Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Derfor kan lekser være et problem

Trenger vi egentlig lekser?

Leksefri skole
Elever som får hjelp og støtte hjemme, har mer utbytte av leksene sammenliknet med de elevene som ikke får slik hjelp. Foto: iStock

Ideen bak lekseordningen er i hvert fall god, sier Bent Olsen, professor i pedagogisk sosiologi ved NTNU.

Bent Olsen

Bent Olsen er professor i pedagogisk sosiologi ved NTNU. Foto: Privat

Lekser handler om pugging og repetisjon av fagstoff, men også om et samarbeid mellom hjemmet og skolen.

Hovedargumentet for å fjerne lekser fra skolen, beror på klasseforskjeller. At foreldre med lavere utdanning vil være mindre istand til å hjelpe barna sine, og barna vil dermed ha dårligere forutsetninger for å lykkes på skolen.

Ole Kristian Bergem ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, bekrefter at det finnes vitenskapelig belegg for klasse-argumentet:

– Det er et uttalt politisk mål i Norge at skolen skal bidra til å utjevne forskjeller mellom elever. Forskning viser imidlertid at bruk av lekser kan forsterke disse forskjellene, sier han.

Samtidig understreker han at det kan innføres tiltak som ivaretar begge elevgrupper.

Ole Kristian Bergem

Ole Kristian Bergem jobber som forsker ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO. Foto: UiO.

– For å motvirke at lekser skal øke forskjeller mellom elever, bør lærere kun gi lekser som elevene kan greie på egen hånd. Dessuten bør skolene gi elevene tilbud om leksehjelp. Dette vil gjøre sitt til at ikke lekser fungerer så ulikt for forskjellige elevgrupper, sier han.

Utdanningsnivå avgjørende

Lekseordningen kom på plass i den norske skole allerede på midten av 1700-tallet. Forsvinnende lite har skjedd siden den gang, skal vi tro Olsen.

– Leksenes funksjon tror jeg faktisk ikke har endret seg over tid, sier han, og fortsetter:

– Den vesentligste funksjonen ved lekser er at det er en kanal som skolesystemet kan sanke et utall av opplysninger om eleven gjennom – elevens utvikling, foreldrene, familien og så videre. Dette er grunnen til at hjemmeleksene har overlevd i tiår etter tiår, sier Olsen.

Bergem understreker at elever som får hjelp og støtte hjemme, har mer utbytte av leksene sammenliknet med de elevene som ikke får slik hjelp.

– Foreldre med høy utdanning har bedre forutsetninger for å hjelpe sine barn med skolearbeidet enn foreldre med lav utdanning. Lekser kan bidra til læring, og sågar være positivt, for noen elevgrupper, men kan fungere dårligere for andre, og kanskje til og med virke mot sin hensikt.

Løsningene på dette er flere. SV foreslår heldagsskole. Rødt etterlyser flere lærere og bedre kvalitet på timene. Den nåværende regjeringen ønsker å beholde hjemmeleksene, da de uansett er basert på repetisjon, og ikke innlæring av nytt stoff.

Ikke pålagt å gi lekser

Det mange kanskje ikke vet, er at skolene strengt tatt ikke er pålagt å dele ut lekser. Reglene for lekser omfatter to punkter:

  • Skolene velger om de vil gi lekser eller ikke.
  • Skolene trenger ikke å gi flere timer selv om de ikke gir lekser.

Kilder: Utdanningsdirektoratet, Bent Olsen