Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Fersk førsteklassing? Slik forbereder du barnet ditt til skolestart

Mens noen førsteklassinger har vært skoleklare i månedsvis, er det andre som nesten ikke har ofret skolestart en tanke før den store dagen plutselig er der. Her får du tipsene til hvordan du best kan forberede barnet ditt på skolestart.

Slik forbereder du barnet ditt på skolestart.
Slik forbereder du barnet ditt på skolestart. Foto: iStock.

Overgangen fra barnehage til skole kan være både skummel, og litt vanskelig. Barna går fra å være trygge og størst i barnehagen, til de minste i en større verden med mange barn og voksne de ikke kjenner.

─ Snakk med barnet ditt om det som skal skje og om hva det tenker om å starte på skolen, anbefaler Plusstidsekspert og helsesykepleier Tone Bjørnson Aanderaa.

Helsesykepleier Tone Aanderaa

Helsesykepleier Tone Bjørnson Aanderaa. FOTO: Nanna Wessel Sundt

Forskjellene mellom skole og barnehage

Aanderaa foreslår følgende bilde for å forklare overgangen for barna:

─ Du kan forklare forskjellen mellom barnehage og skole på mange måter, som for eksempel at barnehagen er som et telt når man er på telttur og at barnet kjenner alle som bor i teltet. Det er mange voksne der og området rundt teltet er ikke så stort med gjerde rundt. Når man starter på skolen er teltplassen blitt mye større, det er flere barn, færre voksne og flere telt. Barnet kjenner ikke alle som bor i de ulike teltene, men det er en voksen i hvert telt som passer på at alle barna har det bra og hjelper dem til å bli kjent med hverandre, forklarer helsesykepleieren.

Trude Solbakken Lysenstøen har jobbet mange år som førskolelærer i barnehage, og har de siste syv årene vært lærer ved småskoletrinnet på Harestua skole på Hadeland. Hun mener mindre tid til lek er en av de største forskjellene for ungene.

─ Det er mindre frilek, og færre valgmuligheter. Ungene styrer mindre av dagen selv enn de gjør i barnehagen, sier hun. Selv forsøker hun å legge til rette for at det skal bli mye lek også for de nye førsteklassingene.

─ Førsteklassingene på min skole har uteskole en dag i uka, med mye rom for lek. Vi prøver også å utvide friminuttene, og gi ungene mye leketid også i timene. Men det blir mindre av den dype leken det er plass til i barnehagen, sier Lysenstøen.

Hun tror at den største forskjellen for foreldrene, handler om at kontakten mellom foreldre og lærere er mindre enn de er vant til fra de ansatte i barnehagen.

Dekker ditt daglige behov

Dekk ditt daglige Omega-3 behov, med Möller's Den Originale Omega-3 kapsler.

Les mer

Lærer ved Harestua skole, Trude Solbakken Lysenstøen. Foto: Privat

Forberede barnet på det som skal skje

Aanderaa forklarer at de fleste barnehager har en besøksordning på skolen våren før de skal starte, så barna har sett hvordan det ser ut på skolen de skal begynne på. Hvis ikke, kan du ta med barnet ditt på skolen for å gjøre dere litt kjent.

Lærer Lysenstøen mener at mange av de skoleforberedende tingene handler om det vi foreldre allerede gjør, uten at vi tenker over hvor viktig det er, som for eksempel å gjøre barna vant til lesing og prat.

─ Vi merker godt forskjell på unger som er vant til å bli lest for, og som har voksne rundt seg som prater mye med dem. De har et helt annet ordforråd enn de barna som kommer fra hjem hvor det ikke er vanlig å lese, sier Lysenstøen.

─ Mange voksne har hatt en oppvekst hvor dette har vært naturlig, men for de som ikke har det, så er det viktig at de vet hvor viktig det er, slik at de kan lese mye for egne barn, sier Lysenstøen.

Av andre konkrete ting å trene litt på før skolestart, nevner læreren selvhjulpenhet rundt de praktiske tingene som å kle på seg, og gå på do.

Lytt og les over 1000 bøker!

  • Få tilgang til fantastiske, interaktive barnebøker.
  • Prøv gratis i 2 uker.
  • Plusstids lesere får hele 30% avslag etter prøveperioden!
  • Vanlig pris er 89 kroner måneden. Du som leser av Plusstid betaler bare 59 kroner måneden.
  • Det er ingen bindingstid så du kan avslutte abonnementet når du vil.

KLIKK HER FOR Å KOMME I GANG

─ Det er også fint å øve på å tørre å hilse på barn de ikke kjenner fra før, samt spørre andre om de vil være med å leke. Og det er fint å spille spill. Da får de trent på både å vente på tur, samt å tape, som mange barn synes er vanskelig.

Hvis det er mulig, anbefaler Lysenstøen å begynne på SFO eller AKS litt før skolestart. På den måten er ikke alt nytt første skoledag.

─ Det er ofte færre unger på SFO før skolestart, og mange av de minste begynner tidlig. Da er det lettere å bli kjent med både andre barn og de voksne, sier Lysenstøen.

Kan hjelpe å kjenne noen fra før

For mange barn vil det være en trygghet i å kjenne noen av de som skal gå i samme klasse.

─ Mange skoler har en førskoledag før sommeren, og ofte er det etterfulgt av et foreldremøte. Foreldre har stor innvirkning på barnets sosiale miljø, og det at flere foreldre sammen kan ta initiativ til en sosial samling med klassen før sommeren kan gjøre underverker for et engstelig barn og gi dem en bedre sommerferie med mindre bekymringer, sier helsesykepleier Aanderaa.

Lysenstøen er enig.

─ Tør å være litt frempå som forelder, ta kontakt og si «den søndagen i sommerferien skal vi leke på skoleplassen, er det flere som vil være med?». Å møte bare en eller to nye i klassen kan trygge de som er litt engstelige.

For det er barn som er redde for at de ikke skal få seg venner når de begynner på skolen. De barna kan Lysenstøen berolige, for vennskap og relasjoner er noe de bruker masse tid på i første klasse.

─ Det er nesten det aller viktigste vi jobber med den første tida. Det er viktig for å føle både trygghet og tilhørighet, sier hun.

På Harestua skole har de en rekke tiltak for å unngå at barn går alene i friminuttene. På faste dager har trivselsledere, som er eldre elever på skolen, ansvar for å sette i gang aktiviteter for barna. Andre ganger setter lærerne sammen lekegrupper som skal leke sammen i neste friminutt. Eller at de sammen med klassen avtaler, og sørger for at alle har noen å leke med før de går ut.

─ Inne bytter vi plasser ofte, og de er de voksne som bestemmer hvem som skal sitte sammen.

Helsesykepleier Aanderaa nevner også vennegrupper, eller besøksgrupper, som et tiltak mange skoler bruker.

─ Da setter lærerne sammen grupper på 4-6 elever, hvor foreldrene bytter på å invitere gruppa hjem for at de skal bli bedre kjent. Og på noen skoler går foreldrene sammen i grupper som har ansvar for å arrangere sosiale treff for både voksne og barn gjennom året, sier hun.

Myk, ribbestrikket ulltrøye

Ull er gull (eller, i dette tilfellet, sennepsfarget) for familiens minste medlemmer.

Les mer

Redde for at de ikke kan nok

Mens noen barn er redde for at de ikke skal få seg venner, er andre barn engstelige for at de ikke kan nok før de begynner på skolen.

─ Da kan jeg trygge dem med at dersom de kunne alt fra før, så hadde de ikke trengt å gå på skolen. Det er jo på skolen de skal lære! Alle er forskjellige, og kan ulike ting. Det er et utrolig stort spenn på de som begynner på skolen, men alle har ting å øve på. Noen må øve på å lese og skrive, noen må øve på å være med i lek, noen må øve seg på å høre etter, og noen må ha hjelp til å huske å gå på do, sier Lysenstøen.

Noen seksåringer er høyt og lavt, og har knapt sittet stille før de begynner på skolen. Lysenstøen mener uteskole, og mye utetid, er spesielt bra for disse barna.

─ Ungene som er litt umodne kan være supergode til å leke, klatre og løpe fort. Her får de vist frem mer av seg selv, og ungene blir kjent med hverandre, og vi med dem, på en helt annen måte enn inne i klasserommet, sier hun.

Men også inne i klasserommet gjør læreren mye for å brekke opp undervisningen.

─ Det er ikke mange unger som er laget for å sitte stille hele dagen. Vi har stasjonsundervisning, og avbrekk der vi bryter av undervisningen for å ta en lek, eller danse litt hvis vi trenger å røre på oss. Om noen trenger litt ekstra bevegelse, kan de ta seg en kort løpetur ut, før de stille og rolig kommer og setter seg igjen. Det er skolen som skal tilpasse seg barna, så det er vår jobb at elevene skal klare å gjøre det vi legger opp til av undervisning, avslutter Lysenstøen.

Råd til foreldre med ferske skolebarn:

  1. Snakk pent om skolen til barna.
  2. Les bøker om skolestart
  3. Besøk skolen i helger og sommerferien for å leke.
  4. Ikke begynn med fritidsaktiviteter med en gang på høsten. Ungene blir slitne, og trenger å fordøye alle de nye inntrykkene.
  5. Ta initiativ til sosiale treff med både barn og foreldre i den nye klassen.

Og råd til skolestarterne:

  1. Gled deg til å bli kjent med nye barn! Kanskje mamma eller pappa kan invitere noen av de som skal starte på skolen hjem til deg i sommer?
  2. Når du har startet på skolen, lek med flere, ikke bare en.
  3. De voksne er der for å hjelpe deg. Si fra til en voksen dersom det er noe du lurer på eller trenger hjelp til.
  4. Husk at vi må bytte på å bestemme i lek.

Hvilke barn klarer overgangen best?

  • Innholdet i førskolen på den enkelte barnehage kan trolig ha innvirkning på hvordan barna takler overgangen til skolen.
  • At foreldre snakker om skolen, leser bøker om skolestart, og besøker skolen sammen med barnet, bidrar trolig positivt.
  • Et barn som er ekstrovert og sosialt vil trolig komme litt lettere i gang på skolen, kontra et barn som er introvert og sjenert. Men mye kan handle om at barnet finner noen andre barn det går godt sammen med.
  • Det er nok litt tryggere å ha eldre søsken som går på skolen fra før, både ved at barnet ofte er kjent med både skole, voksne og andre barn før de starter, men også ved at de kan ta kontakt med sine søsken hvis noe er vanskelig på skolen.Kilde: Helsesykepleier Tone Bjørnson Aanderaa 

Hvilke barn klarer overgangen best?

  • Innholdet i førskolen på den enkelte barnehage kan trolig ha innvirkning på hvordan barna takler overgangen til skolen.
  • At foreldre snakker om skolen, leser bøker om skolestart, og besøker skolen sammen med barnet, bidrar trolig positivt.
  • Et barn som er ekstrovert og sosialt vil trolig komme litt lettere i gang på skolen, kontra et barn som er introvert og sjenert. Men mye kan handle om at barnet finner noen andre barn det går godt sammen med.
  • Det er nok litt tryggere å ha eldre søsken som går på skolen fra før, både ved at barnet ofte er kjent med både skole, voksne og andre barn før de starter, men også ved at de kan ta kontakt med sine søsken hvis noe er vanskelig på skolen.Kilde: Helsesykepleier Tone Bjørnson Aanderaa 

Råd til foreldre:

  • Når barna skal lære å lese på skolen, brukes bokstavlyd og ikke bokstavnavn.
  • Skal dere øve på bokstaver før skolestart, er det lurt å bruke bokstavlyden.
  • Det vil si at S uttales s, og ikke som ess. L som l og ikke ell, for eksempel.

Råd til foreldre:

  • Når barna skal lære å lese på skolen, brukes bokstavlyd og ikke bokstavnavn.
  • Skal dere øve på bokstaver før skolestart, er det lurt å bruke bokstavlyden.
  • Det vil si at S uttales s, og ikke som ess. L som l og ikke ell, for eksempel.