Kategori:

Ungdom

Kategori:

Ungdom

Forstå tenåringshjernen

I ungdomstida går hjernen gjennom en voldsom opprydningstid, noe som påvirker tenåringens oppførsel. Her er tipsene til deg som ønsker å forstå tenåringen bedre.

Fordi hjernen til tenåringer ikke er ferdig utviklet, kan de komme til å ta mindre rasjonelle valg enn voksne. Foto: iStock
Guro Braskestad

Guro Brakestad er familieterapeut og eier av Samtaleverkstedet.

Tenåringshjernen går gjennom en voldsom opprydningstid, som gjerne starter i 11 til 12- årsalderen, og den skal finne ut av hvilke erfaringer den skal ta med videre og ikke, sier Guro Brakestad, familieterapeut i Samtaleverkstedet.

Det limbiske system, senteret i hjernen for følelser og impulsiv atferd, er i full utvikling, mens pannelappen – der risikovurderinger og konsekvensutredning skjer, utvikles mye langsommere og er ikke ferdig koblet sammen med resten av hjernen før i 25-årsalderen.

— Der voksne har langsiktige belønninger for øye, jakter unge i større grad på umiddelbare og mer kortsiktige belønninger, som sex, sjokolade, ulike rusmidler og spenning, sier hun.

Disse formene for stimuli fører til at store mengder dopamin skilles ut i det som kalles belønningssenteret i hjernen.

Impulskontroll og beslutninger

Line Langaard Solberg

Tanketrener og forfatter Line Langaard Solberg. Foto: Bente Høegh

Hun støttes av Line Langaard Solberg, coach og forfatter av boken Hjelp! Tenåring i huset, som forteller at det har kommet ny kunnskap om tenåringshjernen som vi ikke var klar over for 15 år siden.

— Tidligere trodde vi at den største utviklingen av hjernen skjedde i de første årene av barnets liv. Nå vet vi at hjernen utvikler seg gjennom hele oppveksten, og videre inn i 20- og 30-årene, sier hun.

Dette forklarer hvorfor ungdom oppfører seg annerledes i tenårene:

I den fremre delen av hjernen, like under pannen, ligger prefrontal cortex, eller pannelappen. Den styrer viktige funksjoner som beslutningsprosesser, problemløsning og regulering av impulser. Det er herfra vi tar fornuftige beslutninger, som for eksempel å stoppe oss selv fra å gjøre noe dumt eller risikabelt, skriver Langaard Solberg i boken.

— Ikke før barnet ditt er i begynnelsen av 20-årene, når hjernen er mer utviklet, kan du forvente mer refleksjon og konsekvensberegning, opplyser hun.

Anerkjennende kommunikasjon

Mens noen tester grenser, vil andre trekke seg tilbake. Line Langaard Solberg håper at kunnskap om tenåringshjernen vil gjøre at vi forstår ungdom bedre. Kanskje det kan gi oss en mulighet til å møte dem på en annen måte enn med sinne, mas eller resignasjon.

— Anerkjennende kommunikasjon er viktig i samspill med tenåringen. Sier du «jeg skjønner at du er sur og at dette er vanskelig for deg», er det positivt. For på denne måten viser du at du forstår ungdommens frustrasjon og kaotiske tanker, mener hun.

Noe av grunnen til at det ikke så lett å kommunisere med tenåringer, er at det skjer så mye i hjernen og kroppen deres i løpet av puberteten:

— Kjønnshormonene som skal sørge for forplantning, gir tenåringen et nytt aspekt til livet, noe som fører til at de vil gi mer blaffen i dere hjemme, forklarer Gaute Godager, psykologspesialist ved Universitetet i Oslo.

Kall det gjerne et følelsesmessig opprør. Årsaken til denne turbulente perioden er at ungdommen skal bli selvstendige og snart bestemme selv.

— Dette handler biologisk sett om at vi ønsker å velge en partner som setter sine egne unger foran foreldrene. Selvstendighet er nemlig et attraktivt trekk hos en make. Mens en voksen mann som bor hjemme, derimot, blir sett på som lite attraktivt, påpeker Godager.

Fornuft mot kjønnstenkning

Men det er ikke lett å være tenåring:

— På den ene siden kjemper ungdommen for å leve sitt eget liv, samtidig er det ikke i stand til å leve i samfunnet når de er i begynnelsen av tenårene.

I denne fasen er fremdeles tenåringen avhengig av foreldrene sine. Når de samtidig har et ønske om selvstendighet, kan det bli komplisert:

— Det tar gjerne ti år fra puberteten starter til ungdommen er klar for å stå på egne bein. I løpet av disse årene skjer det en utvikling i «den fornuftige delen» av hjernen. Sagt på en annen måte blir fornuft stående i mot «kjønnstenkningen», bemerker psykologspesialisten.

Så hvordan skal vi foreldre takle dette opprøret?

Også Gaute Godager mener anerkjennelse av tenåringens følelser er nøkkelen til god kommunikasjon:

— Det viktigste er at du som forelder viser at du forstår ungdommen. På denne måte skapes det en felles følelsesmessig plattform, avslutter han.

Boktips

I hodet på en tenåring, Lars Halse Kneppe, Cappelen Damm

I hodet på en tenåring

Ungdommer som gjerne er tause som en vegg hjemme. Gjennom samtalene lærer han mye om tenåringene og deres behov. Hva tenker de på og hva er de opptatt av? Og hva trenger de fra foreldrene sine?
I hodet på en tenåring er en inspirerende bok for foreldre om hvordan det er å være ung i dag, og om hvordan vi kan forstå tenåringen bedre. Lars Halse Kneppe er psykolog og snakker med ungdommer hver dag om bekymringer, lekser, stress, psykisk helse, festing, nett og sosiale medier, vennskap, forelskelse, sex og grensesetting. Ungdommer som gjerne er tause som en vegg hjemme. Gjennom samtalene lærer han mye om tenåringene og deres behov. Hva tenker de på og hva er de opptatt av? Og hva trenger de fra foreldrene sine?

 

Hjelp! Tenåring i huset, Line Langaard Solberg, GyldendalHjelp tenåring i huset

Bekymrer du deg for tenåringen din? Er du redd for at han eller hun ikke skal mestre skolearbeidet, eller ikke få venner? Engster du deg for utfordringene ungdomstiden fører med seg, ikke minst når det gjelder festing, rus og søvnproblematikk?Ved hjelp av hverdagshistorier du kan kjenne deg igjen i, gir denne boken deg verktøy du selv kan bruke til konkrete utfordringer knyttet til kommunikasjon, grensesetting, søvn, databruk, skolearbeid og venner. Når du lever med tenåringer, blir du utfordret hver dag. Målet med boken er at du skal bli tryggere og tydeligere i foreldrerollen. Ved hjelp av hverdagshistorier du kan kjenne deg igjen i, gir denne boken deg verktøy du selv kan bruke til konkrete utfordringer knyttet til kommunikasjon, grensesetting, søvn, databruk, skolearbeid og venner. Den viktigste oppgaven foreldre har, er å gjøre barna flyvedyktige, og gradvis la dem ta over spakene selv.

 

 

Tenåringshjernen

  • Hjernen gjennomgår store fysiske forandringer fra barneårene til voksen alder.
  • De fleste ungdommer er mer eller mindre selvopptatte, humøret svinger i perioder og mange av dem er mer impulsive enn de har vært tidligere.
  • Hva er grunnen til at de tar større risiko og søker mer spenning i ungdomstiden enn senere i livet? Forskerne tror at det i denne fasen er en svakere forbindelse mellom pannelappen og det limbiske system.
  • Det limbiske system ligger dypere i hjernen og er den delen som aktiviserer følelser og sinnsstemninger og gir utløp for impulser.
  • Det er det limbiske system som gir ungdommen et «kick» når han tar et vilt hopp på ski eller rapper bilen til far.
  • Denne delen av hjernen er godt utviklet allerede ved 15-årsalderen, mens pannelappen er ferdig utviklet mye senere.
  • Hos jenter pågår utviklingen i pannelappen til de er 22–23 år, og hos gutter frem til de er 25–26 år.
  • Det er altså forskjeller i utvikling i delene av hjernen som kan føre til at mange er dårligere planleggere og mer risikosøkende i ungdomstiden.
  • Trangen til å teste grenser vinner over vurderingsevnen. Det kan forklare hvorfor ungdommer oftere er innblandet i ulykker enn andre aldersgrupper.
  • Det kan også være grunnen til at gutter velger risikoadferd i større grad enn jenter.

Kilde: Hjelp! Tenåring i huset av Line Langaard Solberg. 

Tenåringshjernen

  • Hjernen gjennomgår store fysiske forandringer fra barneårene til voksen alder.
  • De fleste ungdommer er mer eller mindre selvopptatte, humøret svinger i perioder og mange av dem er mer impulsive enn de har vært tidligere.
  • Hva er grunnen til at de tar større risiko og søker mer spenning i ungdomstiden enn senere i livet? Forskerne tror at det i denne fasen er en svakere forbindelse mellom pannelappen og det limbiske system.
  • Det limbiske system ligger dypere i hjernen og er den delen som aktiviserer følelser og sinnsstemninger og gir utløp for impulser.
  • Det er det limbiske system som gir ungdommen et «kick» når han tar et vilt hopp på ski eller rapper bilen til far.
  • Denne delen av hjernen er godt utviklet allerede ved 15-årsalderen, mens pannelappen er ferdig utviklet mye senere.
  • Hos jenter pågår utviklingen i pannelappen til de er 22–23 år, og hos gutter frem til de er 25–26 år.
  • Det er altså forskjeller i utvikling i delene av hjernen som kan føre til at mange er dårligere planleggere og mer risikosøkende i ungdomstiden.
  • Trangen til å teste grenser vinner over vurderingsevnen. Det kan forklare hvorfor ungdommer oftere er innblandet i ulykker enn andre aldersgrupper.
  • Det kan også være grunnen til at gutter velger risikoadferd i større grad enn jenter.

Kilde: Hjelp! Tenåring i huset av Line Langaard Solberg.