Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

De velger en annen skole for barna

Du har sikkert hørt om Steinerskolen, Montesorri og andre private skoler. Hvorfor velger stadig flere foreldre bort den offentlige skolen for barna sine? Vi har snakket med to mødre som har ulike grunner for sine valg.

Valgte privatskole for datteren: – Vi syntes det var skummelt å skulle bytte skole, ta Anine vekk fra nærmiljøet og vennekretsen, men vi forstod raskt at det ikke var noe å bekymre seg for. For første gang i sitt liv stod Anine opp om morgenen og gledet seg til å gå på skolen, sier Rita Lie. Foto: Gry Traaen

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er antallet elever i private skoler eller friskoler nesten tredoblet på ti år. Hvorfor er det slik?

Å falle utenfor

Barn tilbringer mye tid på skolen. Skolen er en ikke bare en viktig arena for læring, men også for lek, sosial trening og vennskap. Skolen skal være et miljø med trygge relasjoner, men det er også et sted der mange barn og ungdom faller utenfor. For mange av disse barna er privatskole en løsning på problemene. Det var det for barna til Rita Lie. Hun er utdannet barnehagelærer og spesialpedagog og har jobbet i en barnehage i flere år. Til høsten begynner hun som lærer i den offentlige skolen. Men aller viktigst, Rita er mamma til Daniel og Anine. Begge barna har dårlige erfaringer fra den offentlige skolen.

– Storebror Daniel hadde en trøblete skolehverdag med utestenging og mobbing, men vi tenkte at det ville ordne seg med tett samarbeid med skolen. Daniel ønsket ikke å bytte skole da verken han eller vi hadde troen på at et bytte ville fikse dette. For ham var det tryggere å være i et miljø der han visste hva han ville møte. Vi var opptatt at han skulle få medvirke og få ordne problemene der de var. Det er en avgjørelse vi angrer bittert på, forteller Rita.

Da også datteren Anine fikk en ugrei skolehverdag, tok de grep.

– Anine er en helt annen type enn broren sin. Mer utadvendt og med venner fra barnehage, så vi sendte henne til nærskolen med friskt mot. Men da hun havnet i en klasse med endel utfordringer, ble hun mer innadvendt og forsiktig, og på grunn av egen sykdom mer sensitiv for uro og støy. Noe som verken gjorde skoledagen eller læringsutbytte bra for henne.

Anine fikk beskjed om at hun måtte snakke høyere, men hun klarte ikke. Istedenfor å fokusere på de gode egenskapene til elevene, opplevde både Anine og foreldrene at det var mye fokus på det negative. Etter noen år på barneskolen, begynte de å kikke på privatskoler.

En ny verden

– Anine er en kreativ sjel. Vi følte ikke at den offentlige skolen ivaretok dette, så vi kikket først på Steinerskolen. Så ble vi tipset om Grunnskolen Oslo Kristne Senter i Lillestrøm. Ingen i vår familie er personlig kristne, så jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Men vi hadde et møte med ledelsen, og ble positivt overrasket. De ga uttrykk for at de var opptatte av å se hver enkelt elev, at de så på mennesket som verdifullt. «Her skal jeg begynne», sa Anine etter møtet. Vi voksne syntes fortsatt det var litt skummelt.

– Hva var skummelt?

– Vi syntes det var skummelt å skulle bytte skole, ta Anine vekk fra nærmiljøet og vennekretsen, men vi forstod raskt at det ikke var noe å bekymre seg for. For første gang i sitt liv stod Anine opp om morgenen og gledet seg til å gå på skolen. Da jeg hentet henne siste dag før sommerferien, trodde jeg at hun og klassevennene skulle juble for ferie, men de gråt fordi det var så lenge til de skulle se hverandre igjen. Hverdagen på den nye skolen var som en helt annen verden, forteller Rita.

Inkludering og samhold

I Anines nye klasse var det bare 14 elever. Ting som hadde vært et problem på den forrige skolen, som å få drikke vann i timen, var ikke lenger et problem. Det fantes løsninger. Det var mye fokus på inkludering og relasjoner både mellom elevene og lærerne.

– Verden ble plutselig større, og hun kom i klasse med barn fra Oslo og andre steder. Elevene var gode til å inkludere hverandre, og det var et tett og godt samhold. Og lærerne var et funn for barna.

Anine gikk denne våren ut av ungdomsskolen med gode karakterer, og har søkt seg til en videregående skole til høsten. For ei jente som liker å tegne, sy og lage ting, er drømmen å begynne på en kreativ linje.

God hverdag: Rita Lie er både lærer og mamma til to. Hun er glad for at datteren Anine fikk en bedre skolehverdag på privatskole. Foto: Gry Traaen

The sky is the limit

– Hvorfor tror du at stadig flere foreldre ønsker å ta barna ut av offentlig skole?

– Mange foreldre tenker nok at enkelte private skoler har en lærestil som passer barnet sitt bedre. Jeg er aktiv i Dysleksi Norge og mange foreldre forteller meg at de ikke føler at de blir tatt på alvor i den offentlige skolen. Jeg tror mange foreldre avventer og håper at situasjonen for barna skal bli bedre. Det gjorde vi selv med storebroren til Anine, og det burde vi ikke ha gjort, sier Rita.

– I den offentlige skolen er det litt bingo. Man er prisgitt en god rektor og at man er heldig med læreren. Det er så viktig at ledelsen på hver enkelt skole er opptatt av å ha et godt miljø, ellers forplanter det seg nedover.

­– Stadig flere barn går på private skoler. Er du bekymret for klasseforskjeller?

– Nei, det er jeg ikke. Privatskolene i Norge er ikke som privatskolene i for eksempel England. Det koster litt i måneden, men ikke mer enn noen tusen kroner. Jeg er mer redd for at privatskolene får for mange barn med utfordringer. Sett utenfra er det ofte elever som har det vanskelig som flyttes ut av den vanlige, offentlige skolen, og dermed samler mange privatskoler mye problematikk, mener hun.

Fra høsten skal Rita selv jobbe som lærer på en offentlig barneskole i Fet kommune på Romerike.

– Jeg har stor respekt for lærere. Å være en god lærer handler i bunn og grunn om holdninger til barn og det å ha trua på barn. Min styrke er at jeg er god til å trygge barn og bygge relasjoner. Når unge opplever å få positiv oppmerksomhet og blir møtt med varme, oppstår det magi. For når det gjelder barn er det bare en ting som gjelder: The sky is the limit!

Celia går på Steinerskolen

I Hurdal i Akershus bor Merete Kemi Wear sammen med sine to døtre Vida (5) og Celia (7). Da eldstejenta Celia skulle begynne på skolen i fjor høst, tenkte Merete først å skrive henne inn i den offentlige skolen. Etter å ha lest invitasjonen til prøvedag til skolen, ble hun usikker.

– Vi bodde et steinkast unna nærskolen og jeg skrev henne inn der, og like etter ble vi innkalt til prøvedag. Jeg ble andpusten bare av å lese invitasjonen til prøvedagen! De skulle ha med seg både inne- og uteklær, sitte stille ned ved pulten sin for første gang, bli kjent med fadderen sin og leke i skolegården – og alt skulle skje i løpet av 1 time og 45 minutter, forteller Merete.

Merete begynte å lese om Steinerskolen, men før hun tok avgjørelsen om å bytte skole, tok hun en prat med rektoren ved den offentlige skolen. Hun satt seg godt inn i læreplanen og hva slags skolehverdag som ventet førsteklassingen hennes.

– Det som overrasket meg, var at i et samfunn som endrer seg så fort, så har nesten ikke skolehverdagen endret seg siden jeg selv gikk på skolen. Det er fortsatt store klasser og mye tavleundervisning. Det er fortsatt mange krav og mye lekser. Jeg synes barna blir frarøvet mye av muligheten for å «være i følelsene» sine i den offentlige skolen. Jeg skulle ønske det var rom, og tid, til å være lei seg eller frustrert, og at noen voksne hadde tid til å sette seg ned med barna i ro og fred av og til. Jeg husker det fra min egen skolehverdag – stemningen i klasserommet når det oppstod vanskelige situasjoner. «Ro deg ned», «sett deg ned og vær stille», «ut på gangen». Det var så mange korreksjoner, men så lite tid til å gå til kjernen av problemet, synes Merete.

Etter en nøye vurdering, bestemte Merete seg for å skrive inn Celia på Steinerskolen i Eidsvoll. Hver dag kjører førsteklassingen buss i 45 minutter til skolen og 45 minutter hjem igjen. Til tross for lengre skolevei, trives hun veldig godt.

– Jeg ser at Celia blomstrer og stråler på skolen. Det er fem elever i klassen hennes, og to flinke lærere, og i tillegg er det mye samvær med de som er en del eldre. Jeg synes det er så fint at de blir kjent med flere på tvers av aldere. På den måten får de flere «læremestere», og de eldre bistår de mindre. Jeg synes det er viktig å bli trygg blant sine egne, men også å kunne kommunisere med de eldre.

Steinerbarn: Merete Kemi Wear ønsket at  datteren Celia skulle begynne på Steinerskolen, og hun angrer ikke.

Steinerbarn: Merete Kemi Wear ønsket at  datteren Celia skulle begynne på Steinerskolen, og hun angrer ikke. Foto: Lucas

Ut på tur

Skoledagen er litt annerledes på Steinerskolen. Skolebarna er mye på tur, og både kunst og musikk er en del av undervisningen.

– Hjernen fungerer godt og tilegner seg lett kunnskap når kroppen er i bevegelse, sies det. Ute på tur bruker barna for eksempel matematikken aktivt. Da jeg lærte om volum i matematikken, skjønte jeg jo ingen ting! Om jeg hadde vært ute i naturen og lært, og sett, hva volum var med egne øyne, hadde jeg kanskje forstått det bedre.

Hun forteller at det å ha barna på en privatskole, krever at foreldrene bidrar litt. Dugnadsånden lever i beste velgående.

– Skolen er også sosial arena som gjør at både barn og voksne blir en sammensveiset gjeng. Når det arrangeres aktivitetsuke, er det vel så mye fokus på det sosiale samværet som oppstår etter aktivitetsuka, så vel som aktivitetene underveis. Jeg er alene med to barn og skal være både mamma, pappa, bestemor og bestefar samtidig. Siden jeg ikke har fire armer, er jeg veldig glad for at skolen også har fokus på det sosiale.

– Privatskoler har rykte på seg for å være kostbart, og for ressurssterke og velstående familier. Hvordan har du råd til dette?

– Som alenemor, fryktet jeg at jeg ikke ville ha råd til å sende Celia på en privatskole som Steinerskolen, men da jeg tok kontakt med skolen fikk jeg beskjed om å søke om skoleplass likevel. Styret ved Steinerskolen i Eidsvoll har bestemt at ingen skal ekskluderes som følge av lav inntekt, så derfor betaler jeg ikke skolepenger for Celia. Det er jeg utrolig takknemlig for. Ellers ville jeg ikke hatt råd.

En annen kjærkommen bonus er: Når Celia kommer hjem, har hun allerede gjort leksene sine.

– Det betyr at vi har mer tid til leke og være sammen som familie, istedenfor å stresse med lekser og andre aktiviteter. Denne høsten skal dessuten flere av vennene i nærheten begynne på samme skole, og neste høst begynner lillesøster Vida også. Jeg angrer ikke et sekund. For oss var det helt riktig å velge Steinerskolen.

Hva er en privatskole?

Privatskole er et bredt begrep som betyr at skolene drives av andre enn myndighetene, og privatskolene har sitt motstykke i de offentlige skoler. Skoleslaget eksisterer i de fleste land i verden. Mange privatskoler drives av kirkelige organisasjoner og øvrige trossamfunn. Det eksisterer også mange skoler som er knyttet til bestemte pedagogiske retninger. Andre skoler har en privat form for å kunne tilby en spesielt god undervisning eller for å opprettholde bestemte tradisjoner.

Hvor mange går på privatskole?

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er antallet elever i private skoler eller friskoler nesten tredoblet på ti år. På landsbasis var det 8650 elever i 1997 og 23 817 elever i 2017. Det er det høyeste tallet noensinne, og det tilsvarer 3,76 prosent av elevmassen. I 2017 gikk disse 23.817 elevene på 244 skoler. Det er flest privatskoler i Oslo, Vestfold og Aust-Agder.

Hva er en friskole?

I 2003 ble det innført et viktig skille mellom friskoler og andre privatskoler, men dette skillet ble opphevet i 2007, for så å bli gjeninnført i 2015. Friskole, eller frittstående skole, er et norsk begrep som betegner private skoler med rett til statsstøtte. De fleste friskolene i Norge er livssynsskoler eller skoler med en alternativ pedagogisk retning.

Dekker ditt daglige behov

Dekk ditt daglige Omega-3 behov, med Möller's Den Originale Omega-3 kapsler.

Les mer