Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Barn med dysleksi? Slik kan du hjelpe

Allerede i barnehagen viste Fride tegn til at hun hadde dysleksi. Likevel tok det mange år før hun fikk diagnosen.

Slik kan du støtte et barn som har dysleksi. Foto: iStock.

Fride fikk diagnosen dysleksi i slutten av syvende trinn. Foto: privat

Sier magefølelsen deg at du har et barn med dysleksi? Du er ikke alene, ifølge Dysleksi Norge har opptil tre i hver klasse lese og skrivevansker, som kommer inn under denne diagnosen. I Norge finnes det flere rettigheter for barn med dysleksi, men barnet vil først få tilpassede tiltak etter utredning. Les om Lene Margareth Nordrums erfaring med skoleverket og hvilke råd hun har til andre foreldre i samme situasjon.

– Fride (13) viste tegn på dysleksi allerede i barnehagen. Hun var sent ute med språket, og hun slet med å uttale lydene for L og R. Heldigvis var styreren i barnehagen forutseende og søkte om hjelp hos logoped til henne, og hun gikk til logoped i deler av første og andre trinn på skolen, sier hun.

Fride (13) viste tegn på dysleksi allerede i barnehagen. Hun var sent ute med språket, og hun slet med å uttale lydene for L og R.

Da Fride begynte på skolen tok det ikke lang tid før frustrasjonen meldte seg. Hun kunne øve på ord og skrivemåter sammen med moren, men dagen etter husket hun ingenting. Tilbakemeldingene fra skolen var at Fride trengte å jobbe mer med leksene og at hun ikke skulle ha så stort fokus på å bli fort ferdig.

– I utgangspunktet hadde jeg den innstillingen at Fride selv skulle gjøre leksene for å føle mestring og progresjon i læringen og gjøre et forsøk i stedet for at jeg skulle sitte med henne og si hva hun skulle skrive. En av følgevanskene med dysleksi er å motta sammensatte beskjeder, så når lærere gir flere beskjeder husker de med dysleksi kun det første som ble sagt, fortsetter hun.

«Jeg er ikke dum, mamma!»

Med tiden så Lene at yngstedatteren hadde en helt annen utfordring med både lesing og skriving i forhold til storesøsteren. Det hjalp ikke å sitte lenge med leksene, og uansett hvor mye de øvde og pugget på gloser, så satt det ikke.

– «Jeg er ikke dum, mamma!», sa Fride til meg mens vi holdt på. Dyslektikeres hjerne fungerer annerledes, og klarer ikke å systematisere ord og bokstaver i minnet. For Fride var det veldig frustrerende å jobbe så mye uten å oppleve uttelling for innsatsen, sier Lene.

Tobarnsmoren ønsket at datteren skulle testes for dysleksi. Hun visste at hun trengte hjelp, og hadde møter med skolen, som dessverre ikke hadde ressurser til å utføre testene. Hun fikk vite at det var spesialpedagogen som måtte utføre innledende tester, men hun var langtidssykemeldt og skolen hadde ikke satt inn vikar for denne stillingen.

– Det føltes utrolig frustrerende som mor å ikke kunne gjøre noe når Fride åpenbart slet med lese og skrivevansker. Hun har i tillegg dyskalkuli, noe som gjør at hun også sliter med tall og regning. Vi brukte mye tid på lekser. Heldigvis har hun alltid hatt mange venner og opplevd mestring på andre arenaer, som fotball. Barn som sliter på skolen kan fort falle utenfor når det gjelder venner og sosialdynamikk, forteller hun.

Heldigvis har hun alltid hatt mange venner og opplevd mestring på andre arenaer, som fotball

Lene Nordrum har stått på for å hjelpe datteren, som har dysleksi. Foto: privat

Diagnosen ble utsatt

Da Fride gikk i femte trinn kjente Lene at hun ikke kunne vente på skolen lengre og fikk utført private tester av datteren, noe hun betalte 12 000 kroner for. Testene bekreftet morens mistanke om dysleksi, og hun videresendte dem til PP-tjenesten for å sørge for at datteren skulle få nødvendige hjelpemidler og tiltak for å lette skolehverdagen.

– I utgangspunktet stilte PPT seg positive til at testen var utført privat, men de stilte seg likevel tvilende til deler av testresultatene, og dermed ble diagnosen nok en gang utsatt. Fride har tatt mange tester etter dette, men på grunn av avvik her og avvik der ble utsettelsen lengre. Hun fikk dermed begrenset med tiltak og hjelp. Det var først helt på tampen av syvende trinn at diagnosen dysleksi ble fastsatt, og tilpassede tiltak ble satt inn først nå på åttende trinn. Endelig bruker alle elevene PC til skolearbeidet, og de med lærevansker slipper å sitte alene i klassen og taste på PC’ene sine, forteller Lene.

Hun har engasjert seg i Dysleksi Norge, og sier at hennes historie dessverre ikke er enestående.

– Jeg møter flere foreldre, som også har måttet kjempe for å bli tatt på alvor av skoleverket. Foreldre, som mistenker at deres barn har dysleksi, bør være forberedt på å brette opp ermene og ikke gi seg om skolen trenerer en utredning, sier hun.

Dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker er gjerne arvelig, noe mange dessverre ikke er klar over.

Ulik håndtering

Caroline Solem

Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem.

Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, bekrefter at det i dag er forskjeller på hvordan norske skoler håndterer lese- og skrivevansker.

– Det ligger et lovverk og retningslinjer i bunnen, som gir skolebarn rettigheter til utredning og tilpassede tiltak, men dessverre er det fortsatt slik at selv skoler i samme kommune kan ha ulike oppfølgingsrutiner. Heldigvis opplever mange å få hjelp og god oppfølging fra skolen, men det gjelder ikke alle, sier hun.

Solem forklarer at det er et mål å sette diagnose allerede i andre eller tredje trinn slik at alle tiltak er på plass i fjerde trinn når læringsmengden øker med flere fag og mye lesing.

– Når lese- og skrivevansker ikke oppdages eller følges opp tidlig i utdanningsløpet vil elevene oppleve at de faller bakpå i alle fag, ikke bare språkfag. Det er helt unødvendig, og en belastning for barna det gjelder. Derfor er det viktig at foreldre kjenner til tegnene på dysleksi, sier hun.

Kjennetegn på dysleksi

Allerede i barnehagen kan barn med dysleksi ha vanskeligheter med sen språkutvikling, uttale og artikulasjon. De har også ofte et dårlig ordforråd og språkforståelse, samt vanskeligheter med rim. De vil vise liten interesse for å lære bokstaver. På skolen sliter de med å automatisere forholdet mellom bokstaver og lyd og har problemer med å lese et ord lyd for lyd. Dette kalles fonologisk lesing.

– De kjenner ikke igjen de mest vanlige ordene vi bruker i dagligtalen når de leser som «jeg», «er», «med», «og», «det», og så videre. I tillegg kan de blande små og store bokstaver midt i et ord når de skriver, sier hun.

Om du som forelder oppdager tegnene på dysleksi allerede i barnehagen råder hun til å be om hjelp fra barnehagen. Mye kan gjøres for å stimulere barnet riktig.

– Det er viktig at barnet eksponeres for språk. Les for barnet og snakk om ordene og bokstavene. Om foreldrene også har dysleksi, noe som kan være tilfelle siden det er arvelig, så bruk lydbøker. Snakk om språk hjemme og skap bevissthet hos barnet, råder hun.

En vedvarende vanske

Solem påpeker at dyslektikere kan bli gode lesere, men at det er en vedvarende vanske, som de lever med hele livet. Det er derfor sannsynlig at de alltid vil slite med skrivefeil.

  Elevene trenger datahjelpemidler, egen pc på skolen, og det er viktig at de får kompensere for vanskene sine med lydbøker. Dette har de krav på i alle fag. Det finnes også skriveprogrammer som er utviklet spesielt for de med dysleksi. Det er et svært godt alternativ. Datahjelpemidler dekkes av NAV, mens øvrige pedagogiske tiltak, som for eksempel lydbøker, er skolen sitt ansvar. Skolene har et såkalt «restansvar» for de produktene som NAV ikke støtter, men som er nødvendige for opplæringen, sier hun.

– Dysleksi er ikke et problem med forståelse, det er et problem med selve lesingen – eller det man kaller avkodingen. Barna vil derfor forstå innholdet mye bedre når de får det opplest enn når de må lese det selv, påpeker hun.

Hvis du mistenker at barnet ditt har lese- og skrivevansker må du snakke med skolen, og be om en henvisning til PPT. Det er de som kan utrede for dysleksi. Vær oppmerksom på at du kan kreve en slik utredning. Ofte har skolen spesialpedagogisk kompetanse og starter med noen innledende tester. Noen skoler har også kompetanse til å utrede for dysleksi.

– Vi hører ofte at PPT eller skole vil vente med testing på grunn av barnets modning. Det som er viktig er i alle tilfeller at man kommer i gang med tiltak – uavhengig av diagnose. Men diagnosen bør foreligge i løpet av 3. klasse, og jeg vil råde foreldre til å stille krav. Husk at det er et mye større problem i Norge at vi kommer i gang for seint, enn at vi starter for tidlig.

Fakta om dysleksi:

  • Vær bevisst på barnets språkutvikling allerede i barnehagen. Sliter det med uttale, dårlig ordforråd og språkforståelse? Be om hjelp hos barnehageledelsen ved tidlige tegn på dysleksi.
  • Barn som sliter med å forstå forholdet mellom bokstaver og lyd, samt å lese lyd for lyd i et ord kan ha dysleksi. Andre tegn er at de ikke kjenner igjen de mest vanlige ordene vi bruker i dagligtalen når de leser som «jeg», «er», «med», «og», «det», og så videre. I tillegg kan de blande små og store bokstaver midt i et ord.
  • Som forelder kan du hjelpe barnet ved å eksponere det for språk via lesing eller lydbøker. Snakk om språk hjemme, skap bevissthet.
  • Barn har rettigheter ved lese- og skrivevansker, så vær tidlig ute med å koble inn skole og PPT. Diagnosen bør være på plass innen tredje trinn slik at tiltak kan settes inn før læringstrykket øker i fjerde trinn.
  • Barn har krav på hjelpemidler som pc, dataprogrammer og lydbøker. Senere i utdanningsløpet har de også rett til tilpasninger ved eksamen.
  • Forvaltningsloven har regler om offentlig ansattes veiledningsplikt, Fvl § 11 om veiledningsplikt.