg natt tøy og blitt ammet prøver vi å legge han i senga. Det vil han absolutt ikke, han bare skriker. Vi prøver å synge og stryke på han i sengen, men han roer seg ikke. Så vi må ta han opp og la han sovne hos oss eller ved puppen før vi får lagt han. Vi prøver å legge han fra 7, men han sover sjeldent før 9. Når han først har sovnet går natten greit frem til kl 5. Da vil han ikke mer og bare skriker, så vi tar vi han opp i sengen vår. Da sover han fint i to timer til. Mitt spørsmål er om du har noen tips til hvordan vi kan få lagt han lettere på kvelden og om det er dumt at vi tar han opp i vår seng på morgenen. Et annet spørsmål: På dagtid er han stort sett blid men han liker ikke å ligge alene. Er dette vanlig? Han vil som regel ligge på oss, så vi lurer på om vi har skjemt han bort? Bør vi prøve å la han ligge alene eller skal vi bare fortsette og la han ligge på oss? Får så vondt av han når han skriker.
Det er fint at dere prøver å lære gutten deres å sovne i egen seng og at dere
legger han etter faste leggerutiner. Han vil da etter hvert forstå at når
han er trett skal han sovne i sengen sin. Dette vil kunne bidra til at han
får gode soverutiner og sover godt på natten.
Når dere legger han ned er det fint først å prøve og roe han i sengen. Får
dere han ikke til å roe seg, kan dere ta han opp å roe han på armen. Han er
så liten at han trenger at dere hjelper han å roe seg. Deretter legger dere
han ned i sengen igjen. Det er viktig at dere er på rommet og har det rolig
med dempet belysning, at dere snakker med beroligende stemme og har rolige
bevegelser. Kanskje må dere gjenta dette flere ganger før han roer seg.
Hvis han ikke roer seg før kl 21, kan det kanskje være en ide og prøve å legge
han litt senere enn kl.19. Det er viktig å finne det tidspunket han er trett
og begynne leggeritualet litt før, slik at han er trett, men ikke overtrett
når han legges.
Det viktigste er kanskje å lære han å sovne i sengen sin på kvelden. Når han
våkner på morgenen trenger han vel litt melk før han sovner igjen. Når han
ikke trenger melk på natten, vil han kunne sove i sengen sin til morgenen.
En baby på 10 uker bør etter hvert lære seg å ligge litt på en matte eller
lignende på gulvet. Det er fremdeles kontakten, at dere snakker sammen og
kos han trenger mest. For å lære han å like og ligge på gulvet er det fint å
legge seg ned med han. Han vil nå etter hvert bli opptatt av en leke som
dere kan henge opp over han og han vil oppdage hendene sine. Det er fint at
han er i nærheten av dere og at dere snakker med han. Etter hvert som han
klarer å gripe etter leker blir det mer spennende for han å ligge alene på
gulvet.
Jeg har en datter på 4 år som plages med vorte på en tå. Hun gir uttrykk for smerte når hun går. Har satt på plaster for å dempe trykket på tåen. Har du noen andre gode råd for dette?
Vorter er et virus. Den vil gå bort av seg selv etter en tid, men er smittsom
og bør behandles når den er smertefull som hos din datter. Du kan gå på
apoteket å kjøpe en vortesalve til henne, Verucid. La datteren din sitte med
føttene i vann slik at vorten mykes litt opp først, tørk godt og smør så på
vortesalven. Dette gjentaes hver kveld. Et par ganger i uken skraper du bort
løs hud på vorten etter et fotbad.
Hvis det tar lang tid og den ikke forsvinner, bør du gå til lege. Legen vil
kunne etse den bort. En slik behandling må gjentas noen ganger.
Har en gutt på 5,5 år. Han har en lillebror på 1,5 år, og vi venter ei lillesøster i mars.
Gutten på 5,5 er veldig utprøvende, han spør om å få lov til ting og hvis han ikke får lov gjør han det likevel. Han er litt urolig i kroppen, noe som går i "bølger". Det vil si at han har fine og rolige perioder også. Han er en travel type noe som ikke har tid til å gå på do, og noen ganger blir dette så akutt at han tisser eller bæsjer på seg. Han har veldig omsorg for lillebror, men synes det er veldig artig å tulle med han.
Vi er veldig opptatt av å rose han når han gjør noe fint, f.eks er flink til å spise mat, legge seg om kvelden, si fine ting, være snill og omtenksom mot andre og ha empati.
Hva skal vi gjøre med at han ikke hører på oss, og at han er så impulsiv og gjør ting uten å tenke på konsekvensene?
Det høres ut som gutten deres har mange gode egenskaper. Du skriver at han er
en travel type, men at uroen hans går i bølger. Kaskje kan dere tenke
gjennom hva som kan være årsaken til hans uro og ulydighet. Kan det være at
han er overtrett eller overstimulert av myeTV, mye godterier, at han føler
seg lite sett og trenger mer oppmerksomhet og bekreftelse eller kan det være
at han er så konsentrert lek? Jeg tenker at han trenger hjelp til struktur.
Kan dere hjelpe han å lage litt faste do-tider, som etter mat, før han går
ut, når han kommer hjem. Han trenger kanskje at dere minner han om det.
Etterhvert kan han ta mer ansvar selv.
For å få han til å høre på dere, er det viktig at dere respekterer han og det
han driver med. Det vil for eksempel si at dere forbereder han når han må
avslutte en lek å komme og spise. Kanskje må dere være med han å avslutte
den og fysisk ta han med dere til bordet. Dere må vise at dere tar ledelse
og bestemmer, men at han blir sett og respektert i det han driver med.
Kanskje trenger han litt oppmuntring underveis.
Du forteller at dere roser han for det fine han gjør. Det er kjempeviktig! Det
han får positiv oppmerksomhet på vil han gjøre mer av.
Jeg har en jente på 10 og en halv måned som er vanskelig å få mat i. Hun er veldig aktiv og
smiler masse, men ved siste kontroll var hun gått ned i vekt, og hun har gått mer ned siden. Hun er omkring 8.4 kilo og 71 cm. En typisk dag spiser hun rundt en halv grøtporsjon til frokost. Vi forsøker med brød, men det spytter hun ut og leker med. Rundt 12 prøver vi med grøt og brød igjen, da vil hun ikke ha noe, hun vrir seg og spytter ut igjen. Jeg prøver på nytt med grøt, brød og frukt klokka 15, men hun nekter. Hun kan spise litt melon eller banan. Rundt 16 prøver vi med middag, den samme som oss. Smaker og kan spise noen biter. 18.30 er det grøt og brød til kvelds, og etter mye kaving med grøt over hele kjøkkenet og meg, spiser hun litt over 1/2 porsjon grøt og 1-2 biter brød. Ammer enda, og hun drikker flere ganger hver natt, på dagen har hun ikke tid, drikker 2-3 minutter og blir så opptatt av annet.
Vi opplever at det ikke går å snakke med helsesøster som vi går til kontroll hos, vi har liten tillit til henne etter måten hun møter oss på. Krass når hun kommenterer vekt og sier vi må bli flinkere. Har nevnt barnevern som løsning om vi ikke skjerper oss. Hun maser om amming hver gang og snakker om opp til 2 år. Har sagt hun er lite interessert på dagen, og får tilbake at jeg må gjøre det bedre og kutte ut natt, fordi natt er bare tull!
Kan du gi noen råd angående mat og hva vi kan gjøre? Vil virkelig ikke ha barnevernet på døren og bli kalt en dårlig mor flere ganger av helsesøster, mener selv jeg ikke er det. Jenta mi er smilende og blid stort sett hele dagen og kjempeaktiv.
Barn som nærmer seg 1 års alder er ofte mindre interessert i å spise enn da de
var mindre. Verden rundt er spennende å utforske og de kan bli litt
uintersserte i å spise. Spesielt hvis foreldrene presser litt i dem mat, kan
det oppstå motvilje mot å spise. Noen barn er ganske småspiste og blir lett
mette. Hvis de da får litt mat eller drikke i magen blir de mette nok. Jeg
ser av vektkurven at datteren din er akkurat passe tung i forhold til
lengden sin. Men barn skal jo ikke gå ned i vekt.
Jeg er enig med helsesøsteren din at det er lurt å kutte ut amming på natt.
Morsmelk innimellom måltidene er også lurt å kutte ut. Tilby henne morsmelk i
måltidet etter mat. Du har gjort en kjempefin jobb med å amme henne til hun
er 10,5 måned. Anbefalingen er å amme frem til 1 år og da gå over til kumelk
gradvis, men gjerne gi litt morsmelk også frem til 2 år. Mange avslutter
ammingen når barnet er rundt 1 år. Men det er det du som bestemmer hva som
passer for dere.
Hvis du kutter nattamming og amming mellom måltidene vil hun bli mer sulten.
Det er viktig at måltidet blir en hyggelig stund og at der lar henne få være
endel av familien ved at dere spiser sammen, og at hun mer og mer får det
samme som dere spiser. Det virker motiverende på barn å få spise det samme
som foreldrene. Prøv å samle oppmerkomheten hennes om å spise ved å snakke
positivt om maten og vis at dere liker den og koser dere med den. Det er
også fint om
du lar henne få putte maten litt i munnen selv. Brødbiter er kanskje det
enkleste, men prøv også med små biter med kokte grønnsaker og frukt. Det er
også viktig at du tar bort leker og andre ting som kan distrahere henne.
Du skal altså legge tilrette rammene rundt måltidet, men hun må få bestemme
hvor mye hun skal spise. Press fører bare til matvegring. Hvis hun ikke
spiser så mye til et måltid, vil hun bli sulten og spise mer til neste. Vær
nøye på at hun ikke får noe annet enn vann innimellom måltidene.
Vi har en gutt på snart 4 år som vi har litt utfordringer med ved leggetid. Vi kan bruke opp mot en time, av og til mer, for å få han til å sove. Han er mer opptatt av å ligge å tulle, nekter å ligge i sengen og har tusen ting på hjertet. Føler nå at vi trenger en oppskrift på leggerutiner. Vi har også ei jente på 6 år og begge to legger seg rundt halv åtte og står opp halv syv. Ingen problemer med henne, men hun klarer ikke å sovne før nærmere klokka ni på kvelden. Hun liker godt å leke litt i sengen med for eksempel dukker før hun sovner. Er dette greit? Har ikke problemer med henne om morgenen.
Håper du har noen gode råd til oss, takk på forhånd.
For at legging skal gå greit er det viktig med gode leggerutiner og at disse
følges hver dag. For eksempel kveldsstell, aftens, tannpuss, toalettbesøk,
lesing og en sang – og så godnatt.
Dette bør ikke ta for lang tid og dere bør ha klare avtaler om hvor mye dere
skal lese. Det er lurt å minne barnet på gangen i leggeritualet hver dag
slik at det innarbeides som en rutine.
Hvis dere er tydelige, men likevel rolige og vennlige, blir det trolig lettere
for sønnen deres å sovne. Det er viktig å ha litt tid sammen på
ettermiddagen for at barna kan falle til ro og få snakke litt om dagen sin
eller det de har på hjertet.
Det kan være vanskelig for barn å avslutte leken hvis de har leker i sengen.
Vår datter på 10,5 måned strever med å sovne når vi legger henne om kvelden. Hun virker trøtt, men når vi legger henne i senga (som regel 19-19.30, med faste leggeritualer) skriker hun som oftest og kaver seg opp, slik at det fort går over en halv time før hun sovner. Hun har alltid vært vanskelig å legge og ser ut til å kjempe mot søvnen. Vi har blitt anbefalt å hysje og roe henne i søvn, noe som har hjulpet. Men de siste månedene har hun nå begynt å turne rundt i sengen, reise seg opp og leke.
Dette ender med en "kamp" hvor vi prøver å legge henne ned, og hun vil opp igjen. Dette er både slitsomt og frustrerende! Har du noen gode råd til oss?. Det skal sies, at når hun først finner søvnen, sover hun som oftest godt; ca 11 timer i strekk.
Det høres ut som om datteren deres sover fint. Det er ikke uvanlig at barn i
den alderen er litt urolige før de sovner. De er mer bevisste på at de ikke
vil være alene og kan holde seg våkne. Det er viktig å fortsette de gode
rutinene slik at hun forstår at hun skal sove. Legg henne ned igjen og la
henne finne roen. Hvis dere holder fast på rutinene vil hun sannsynligvis
etter hvert roe seg fortere på kvelden.
Min sønn er tre måneder og spiser som en hest! Han spiser mellom 160 og 210 ml melk annenhver time. Noen ganger går det bare 1,5 time mellom måltidene. Dette er veldig slitsomt for meg, for føler jeg ikke gjør noe annet enn å sitte og gi han mat. Så jeg lurer på om det er noe jeg kunne gi han eller gjøre for at han kan holde seg mett lengre?
Sønnen din er 3 måneder og skal kun ha morsmelkerstatning i hvert fall til han
er 4 måneder gammel. Fra 4 måneder kan du gradvis introdusere fast føde, men
fortsatt er melken det viktigste. Han skal derfor ha melken først i måltidet
og deretter fast føde. Det er viktig at du begynner med en teskje og øker
forsiktig og gradvis opp til en liten porsjon i løpet av 14 dager, selv om
han gaper og vil ha mer.
Er du sikker på at han er sulten etter 1,5-2 timer igjen? Kanskje det er kos
og oppmerksomhet han vil ha? Kan du drøye ut tiden mellom måltidene litt?
Kanskje er det sugebehov og han roer seg med smokk? Det går også an å gi han
litt vann slik at han får slukket tørsten sin. Det kan være lurt å se litt
på vektkurven hans. Når han får morsmelktillegg er det viktig at han ikke
legger på seg for mye. Ta kontakt med helsesøsteren din og hun kan gi deg
råd og veiledning for introduksjon av fast føde.
Jeg fikk en datter for 2 måneder siden. Hun gråter mye og jeg blir usikker og fortvilet. Det er vanskelig å forstå hva hun vil. Hun vokser mye og får morsmelk. Jeg føler meg litt utilstrekkelig som mor. Jeg er nyinnflyttet her i Oslo og har ingen venninner med barn. Jeg har en mann som er flink med henne. Jeg føler han lettere roer henne enn jeg gjør. Dette gjør at jeg føler meg litt mislykket som mor. Jeg har høy utdannelse og er vant med å få til ting jeg gjør, men dette er annerledes. Kan du gi meg noen råd?
Datteren din vokser og du gjør tydelig en god jobb med ammingen! Noen barn er
urolige i begynnelsen. Kanskje har de magesmerter eller kanskje er hun trett
når hun gråter. Noen bruker litt tid til å finne seg til rette her i verden.
Kanskje er din datter et slikt barn. Samtidig er det krevende å bli mor for
første gang. Det er en stor overgang å ha ansvar for et lite barn. Mange
mødre føler seg usikre i begynnelsen, spesielt når barnet er urolig. Jeg vil
anbefale deg å ta kontakt med din helsesøster og fortelle henne litt om
hvordan du har det. Helsesøster skal også være en støtte for mor og far og
har kompetanse til å veilede deg gjennom dette. Hvis ikke din helsesøster
føler at hun kan det, hjelper hun deg med å finne en annen person som kan.
Forsking viser at samtaler og litt støtte i denne første tiden er viktig, og
har god effekt på mosr følelse av mestring i sin nye rolle. Dette vil kunne
hjelpe deg over en liten kneik og gjøre at du vil kunne glede deg mer over å
være mor. Dette vil være viktig også for at du og datteren din skal kunne ha
det bedre sammen. Barselgrupper kan forøvrig være et fint sted å dele litt
frustrasjoner og gleder, og kanskje knytte noen vennskapsbånd.
Jeg har en datter på 3 år som ikke vil spise ordentlig mat. Det eneste hun vil ha er saft, melk og søtsaker. Jeg blir fortvilet og gir henne det fordi jeg tenker at det er bedre enn at hun ikke spiser noe. men det er kanskje feil å tenke slik?
Så lenge hun får søtsaker og saft, vil hun foretrekke dette. Hun vil ikke
kjenne sultfølelse. For å snu dette må du bestemme at hun ikke skal få
søtsaker og saft. Tilby henne skikkelig mat, lag måltidene hyggelige og vis
henne at du synes at maten er god. Hvis hun ikke spiser, fortell henne at
det er ok, men at da er det ikke mat før til neste måltid. Unngå å gi henne
noe innimellom. Hun må kjenne at hun blir sulten og da vil hun lettere
spise. Hvis du tar styringen på denne måten, samtidig som du lager en
hyggelig atmosfære rundt måltidene, vil dette vanligvis hjelpe ganske fort.
Hvis det ikke hjelper eller du synes der er vanskelig, ta kontakt med din
helsesøster for støtte og veiledning.
