Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Ungdom og stress: Psykolog Gaute Godager gir råd

Har du en stresset ungdom i hus? Her er rådene.

Psykolog Gaute Godager
Psykolog Gaute Godager er Plusstids spaltist og gir her råd om om ungdom og stress. Foto: Kristin Svorte

Det er uten tvil sant når noen forteller at det på mange måter er vanskeligere å være ung i dag, enn for en generasjon siden. Kravene mange ungdommer legger på seg selv i forhold til skoleprestasjon, ivaretakelse av vennskap og eget utseende kan være fullstendig utmattende.

Det å stresse fordi de ønsker å se bra ut, spise sunt, ta vare på seg selv, gjøre det godt på skolen, ha et stort sosialt nettverk, reagere riktig og raskt nok på innlegg på sosiale medier, påvirker deres stressnivå. Det er verre å være normal og gjennomsnittlig i dag, eller Gud forby, under snittet, enn noensinne. Disse kravene merker mange – særlig jenter (men også noen gutter). De blir stresset, reagerer med selvfordømmelse og disiplin på alle områder. Det blir også pyntet på og så presentert på Snap eller Insta, som igjen fordrer riktige reaksjoner fra alle andre. Skoledagen blir lenger og tiden i skolegården blir en heldøgnsaktivitet med sosiale medier.

Gutter kan oftere reagere med overgivelse og manglende engasjement når jentene girer seg opp. (Ja, jeg vet dette er tullete og super-forenklet, men det er en trend som er tydelig for mange som jobber med ungdom). Istedenfor gjennomsnittlig deltakelse kan noen velge å ta steget helt ut av «kjøret» og «konkurransen» om den gode utdanningen. Det blir mer dataspill, fotball og fritidsfokus enn skolefokus. Det er som om samfunnet polariser.

Jordan Green Clean Kids

Miljøvennlig tannbørste i barnestørrelse! Passer perfekt for barn i alderen 5-10 år.

Les mer

Stress påvirker hjernen

Uansett påvirker kravene oss. Stress er et fenomen hvor kroppen går inn i en fysisk omstilling på grunn av en ytre eller indre trussel. Du får en blanding av en kamp- og flukt reaksjon på «faren», men står i det og bruker omstillingen til å lene deg inn, konsentrere deg og prestere. Det skilles ut en mengde stresshormoner når du er i denne blandingen av kamp, mestring og flukt. I utgangspunktet er det ikke farlig. Allikevel vet vi at det påvirker hjernen negativt over tid. Klarer du å stresse ned, vil hjernen kunne reparere mye.

Dersom du ikke får til mestringsfølelse når du stresser, kan hjernen slå av en bryter og gå fra å være i beredskap til å bli overgitt av faren. Kroppen din kjennes tung, nedtrykket og du forsøker å ikke ta inn selve faren – som om det å sitte stille og vente gjør at båten ikke synker. Det oppleves ikke noen mestring, men en avmakt.

Råd til foreldre:

  1.  Avklar med med deg selv og eventuelt med din med-forelder hva som virkelig er viktigst. Tenk at du kan bare gi ditt barn en eneste verdi, hvilken vil det være? Er det toppnivå når det gjelder skoleprestasjoner? Er det virkelig å bli fotballproff?
  2.  Når du vet hva som er viktigst, snakk høyt om egne feil og mangler. Snakk også om eget stress og din usikkerhet. Del det du opplever som utfordrende og forklar hvordan du tåler dette. Forklar hvordan du blir glad i mennesker som er sårbare og feilbare. Forklar hvordan du liker best det gjennomsnittelige.
  3. Klarer du ikke det, gå tilbake til punkt 1.
  4. Er datteren din veldig stresset, veldig presterende, blir engstelig av å ikke gjøre alt rett, følge alle regler – skulk en dag sammen med henne. Bryt reglene, kos dere, snakk om følelsene av uro og usikkerhet som kommer og vær glad i dem – disse følelsene forteller deg hva som er viktig. Tål den og nyt dagen litt.
  5. Føler du dette er helt uansvarlig råd til foreldrene til en jente som lider av stress, gå tilbake til punkt 1.
  6. Prøv å lytte til følelsene med mer interesse og mindre kontroll. Følelsen av å være trøtt, sliten, lei er viktige følelser. Det betyr, at ungdommen bør kutte ned på noe. Å hjelpe barna dine til å gjøre det samme gjør du ved å snakke litt høyt om det som kommer opp inne i deg. Du trenger ikke å gjøre det hele tiden, men kanskje en gang i uka?
  7. Særlig om du er pappa og leser dette, snakk med sønnen din om hva du føler. Ikke snakk med ham om hva du tenker han føler, snakk om hva du føler. Du trenger ikke å ha «kleine» utspørringer, men tål litt «klein monolog». Det er helt greit å si, «når jeg er sint tar jeg meg en joggetur, det hjelper meg». Snakk særlig om negative følelser og hvordan du som forelder takler dem.
  8. Snakk høyt om krav og stress som en slitsom, krevende del av livet det hadde vært godt å slippe å ha hele tiden. Snakk om at verdien med livet kanskje er å leve fritt, åpent og uten krav. Snakk om at det er bra for verden om vi alle godtok mindre penger, mindre forbruk og heller fulgte hjertet vårt. Vær litt sint på alle kravene. Det er lov.
  9. Reguler stress-piskerne hardere, hvis du ser at ungdommen lider. Her tenker jeg særlig på skjerm i alle former. Skjermtid til klokken 20 har aldri skadet noen. Husk at i «gamle dager» slapp ungdom unna skolegården når de gikk hjem for dagen.
  10. Hvis du har et barn eller ungdom som virker ha gitt opp, reduser de faktiske kravene men legg press i de som er igjen. Det vil si, dersom ungdommen ikke gjør noen lekser fordi det er for mye stress, godta en reduksjon i hva som skal gjøres i en diskusjon med skolen, men legg god og varm interesse i det som er igjen. Mestring må oppnås for å klare å øke aktivitetsnivået.

Konklusjonen er kanskje at selv om stress er en naturlig og sunn reaksjon på utfordringer i livet vårt, har ingen godt av å være det hele tiden. Legg lista ned, lytt til andre behov en prestasjon – i ditt liv og i ditt barns.