Diskusjonen om hvilke plikter barna skal ha, og hvor mye penger de skal få til eget bruk, er en gjenganger. Velstandsøkningen i Norge har ført til at mange får det de ønsker seg uten store anstrengelser. Noen barn bruker lite og er flinke til spare, mens andre løper og kjøper til lommeboka er tom. Behovet for økonomisk trening og forståelse varierer. Her følger noen spørsmål det kan være lurt å tenke gjennom:
Fra hvilken alder?
I noen familier får barna ukentlige lommepenger fra 5-6 årsalderen mot at de utfører enkle arbeidsoppgaver som rydding av eget rom, dekking av bord osv. Det er utrolig hva barn kan få til av praktiske oppgaver med god instruksjon og litt tid. Hva er lett å få til og følge opp i hverdagen deres?
Lommepenger eller penger når de trenger?
Undersøkelser har vist at 50-60 prosent av norske tenåringer får lommepenger. Andre får penger når de trenger – og man er enig med foreldrene om formålet. En del unge har ekstrajobb og tjener også egne penger. For å lære å disponere, kan det være lurt med et fast månedlig beløp fra foreldrene.
Visste du at ...
... barn stort sett liker å få hjelpe til hjemme? Det får dem til å føle seg nyttige og inkludert i fellesskapet.Hvilke oppgaver skal de ha?
For noen barn og unge er det en selvfølge at de hjelper til, mens andre gjør heller lite. Om belønningen er faste lommepenger, betaling fra gang til gang, eller penger når de trenger, varierer.
Hvor mye?
Ifølge Barneombudet er det vanlig at lommepengene dobles fra sjette til niende klasse. En omfattende SIFO-undersøkelse fra 2002 viste at ungdomsskoleelevene som fikk lommepenger, mottok i snitt 655 kroner i måneden. Halvparten oppga at de fikk penger til andre ting i tillegg. Totalt fikk guttene noe mer enn jentene, trolig fordi de bruker mer på sport og aktiviteter. Ungdom fra de store byene fikk også noe mer. Eksakt hvor mye de skal få og hvilke plikter de skal ha, handler om alder, modenhet, aktivitetsnivå og familiens økonomi. Det må være opp til foreldrene å gjøre avtaler med barna. Er man i tvil, kan det være lurt å diskutere med andre foreldre.
Kilder: SIFO, Barneombudet, MMI, Otto Risanger
